Den farlige ensomheten

Samfunnet er snudd på hodet. Pandemien styrer alt. Handlefriheten er byttet ut med koronaregler. Livet i isolasjon er vanskelig – og hjelpen er for langt unna for mange.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Marit Figenschou

Kronikk: Marit Figenschou, statsviter, foredragsholder, forfatter og revmatiker i Oslo

DEN 12. MARS ble alt endret. Krisen la seg som en klam hånd over nasjonen. Ute ble det stille og gatene tomme for folk. Innenfor husets fire vegger er det både barnehage, skole og arbeidsliv.

I alt kaoset er vi likevel heldige og mange kan misunne oss; Norge har penger.

TRYGGHET I UTRYGGHETEN. Arbeidsledigheten og permitteringer har rammet mange, konkursene øker og alle er vi berørte. Nav registrerer stadig nye arbeidsledige og kurven over antallet ledige har aldri vært brattere. Krisehjelp deles ut til bedriftene, milliardene trilles ut i rekordfart for å forhindre kollaps og totalt sammenbrudd: Teknologiske løsninger muliggjør hjemmekontor og undervisning. Penger på bok, Nav, ekspertise og handlekraftige politikere sikrer en viss trygghet i utryggheten.

Fra et hjørne i verden ser vi flyktningleirene med tusenvis av mennesker innesperret uten smittevernutstyr, munnbind, Antibac, såpe og vann. Helseeksperter og forskere gjør det de kan. Verdens lykkeligste og rikeste land – med en himmelsk kjøpekraft og eventyrlig frihet – er satt på prøve.

Lojalt følger vi påbudene og forbudene. I uker har vi levd i en unntakstilstand – for å redde liv. Tiltakene virker, men dramaet har en annen side. Usikkerheten og stressnivået er skyhøyt blant folk. Det er også svært farlig.

DRAMATISK FOR ALLE. Begrepsbruken fra ekspertene understreker alvoret. Hyttefolk har blitt truet med politiet – og Forsvaret. Det er krig, Blücher er på vei inn fjorden og mange av oss skal dø. Hverdagene er brått endret til trusler om bøter, fengsler, politi og militær inngripen. Pekefingeren løftes stadig oftere, moralismen vokser – og det har blitt hverdagslig å bli irettesatt av kjente og ukjente.

– Dette var ikke et forsøk på statskupp, sa Erna Solberg da ny koronalov skulle innføres.

Koronaviruset har satt livet til oss alle på prøve og utryggheten har vært stor

Statskupp? Vi hamstrer mer dopapir og enda mer mat. Mobiltelefonen overvåkes og rapporterer hvor vi befinner oss. I hus og heim sitter en befolkning uten kriseerfaring og følger dramaet: Covid-19-sendinger minutt for minutt. 38 prosent av oss bor alene.

MED SJOKK OG VANTRO. Livsviktige spørsmål kverner: Hva med jobben? Hvordan blir økonomien – og hva skal skje?

I redsel for å overbelaste helsevesenet går vi ikke til legen, vi ringer ikke 113 og vi avlyser timene på sykehus. Med sjokk og vantro ser vi at livsverk og jobber blir revet bort. Fremtiden er usikker: Viruset kan være overalt, på emballasje, handtaket i oppgangen og handlekorga i butikken. Kommer noen for nær, vekker det ubehag. Joggere blir spyttet på og det er for mange på tur i samme område.

MENTAL SMERTE. SARS-CoV-2 har satt livet til oss alle på prøve og utryggheten er svært stor. De aller fleste har sosiale nettverk og ressurser til å komme godt gjennom krisen. De som fra før sliter med utrygghet, angst og ensomhet, sliter enda mer nå.

Psykolog og professor Tilmann von Soest ved Universitetet i Oslo fastslår dette: «Ut fra vår evolusjonshistorie har det vært ekstremt viktig for oss å være en del av en gruppe, ellers hadde vi aldri overlevd. Det ligger derfor i menneskenaturen at vi er avhengig av en sterk sosial kontakt til andre personer. Når vi har en følelse av å bli ekskludert, opplever kroppen det som et faresignal. Vi blir stresset. Og langvarig stress kan føre til kroniske sykdommer. Ensomhet er som en mental smerte»

UTFORDRENDE ISOLASJON. I familiene er det utfordrende å forholde seg til hverandre, så tett og over så lang tid.

Konfliktene øker og barn vil lide mer, ifølge generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse. Hun viser til forskning på fengselsinnsatte som viser at isolasjon kan føre til flere negative konsekvenser grunnet mangel på aktivitet. Det kan være problemer med søvn, mangel på matlyst, tankekjør, og i verste fall utvikling av eller forverring av psykiske lidelser. Psykiske plager som har eksistert fra før, kan forsterkes.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har forfattet bøkene «Til Sydpolen. Ingen bragd» og «Omstart», og hun driver helsebloggen heltsykt.no

KORRIGERING: Denne kronikken omfattet opprinnelig et avsnitt med kritikk om at psykologtjenesten holder stengt, noe som ifølge psykologforeningen.no er en misforståelse: Psykologkontorer har hatt redusert aktivitet når det gjelder fysisk oppmøte, men pasienter har blitt tilbudt telefon/videokonsultasjon.
Oppdatert 20.04.2020 kl. 05:22.

Powered by Labrador CMS