Hva sier pasienten gjennom larmen av Covid-19?

Fremover blir det stadig viktigere å intensivere informasjonen og øke kunnskapsbasen om betydningen av lokal, brukerorientert og ansvarlig innovasjon innen e-helse.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Elin M. Oftedal

Kronikk: Elin M. Oftedal, forsker ved Handelshøgskolen UiT, Norges Arktiske Universitet

Tatiana Aleksandrova Iakovleva, forsker ved Handelshøgskolen, Universitetet i Stavanger (UiS)


Marit Hagland
, prosjektleder for Norwegian Smart Care Lab

Tatiana Aleksandrova Iakovleva


KORONAPANDEMIEN HAR
truffet oss som en tsunami som vil medføre varige endringer i samfunnet vårt.

Det har vært vanskelig for oss nordmenn å forstå at viruset kunne trenge inn i vår lykkeboble og spre seg med like stor fart som i resten av Europa.

Dette har vært en helt ny situasjon for alle – og folk har innrettet seg så godt de har kunnet.


FRYKT OG FORTVILELSE.
Enkelt har det ikke vært: Fortvilelse og frykt etablerer seg hos dem som møter en stengt sykehusdør. Mange har opplevd å ikke komme gjennom på telefonen til sykehusene, og de blir bedt om ikke å møte opp personlig. En frykt er også at legene blir smittet av viruset. En lege har ansvar for flere tusen pasienter. Mister vi én ressurs med denne kompetansen, blir kapasiteten ytterlige svekket.

Mange føler seg hjelpeløse mens de venter på at regjeringen og helsemyndighetene skal signalisere hva vi bør gjøre i denne situasjonen.

Vi har imidlertid alle et ansvar for vår fremtid. Sammen kan vi finne bedre løsninger for å kjempe mot coronaviruset. Vi påstår at digitaliseringen som foregår, gir pasientene en mer betydningsfull rolle – og som kan påvirke utviklingen av nye tjenester og produkter.

BRUKERROLLENE. Funnene fra et fireårig internasjonalt forskningsprosjekt med det treffende navnet «Digitalize or Die» tyder på at brukerrollen endres når vi digitaliserer helserelaterte tjenester og produkter. I prosjektet fant vi tre forskjellige pasient- eller brukerroller:

  • Den informerte pasienten observerer symptomene sine, googler og leser om sykdommen på nettet eller slår opp i bøker. Wasim Zahid, lege fra tv –programmet «Hva feiler det deg», refererer til den «googlende pasienten» som kan være til stor nytte for leger ved å søke etter informasjon som fastlegen kanskje ikke har kapasitet til.
  • Den involverte pasienten spiller en aktiv rolle i sin egen behandling. Denne pasienten gjør selv enkle oppgaver i egen behandling, som for eksempel diabetespasienten som måler eget blodsukker.

I Danmark har de blant annet gjort klart Covid-19-tester som pasienter kan utføre selv, og deretter laste opp informasjonen på et nettsted. Dette gjør at helsepersonell kan følge opp pasienten digitalt, selv om lege og pasient ikke er fysisk på samme sted.

  • Den innovative pasienten har egne ideer basert på dyp forståelse av helseproblematikken og utvikler egne hjelpemidler.

TEKNOLOGISKE BRUKERBIDRAG. Det er påvist at flere som er rammet av sykdom, utvikler egne løsninger for å håndtere sykdommen. Flere nyetablerte bedrifter i Norge kommer nettopp fra innovative brukere. Pasienter har utviklet alt fra enkle hjelpemidler som dusjbeskyttelse for kirurgisår, til avanserte proteser og utstyr til hjerteoperasjoner som har reddet liv.

Det er ikke kun pasienter som utvikler ideer, men også deres pårørende samt ansatte som jobber med disse pasientene. Et eksempel fra koronakrisen er legen som gjorde det mulig å bruke en respirator på fire pasienter ved hjelp av enkle mekanismer.

Det er viktig for helsesektoren å ta innover seg at pasienter både kan og vil bidra i en aktiv oppfølging av sin egen helse. Krisen har avdekket et stort behov for teknologi som gjør det mulig å få helsetjenester digitalt. Ved digitale tjenester trenger verken helsetjenesten eller pasienten å møtes fysisk, og utsette seg for unødvendig smittefare.

EN STERKERE STEMME. Å intensivere informasjonen og øke kunnskapsbasen om betydningen av lokal, brukerorientert og ansvarlig innovasjon innen e-helse, vil bare bli viktigere fremover.

Fortvilelse og frykt etablerer seg hos dem som møter en stengt sykehusdør. Noen frykter også for at legene blir smittet av SARS-CoV-2-viruset.

Forfatterne av denne kronikken arbeider nå med forskingsprosjektet «Releasing the Voice of the User», der vi prøver å gå dypere inn i brukerrollen og forstå de ulike brukertypene bedre. Det er et tett samarbeid med Norwegian Smart Care Cluster; et bedriftsnettverk med 190 medlemmer. Norwegian Smart Care Lab er en del av nettverket. I laben utvikles metodikk for brukerinvolvering.

For å få aksept for disse nye teknologiene og for å integrere dem i vår hverdag, trenger vi et mentalt skifte. Dette tar tid og krever opplæring av ulike grupper - pasienter, helsepersonell og andre involverte.

INKLUDERING. Koronaviruset har kastet oss inn i en ny digital verden uten forberedelse. Vi må adoptere hjemmekontorer, fjernundervisning, skype- og zoom-møter – og digital helsebehandling – i hverdagen vår. Vi må benytte denne situasjonen til å få på plass insentiver for digital opplæring. I disse prosessene må vi inkludere brukere og akseptere deres nye roller – informerte, involverte og innovative.

Innovative nye teknologier kan være til stor hjelp for å bekjempe denne og nye pandemier. Med god digital teknologi, kan en bidra til samskaping med bruker samtidig som vi reduserer arbeidsbyrden på helsesektoren. Sammen kan vi øke helsevesenets kapasitet. La oss alle bidra til å tenke nytt og kreativt om hva vi ønsker av fremtidens helsetjeneste – pasientens helsetjeneste.

Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatterne opplyser ingen interessekonflikter. Norwegian Smart Care Cluster (NSCC) er en helseklynge i det nasjonale klyngeprogrammet. Klyngen har 190 medlemmer, hvor 170 er ulike bedrifter som arbeider med helsenæringen. NSCC tilbyr ulike tjenester til sine medlemmer med mål om å bygge norsk helseindustri.

Powered by Labrador CMS