Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Krenket av klapping

Jeg har alltid vært stolt av å jobbe på sykehuset, og de siste ukene har stoltheten blitt enda større. Samholdet og samarbeidet har overskygget mye av det som har vært krevende og slitsomt. Da er det leit å se at enkelte lett lar seg krenke på vegne av egen profesjon.

Publisert: 2020-05-30 — 05.06

Lars Kittilsen

JOBBHELSE-KOMMENTAREN: Lars Kittilsen, kommunikasjonssjef ved Sykehuset Telemark

DET ER IMPONERENDE hva ansatte ved norske sykehus kan få til når det virkelig gjelder. Da koronaviruset kom til Norge, endret vi driftsmodeller, prosedyrer og bygde om akuttmottak på rekordtid. Vi innførte videoløsninger for å behandle pasienter på en best mulig måte, og vi fant nye og effektive måter å gjennomføre møter på.

I en normal situasjon ville dette ha tatt flere måneder og år.

VILJEN – OG KREATIVITETEN. Vi har samarbeidet om å finne løsninger, både internt på sykehusene og mellom sykehusene. Samhandlingen mellom sykehusene og kommunene har blitt bedre, og det har jevnt over vært god kommunikasjon mellom helseforetak, regionale helseforetak, departementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Det har vært inspirerende å oppleve løsningsviljen og kreativiteten blant ansatte på sykehusene. Profesjonsgrenser har blitt visket ut og silotenking har forsvunnet. Yrkesgrupper som aldri før hadde snakket sammen, har arbeidet i tospann døgnet rundt. Vi har blitt bedre kjent med hverandre og fått større respekt for hverandres roller og oppgaver. Vi har vært på samme lag og hatt de samme målene. Vi rustet oss for å håndtere de verste scenarioene.

Kan vi ikke ta imot ros i beste mening? Må vi la oss provosere av mennesker som ønsker oss alt godt og som prøver å vise sin takknemlighet?

DUGNADEN. Ordet «dugnad» ble raskt tatt i bruk av statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie – og flere andre. Begrepet har en positiv klang i Norge, og de fleste skjønte hva som lå i ordvalget: Her måtte alle bidra på sin måte og ut ifra sitt ståsted. Det var behov for kollektiv innsats. For noen handlet innsatsen om å gjøre minst mulig. For andre handlet innsatsen om å gjøre mer.

Det er ingen som har ment at ansatte på sykehusene skulle jobbe gratis. Likevel valgte noen å angripe dugnadsordet og trekke fram lønnsnivå og «underbetalt kompetanse». Timingen for disse utspillene skapte murring både blant ansatte i samme yrkesgruppe og blant kolleger med andre jobber. Var dette tiden for å fremheve egen profesjon, lønn og betingelser?

APPLAUSEN. Ansatte i alle yrkesgrupper har arbeidet alt de kan for å unngå «italienske tilstander», og den unike mobiliseringen på sykehusene har motivert flere til å bidra. Studenter og pensjonister meldte seg til tjeneste, ansatte i andre bransjer ville bistå, og det var mange som kom med utstyr, gaver og donasjoner.

Andre ville uttrykke sin støtte ved å hylle helsepersonell på sosiale medier. Både i Norge og i andre land var det mange som viste sin takknemlighet ved å klappe. Folk strømmet til vinduer og balkonger og applauderte én gang i døgnet. Denne markeringen ble satt stor pris på av de fleste, men også her var det enkelte som benyttet muligheten til å fortelle at «vi fortjener noe mer».

PROFESJONSKAMPEN. Flere av dem som ga honnør til sykehusansatte, hadde selv blitt permittert eller mistet fast inntekt. Svært mange hadde grunn til å være bekymret for egen økonomi og fremtid. Mon tro hva de tenkte da noen med sikker jobb benyttet den mest kaotiske tiden etter krigen til profesjonskamp?

Det er ikke alltid like lett å komme med heder og ros, og i hvert fall ikke hvis ordene kan misforstås og «utnyttes». Flere pasienter og pårørende har opplevd dette de siste ukene. Noen har ønsket å takke for god behandling og strålende innsats, men så har de på ulykkelig vis klart å bruke ord de aldri burde brukt.

KRENKELSEN. Enkelte har kalt ansatte i hvitt for «engler», mens andre har betegnet sykehusansatte for «helter». Det bør de være varsomme med, og kanskje er det på tide at noen snart utgir en ordliste over begreper som aldri må benyttes når ansatte skal få skryt for god pleie og omsorg? Noen blir så fornærmet av «engler» og «helter» at selv pasientene fortjener tilsvar.

De fleste vet selvsagt at ansatte er mer enn «engler» og «helter», og at det ikke bare er under koronapandemien at de gjør en fantastisk jobb. Ansatte har stått på tidligere, og de kommer også til å gjøre det etter denne krisen.

Men kan vi ikke ta imot ros i beste mening? Må vi la oss provosere av mennesker som ønsker oss alt godt og som prøver å vise sin takknemlighet?

STOLTHETEN. Hvis det alltid er noen som tolker ord og setninger i verste mening, risikerer vi snart at folk ikke tør å si noe pent om ansatte i helsetjenesten. Ansatte på sykehus har ofte ment at det for mye klaging og negativitet i befolkningen. Da er det trist å oppleve at noen lar seg irritere og la seg krenke når vi oversvømmes med hyggelige meldinger og positivitet.

Det kommer en tid etter dette hvor vi skal oppsummere og evaluere. Det kommer også en tid for lønnsoppgjør og andre oppgjør. Men så lenge folk klapper, må det også være lov til å få være stolt.

Dagens Medisin 09/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Øyvind Hesselberg 31.05.2020 08.11.03

    Spesialrådgiver

    Hva er kilden(e) til dette utsagnet? Dette var ukjent for meg. "Ansatte på sykehus har ofte ment at det for mye klaging og negativitet i befolkningen. "

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!