Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ØKT BEVISSTHET: Det  hyppigst rapporterte tiltaket etter fastlegekursene er større bevissthet rundt bruk av blodprøvepakker.  Illustrasjonsfoto:  Vidar Sandnes
ØKT BEVISSTHET: Det hyppigst rapporterte tiltaket etter fastlegekursene er større bevissthet rundt bruk av blodprøvepakker. Illustrasjonsfoto: Vidar Sandnes

– Kloke valg treffer godt

Foreløpige tall viser at mer enn åtte av ti fastleger er helt eller delvis enige i at de har forbedringspotensial i egen praksis.  

Publisert: 2020-03-09 — 06.00

 

Legeforeningen lanserte «Gjør kloke valg» i september 2018, etter modell fra verdensomspennende kampanjen «Choosing Wisely», som setter søkelys på å unngå unødvendig diagnostikk og behandling, også kjent som overdiagnostikk og overbehandling.

Kampanjen ble lansert i samarbeid med de fagmedisinske foreningene og alle foreningene ble oppfordret til å gi kliniske anbefalinger til non-profit selskapet Senter for kvalitet i legekontor (SKIL), stiftet og eiet av Legeforeningen med underforeninger.

Gode tilbakemeldinger
- Foreløpige resultater tyder på at Legeforeningens kampanje Gjør kloke valg treffer fastlegene godt, sier Nicolas Øyane, spesialist i allmennmedisin og leder av Senter for kvalitet i legekontor (SKIL).

Han viser til tilbakemeldinger fra de 99 første fastlegene som har startet den ene av totalt fire kvalitetspakker fra SKIL.

Nicolas Øyane, leder av Senter for Kvalitet i Legekontor (SKIL)

Etter å ha gjennomført kvalitetspakken Gjør kloke valg, viser foreløpige resultater, som bygger på evalueringsskjema som legene leverer i løpet av gruppemøtene, at:

  • 69 prosent var helt enige og 28 prosent delvis enige i at Gjør kloke valg er relevant for norsk allmennpraksis.
  • 44 prosent var helt enige og 40 prosent delvis enige i at de har forbedringspotensial i egen praksis ut fra Gjør kloke valg-kampanjen.
  • 31 prosent var helt enige og 45 prosent delvis enige i at forbedringsmodellen er nyttig for generell kvalitetsforbedring av praksis

- Vi ser at det er selve kollegagruppemøtene som er den viktigste motivasjonsfaktoren til forbedring og 95 prosent var fornøyde med kollegadiskusjonen på møtet. Kunnskap og data er en viktig forutsetning, men er alene ikke nok til å sette i gang forbedringsprosessen, sammenfatter Øyane.

Økt bevissthet om unødvendige blodprøver
29 leger har fullført det andre av de tre gruppemøtene i Gjør kloke valg-pakken. Her beskriver legene eventuelle endringer i praksis siden det første møtet som ble holdt tre-fire måneder i forveien. Også her er resultatene lovende så langt:

  • 25 av de 29 kollegene har innført endringer i praksis
  • 24 av de 25 ønsker å fortsette med tiltakene uendret som standard del av praksis, mens én ønsker å fortsette med tiltaket med justeringer.

Når det gjelder hvilke tiltak som er gjort mellom første og andre møte, er det hyppigst rapporterte tiltaket større bevissthet rundt bruk av blodprøvepakker og å unngå unødvendige blodprøver, redegjør Øyane.

Tross et betydelig press på fastlegene de siste årene, ønsker mange likevel å delta på våre kvalitetspakker,
Nicolas Øyane

- Men det interessante med resultatene er at vi hittil har visst lite om faktiske effekter av kampanjen. Imidlertid kan det se ut som om kampanjen, sammen med vår metodikk, medfører positive endringer, legger han til.

Fire kvalitetspakker
Per nå er det laget fire ulike kvalitetspakker; Legemiddelgjennomgang, Antibiotikaforskrivning, Pasientforløp for sårbare pasienter og Gjør kloke valg. Hvert kurs har tre samlinger som går over cirka åtte måneder.

- Dette er for å sikre at deltakerne kan følge opp endringer i praksis, utveksle erfaringer underveis og dele de tiltakene som viser seg å ha effekt. Vi samler også inn dataene for å se hva som fungerer og sprer det videre til fremtidige, redegjør Øyane.

291 leger har fullført kvalitetspakken i Legemiddelgjennomgang, som er SKILs første tema. Resultatene herfra skal publiseres vitenskapelig i løpet av året, så Øyane vil ikke avsløre mer om det per nå, men berømmer den høye deltakelsen. 

- Tross et betydelig press på fastlegene de siste årene, ønsker mange likevel å delta på våre kvalitetspakker, berømmer han videre.

Kvalitetspakkene er organiserte som kliniske emnekurs og gir kurspoeng, noe som trolig også hjelper på motivasjonen.

Må føle eierskap
Det har ikke alltid vært like enkelt å implementere nasjonale faglige anbefalinger i norsk allmennpraksis. Derfor har SKIL laget et system, basert på gjennombruddsmodellen, for å gi legene tilgang til oppdatert kunnskap, samt forbedre kvaliteten i praksis.  

- Kursene leveres som kvalitetspakker bestående av tre kollegagruppemøter i løpet av åtte måneder. I forkant av møtene får deltakerne kunnskapsoppdatering via e-læringskurs. Målet er å motivere legene til kvalitetsarbeid og gi dem større eierskap til endringene som innføres.

I kollegagruppemøtene tar man utgangspunkt i faktiske data fra egen praksis, for eksempel når det gjelder henvisninger til røntgen, blodprøverekvisisjoner og annet, noe som legger grunnlag for diskusjoner om forbedringspunkter.

Øyane understreker imidlertid at dataene må tolkes med varsomhet og at man må se på variasjoner over tid for å få en best mulig oversikt over status.

- Med på kursene er også en veileder i kvalitetsforbedring som hjelper legene med å sette seg realistiske mål og følge opp kvalitetsarbeidet, legger han til.

Faggruppen bak SKILs kvalitetspakke i Gjør kloke valg har bestått av representanter fra flere fagmiljøer, inkludert NFA, Norsk forening for Medisinsk Biokjemi, Norsk Radiologisk forening, Bergen Kommune og Noklus.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!