Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Riktig å bruke ressurser til psykiaterne i ACT-teamene

Vi mener at Assertive Community Treatment (ACT) er den beste tilnærmingen til målgruppen til ACT-teamene, og at ressursbruken til psykiaterne i disse teamene er riktig og viktig for å gi pasientene et helhetlig tjenestetilbud.

Rasoul Izadi

Kronikk: Rasoul Izadi, overlege, psykiater ved ACT-teamet i Moss, Vestby og indre Østfold
Ida Mørk Snopestad, seksjonsleder ved ACT-teamet i Moss, Vestby og indre Østfold

I ACT GJØR vi det som er nødvendig for å løse pasientens utfordringer der hvor pasienten befinner seg, uavhengig av stilling eller profesjon. Vi er bevisste på rollene våre, og den eneste begrensningen er naturligvis vår faglige kompetanse.

ACT-teamene er spesialistteam på en avgrenset målgruppe av pasienter med alvorlig psykisk lidelse innen schizofreni- eller bipolar affektiv lidelse med betydelig tilleggsproblematikk. Hovedkjennetegnet er at et tradisjonelt tjenestetilbud ikke har nådd disse menneskene (Aakerholt, 2013). De mangler det grunnleggende velferdsgodet det er å kunne leve et godt liv og være godt innlemmet i samfunnet de er en del av.

FØLGER MODELLEN. ACT-teamene yter både spesialisthelsetjenester og kommunale tjenester fra samme team, og fungerer som et halvannenlinjeteam. Teamet vårt var pilotteamet på ACT i Norge fra 2007, er i ordinær drift, har eksemplarisk modelltrofasthet til ACT-modellen og har de siste to årene utvidet opptaksområde til flere nærliggende kommuner.

Ida Mørk Snopestad

ACT-teamene har et lavt forholdstall mellom antall behandlere og antall pasienter, hvilket muliggjør stor grad av fleksibilitet i pasientbehandlingen og teamtilnærming til alle pasientene hele tiden. ACT-teamet vårt tilbyr et variert aktivitetstilbud med golf, svømming, ballidrett, kino-, friluft- og recoverygruppe. Teamet bistår pasientene med hverdagslige gjøremål som transport, handling, rydding, blodprøvetaking og bytte av bolig.

Psykiaterne i teamet deltar i alle disse aktivitetene på lik linje som øvrige teammedlemmer.

FORBEDRING. Det er nå 40 år med forskning på ACT-modellen. Evalueringen av ACT i Norge viste at to år etter inntak i ACT-team går det bedre med pasientene på mange områder. Flere pasienter har fått fast bopel, flere har stabil inntekt i form av uføretrygd og flere er i arbeidsrettede tiltak/utdanning. Rapporten viser en signifikant nedgang i andelen av pasienter med alvorlige depressive symptomer og selvmordsrisiko. Det har også vært en halvering i antallet oppholdsdøgn på tvang (Ruud & Landheim, 2014).

Medisin er et fagfelt som først og fremst skal bidra til å lindre menneskelig lidelse. Legens rolle har fra de tidligste tider vært å forholde seg til alle aspekter av menneskelig lidelse. Årsakene til psykiske lidelser er å finne i en komplisert samhandling mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

TETT OPPFØLGING. En psykisk lidelse utvikler seg ofte over tid og kan resultere i kriser når tiltak ikke settes inn i tide. Forekomsten og styrken på symptomer varierer og kan svinge fra tid til annen, en dynamisk prosess som ofte er påvirket av miljø og/eller behandling.

“Teamtilnærming med tett oppfølging er viktig for å sette inn riktige tiltak til rett tid”

Psykiateren skal kunne veksle fleksibelt mellom en biologisk, psykologisk og miljømessig forståelse overfor forskjellige pasienter, og i ulike stadier i et sykdomsforløp. Derfor er teamtilnærming med tett oppfølging viktig for å kunne sette inn riktige tiltak til rett tid.

I ACT jobber psykiaterne i et tverrfaglig team. I den kliniske hverdagen i ACT har psykiateren et overordnet ansvar for pasientene og den behandlingen som gis. Psykiateren har et overordnet ansvar for pasientenes somatiske status og medisinbruk, samt ansvar for gjennomføring av akutte vurderinger der det er påkrevd og å igangsette nytt tiltak der det vurderes nødvendig. Så vel ved frivillighet somt under tvungent vern.

INNBLIKK OG FORSTÅELSE. Alle i teamet deltar i daglige morgenmøter, hvor alle pasientene nevnes. Fokuset er flere faktorialt i kraft av tilstedeværelse av vernepleier, sykepleier, sosionom, lege, psykolog, arbeidsspesialist, russpesialist og brukerspesialist.

Alle pasienter har minst ett til to ukentlige treff, oftere ved behov. Konsultasjon med pasienter foregår primært hjemme hos pasienten. Dette betrakter vi som et stort privilegium og som gir oss et større innblikk i pasientens livssituasjon, sykdom og lidelsestrykk, og dermed en bredere forståelse av pasienten som et individ i sin helhet.

Vår tilstedeværelse der pasienten føler seg hjemme, med god kommunikasjon med pasienten, internt i teamet, pårørende, samarbeidspartner i både første og annenlinjetjeneste, er en forutsetning for å legge til rette for god pasientbehandling. Psykiaterne i ACT-teamet deler denne kjennskapen og samhandler med psykiaterne på sengepost når pasientene er innlagt.

RIKTIG RESSURSBRUK. Det har skjedd store og positive endringer i de psykiske helsetjenestene gjennom utvikling av nye arbeidsmåter, bedre tilgjengelighet og bedre kompetanse. Forskning viser at behandlingstilnærmingen til utsatte grupper i befolkningen må utvikles og tilpasses individuelt. Det innebærer blant annet at tjenestene må bli mer fleksible og oppsøkende.

Sammen med et godt forebyggende arbeid, lave terskler, samarbeid med pårørende og systematisk oppfølging ved psykisk sykdom, vil det være mulig å oppnå betydelige reduksjoner i omfang av kriser og akuttinnleggelser herunder tvangsinnleggelser (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017). Erfaringer fra ACT-team viser at dette er oppnåelig. Det innebærer at den samlede ressursbruken fremover må vurderes på bakgrunn av nye metoder, ny teknologi og nye arbeidsmåter.

Vi mener at ACT er den beste tilnærmingen til målgruppen til ACT-teamene, og at ressursbruken til psykiaterne i disse teamene er riktig og viktig for å gi pasientene et helhetlig tjenestetilbud.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Litteraturliste:
Helse- og omsorgsdepartementet (2017). Mestre hele livet. Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022).

Hentet fra: Ruud, Torleif & Landheim, Anne (2014). Utprøving av ACT-team i Norge. Hva viser resultatene? FOU-avdeling psykisk helsevern, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Aakerholt, Amund (2013). ACT-håndbok. Inkludert en beskrivelse av FACT-modellen: Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.

Dagens Medisin 01/02-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!