Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

TOLKNINGSTRØBBEL: Brystimplantater kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre en mammografi og også mer krevende å tolke bildene, ifølge den nye studien. Foto: ThinkstockPhotos

Foto: Colourbox

Kvinner med brystimplantater får sjeldnere påvist brystkreft

– Men svulstene hos kvinnene med implantater er større og mer avanserte enn hos dem uten. Det bør kvinnene informeres om, mener Emma Caroline Bekkelund Sondén, LIS i patologi.

Publisert: 2020-04-24 — 06.00

 

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge og i 2018 fikk 3568 kvinner diagnostisert sykdommen.

LIS i patologi, Emma Caroline Bekkelund Sondén, satt på jobb ved avdeling for patologi ved OUS og fant avanserte tilfeller av brystkreft hos pasienter med brystimplantater. Hun ønsket å finne ut om dette var tilfeldig eller ikke.

Lavere risiko, større svulster
I studien, som nylig er publisert i Tidsskriftet, ble det avdekket at blant kvinnene som deltok i Mammografiprogrammet, hadde dem med implantat 30 prosent lavere risiko for å få påvist brystkreft enn dem uten. Men svulstene som ble påvist hos pasienter med implantater var større og det var oftere spredning på diagnosetidspunktet. 

LIS-lege Emma Caroline Bekkelund Sondén. Foto: Privat

Statistiker Sofie Sebuødegård i Kreftregisteret, plastikkirurg og dr.med. Christian Korvald, patolog og dr.med. Jon Lømo, kirurg og professor Ellen Schlichting og radiolog Siri Helene Bertelsen Brandal ved OUS har også bidratt i studien.  Solveig Hofvind, professor ved OsloMet og leder av Mammografiscreeningprogrammet har ledet studien.

– Implantat gjør det vanskeligere å utføre en mammografi og også mer krevende å tyde bildene, sier Sondén til Dagens Medisin.

Hun håper funnene vi bidra til økt oppmerksomhet og kunnskap, både blant helsepersonell og kvinnene selv. 

En økende trend
Antallet kvinner med kosmetiske brystimplantater har økt de siste tiårene i Norge. Det finnes ikke nøyaktige tall på hvor mange norske kvinner som har brystimplantater da det ikke finnes noe nasjonalt register over kosmetisk-kirurgiske prosedyrer. Men en norsk rapport utført av Statens helsetilsyn fra 2004 viste at åtte prosent av norske kvinner i alderen 22–55 år hadde fått utført en kosmetisk operasjon og at cirka halvparten av disse var brystoperasjoner.

– Trenden med brystimplantater er økende, og en av 11 norske kvinner vil få brystkreft en eller annen gang i løpet av livet. Dermed er dette er en problemstilling som bare vil øke fremover.

Mer og bedre informasjon
– Vi mener at dem som legger inn proteser bør informere kvinner som vurderer brystimplantat om at det kan bli mer krevende å avdekke forstadier og tidlige stadier av brystkreft med implantater. I tillegg må kvinnene selv bli oppfordret til å gjøre flere og nøyere egenundersøkelser og informeres om muligheten til å kunne bekoste undersøkelser på egenhånd, sier Sondén. 

– Vårt inntrykk er at plastikkirurger informerer sine pasienter godt om kapseldannelse og andre symptomer på problemer med brystprotesen. Videre oppfordres det til at man også informerer om forandringer man bør være oppmerksom på som kan være tegn på kreft, for eksempel inndratt brystvorte, brystsekresjon og selvfølgelig kuler i bryst eller armhule, legger hun til.

Anbefaler tilleggsundersøkelse
Sondén og medforfatterne har identifisert 785.706 kvinner som deltok i Mammografiprogrammet i perioden 1996- 2016. 10.086 av dem opplyste at de hadde implantat.

Deres funn viser at insidensrateratio for brystkreft var 30 prosent lavere for kvinner med implantat enn for kvinner uten. Kvinner med implantat som fikk påvist brystkreft hadde svulster med større diameter enn kvinner uten, og flere hadde spredning til lymfeknuter i armhulen.

– Kvinner med implantater bør vurdere å ta ultralyd og eventuelt MR i tillegg til mammografi. Verken den ene eller den andre undersøkelsen er tilstrekkelig alene. En ultralyd eller MR vil for eksempel ikke avdekke forstadier til kreft, mens påvisning av svulster ved mammografi krever god billedkvalitet og oversikt over hele brystet og opp til armhulen, noe som er vanskelig hos kvinner med implantater, redegjør Sondén.

Resultatene som legges fram i studien fra Ahus og OUS, som inkluderer kvinner fra hele landet, samsvarer med funn i internasjonale studier, men er den første av sitt slag i Norge.

Ingen påvist sammenheng
En metaanalyse i BMJ fra 2013 viser at kvinner med implantat oftere fikk påvist ikke-lokalisert sykdom og at de hadde høyere brystkreftspesifikk dødelighet enn kvinner uten implantat.

Sondén understreker imidlertid at denne studien ikke har undersøkt og analysert en mulig sammenheng mellom implantater og brystkreft.

Fakta

• I en rapport fra Helsetilsynet angis det at brystforstørrelse utgjorde 31 % av kosmetiske inngrep i 2003, og det vises til en årlig økning på om lag 5 % i perioden 2000–03

• Statistisk sentralbyrå angir at antall private aktører i Norge som utførte kosmetisk kirurgi, har økt med om lag 50 % i perioden 2003–11

– Vi har ingen holdepunkt for å tro at implantater øker risikoen for å utvikle brystkreft, snarere tvert imot. Kvinner som velger implantat har statistisk sett lavere BMI, får tidligere barn og bruker mindre hormoner i overgangsalderen. Alt dette er faktorer som vi vet reduserer risikoen for å utvikle brystkreft, sier hun. 

Men forklarer videre at man vet er at brystimplantater øker risikoen signifikant for den sjeldne sykdommen ALCL (Anaplastic Large Cell Lymphoma); en sjelden form for lymfekreft.

Mørketall
Mammografiprogrammet startet i 1996 og ble landsdekkende i 2005. Men det er bare kvinner i alderen 50–69 år som blir tilbudt deltakelse i programmet annethvert år. LIS-legen erkjenner at det lave antallet kvinner med implantat representerer en begrensning ved studien.

– Vår studie inkluderte kun kvinner som hadde møtt til screening i Mammografiprogrammet, og vi vet lite om hvor stor andel av de med implantat som ikke møtte til screening, erkjenner hun. 

Forfatterne antar at kvinner med implantat kan tenkes å oppsøke lege senere ved symptomer eller forandringer i brystene enn kvinner uten implantat, fordi tegnene kan mistolkes og bagatelliseres til å være implantatrelaterte.

– At kvinner med implantat unngår mammografi fordi de tror det er uegnet eller de er redde for å skade implantatet, kan også føre til en seleksjon av studiepopulasjonen, sier hun, men forsikrer: 

– En mammografiundersøkelse vil ikke skade implantatet. Og det er viktig at kvinner med implantater møter opp til screening. 

Ingen opplyste interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!