«REKRUTTERINGSPAKKE»: Om litt er det ingen næringsdrivende leger i Vågan kommune. Alle vil bli fastlønnet av kommunen. – Nødvendig, mener kommuneoverlege Jan Håkon Juul. Foto: Privat

Kommunene punger ut med fastlønn for å redde legedekningen

Overgang til fastlønn ses nå av flere kommuner i nord som redningen for å sikre stabil legedekning. I Vågan kommune i Lofoten blir alle legene fastlønnet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.


I gjennomsnitt var 5,3 prosent av fastlegene i Norge fastlønnet i perioden 2012 til 2017, ifølge en rapport som Menon Economics utarbeidet i 2018.

– Vil stabilisere

I Nord-Norge har 15 prosent fastlønn og 28 prosent har fastlønn med bonus, viser Helse Nords egen rapport om fastlegesituasjonen i Norge, som kom i september.
Nylig ba et flertall i kommunestyret i Sortland i Vesterålen kommunedirektøren utrede fastlønn til de legene i Sortland som ønsker det. Forslaget kom fra Høyre – og ble støttet av Ap.

Men jeg skjønner kommunene godt, de har sørge for- ansvaret Nils Kristian Klev, Legeforeningen

Kommuneoverlegen i Sortland kommune, Mette Røkenes, sitter i kommunestyret for Arbeiderpartiet, og hun ga sin støtte til Høyres forslag.

– Yngre leger ønsker seg «syke barn»-dager og fastlønn. Vi støtter fra politikersiden Høyres forslag om å få en sikrere rekruttering og stabilisering, sier kommuneoverlegen, som understreker at hun også uttaler seg som politiker i denne saken.

– I utgangspunktet har vi seks fastlegehjemler på kommunal avtale – altså fastlønn – der alle utenom én er spesialist i allmennmedisin. Alle disse har vært her i mange år. Vi ser her at de som har nullavtale (per capita tilskuddet går til kommunen i sin helhet, journ.anm), er yngre leger som tar jobben i påvente av en annen jobb, ikke fordi de nødvendigvis ønsker å være fastleger.

– De siste årene har tolv leger som har hatt nullavtaler, sluttet, og vi ønsker å jobbe for en stabilisering av fastlegesituasjonen i Sortland, sier hun til Dagens Medisin.

Alle legene på fastlønn
Sortland kommune er ikke alene om å mene at fastlønn sikrer rekrutteringen.
Kommuneoverlege Jan Håkon Juul i Vågan i Lofoten forteller om en på legesiden stabil kommune, og om grepet de nå tar for at de skal holde seg der: Her vil alle legene om kort tid bli fastlønnet.

– Historisk sett har Vågan de siste tolv tretten årene har hatt stabil legedekning, forteller Juul.

– Og det er til tross for at de private legene ikke har hatt noen subsidier ut over det som er avtalt sentralt. Så har vi hatt et kommunalt legesenter, som er det største. I tillegg har vi en ubemannet legevakt, der legene har hjemmevakt. Vi er en av få kommuner av vår størrelse og mindre, som ikke har interkommunal legevakt med lavere vaktbelastning.

«Mot normalt»
– Så, det er egentlig mot normalt at vi er stabile, når for eksempel Vesterålen ikke greier det: De har en stor interkommunal legevakt og grei vaktordning. Så til tross for at vi er så stabile, velger vi dette tiltaket for å sikre stabiliteten: Alle de private fastlegene hos oss har søkt kommunen de siste årene om at kommunen skal overta legekontorene.

–  Når legene selv ønsker dette og jeg som leder anbefaler det, så har politikerne og kommunestyret bevilget penger til det. Jeg tror dette er den sikreste måten å beholde stabiliteten på.

Det er ti hjemler i kommunen: Fem er allerede overtatt av kommunen, og før året er omme vil ingen fastleger drive privat i kommunen mer.

– Mye dyrere

– Det er klart, det er mye dyrere. Kommunen bruker jo noen kroner fra før for å betale de private basistilskuddet. Og det koster helt klart mer å ha det fulle og hele personal- og lønnsansvaret for hjelpepersonellet, og for legene ikke minst – samt bygg og utstyr.

– Men så har mange kommuner igjen innleie av vikarer og stort gjennomtrekk, sier Juul. – Den sikreste måten å sikre at tilbudet er faglig bra for pasienten, er stabilitet. Og det viktigste kriteriet for at fastlegen skal oppdage alvorlig sykdom, er at de kjenner pasienten godt fra før.

– Jeg har ikke vært så opptatt av hva dette koster, men rådmannen er jo det, og kommunestyret, det er jo forståelig. Men vi ser hva som skjer rundt oss, særlig i Nord-Norge, og da er dette en rekrutteringspakke som kommer til å fungere. Vi har lyst ut to stillinger i høst og fått dem besatt med unge nyutdannede leger som er bosatt her, og som vi håper blir værende i mange år.

Ny hverdag

– Legeforeningen ønsker at legene skal være næringsdrivende?

– Da jeg selv var fastlege og ung doktor – og fastlønnet – var jeg på et kurs der Legeforeningen sa at det beste for legene var å være private. Da spurte jeg om hvem som tenker slik i Legeforeningen? Er det de som har fått sin praksis gratis på 1990-tallet, som nå har voksne barn og ikke har en kronisk sykdom?

– Man må tilpasse seg den nye hverdagen. Både kvinner og menn ønsker en mer forutsigbar hverdag, og de vil hente unger i barnehagen uten å føle at de taper enorme summer.

– Det er kommunen som må styre dette. Jeg vil tro, i alle fall i nord, at dette tvinger seg frem selv, sier Juul.

Legeforeningen: – Næringsmodellen gjelder

Allmennlegeforeningens leder Nils Kristian Klev sier foreningen mener næringsdrift fortsatt skal være hovedmodellen.

– Evalueringen av fastlegeordningen bekreftet at ordningen er betydelig underfinansiert. Det gjør at en fastlønnsavtale for mange nå oppleves gunstigere enn næringsdrift, sier Klev.

– KS har foretatt beregninger som viser at kommunene betaler opp mot én million kroner mer per år for å ha fastlege på fastlønn, og det sier mye om hvor underfinansiert ordningen for næringsdrift er. Men jeg skjønner kommunene godt, de har sørge for- ansvaret. Alternativet er ofte vikarløsninger som fort kan koste mer enn det dobbelte.

– Er dere kritiske til at kommunene inngår fastlønnsavtaler?

– Det viktigste er at de har en god dialog og at det ikke blir forskjellsbehandling mellom legene. Det handler om å finne effektive tiltak som kan sikre stabil legedekning og håndterbar arbeidsmengde, blant annet.

– Bør Legeforeningen nå tenke nytt rundt dette?

– Næringsmodellen må styrkes. I dag må stadig flere kommuner ut med store ekstrabeløp for å beholde og rekruttere – også i de mer sentrale strøkene. Vi hører nå om nye rekrutteringsutfordringer fra dag til dag. Det er umulig å finne en modell som dekker behovet i alle kommunene. Det må derfor være rom for lokale tilpasninger, sier Klev.

Powered by Labrador CMS