Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Bør fastlegene avlastes mer også i Norge?

Norske fastleger benytter i liten grad annet helsepersonell med høy utdanning innenfor sin praksis. Bør sykepleierne avlaste fastlegene mer også i Norge?

Publisert: 2020-01-23 — 11.19
Kjetil Telle

Kronikk: Kjetil Telle, fagdirektør for helsetjenesteforskning i Folkehelseinstituttet
Kjersti Eeg Skudal, seniorforsker, Folkehelseinstituttet
Olaf Holmboe, forsker, Folkehelseinstituttet

FASTLEGER I NORGE har svart på Commonwealth Fund sin spørreundersøkelse om hvordan allmennlegene vurderer helsetjenestesystemet i sitt land. Elleve land deltok, deriblant Sverige, Tyskland, Nederland og USA.

Norske fastleger oppgir at de har mange flere arbeidstimer per uke enn de hadde for ti år siden. Men sammenlignet med allmennleger i de andre landene i undersøkelsen, benytter de i liten grad annet helsepersonell med høy utdanning i sin praksis.

Når regjeringen i vår skal legge frem handlingsplanen for allmennlegetjenesten, bør det drøftes hvordan annet helsepersonell kan trekkes tettere inn i fastlegepraksisene også i Norge.

Kjersti Eeg Skudal

FINT Å VÆRE FASTLEGE I NORGE. Ingen andre land enn Sverige og USA har færre pasienter per uke enn de norske fastlegene. De norske fastlegene oppgir også at de kan bruke mer tid per pasient enn allmennlegene i de aller fleste andre landene. Fastlegene i Norge opplever sågar jobben som mindre stressende enn kolleger i utlandet, og over 90 prosent er ekstremt, svært eller moderat fornøyd med jobben som lege.

Selv når det kommer til arbeidstid per uke, står det ikke så ille til i Norge. De norske fastlegene oppgir å jobbe 49 timer per uke. Dette er mindre enn i for eksempel Tyskland (52), USA (51) og Nederland (50), men langt mer enn i Sverige (38).

ARBEIDSTIDEN ØKER. Likevel viser undersøkelsen at norske fastleger er mindre fornøyd med sin daglige arbeidsmengde enn snittet for de andre landene. Mens 54 prosent av de utenlandske allmennlegene oppgir å være ekstremt, svært eller moderat fornøyd med sin daglige arbeidsmengde, svarer bare 36 prosent av de norske fastlegene det samme.

Flere av hovedresultatene i årets undersøkelse er i tråd med tilsvarende undersøkelse i 2009. Også da fant man høyere jobbtilfredshet blant norske fastleger enn snittet i de andre landene.

Ett resultat er imidlertid ulikt: I 2009 var gjennomsnittlig arbeidstid blant norske fastleger på cirka 40 timer per uke, mot 49 timer i 2019. De andre landene har ikke hatt en tilsvarende økning. Da er det kanskje ikke så rart at norske fastleger ser utfordringer med sin daglige arbeidsmengde.

FÆRRE VELUTDANNEDE KOLLEGER. Til tross for den store arbeidsmengden viser undersøkelsen at norske fastleger i liten grad benytter helsepersonell med høy utdanning innenfor sin praksis. Hele 98 prosent av norske fastleger svarer at legesekretærer gir helsetjenester til pasientene, mot bare 44 prosent i andre land.

Bruken av helsepersonell med høyere utdanning derimot, slik som fysioterapeuter, psykologer og spesialistsykepleiere, er langt lavere i Norge enn i de andre landene. Sykepleiere er med og gir helsetjenester ved 66 prosent av allmennlegepraksisene i andre land, mens 50 prosent av fastlegene i Norge svarer det samme. I Sverige oppgir 99 prosent at sykepleier er inne i praksisen.

For psykologer er forskjellen enda større, med 16 prosent i Norge mot 96 prosent i Sverige – og med et snitt på 45 prosent i de øvrige landene. Norske fastleger oppgir knapt å ha ernæringsfysiolog eller farmasøyt inne i sin praksis (seks prosent), mot rundt en tredel i de andre landene.

AVLASTNING. Denne undersøkelsen bygger opp under primærhelsetjenestemeldingens (St. meld 26, 2014–15) påpeking av behovet for å vurdere mer bruk av primærhelseteam i Norge. Den faglige og teknologiske utviklingen, og pasientenes ønsker, har gjort at flere oppgaver flyttes fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Tilsvarende må oppgaver flyttes fra fastlegene til andre yrkesgrupper eller pasientene selv.

Legeressursene må brukes der de trengs mest. Kan finansieringsordningene utformes slik at også norske leger stimuleres til å trekke andre yrkesgrupper tettere inn i praksisen?

Legeressursene må brukes der de trengs mest, og annet helsepersonell bør overta oppgaver de kan utføre på en like god eller bedre måte enn legene.

MER UTPRØVING. I kjølvannet av primærhelsetjenestemeldingen pågår det forsøk med primærhelseteam med blant andre fastlege og sykepleier i flere kommuner. Slike forsøk er nødvendige for å finne ut hvordan fastlegeordningen kan organiseres for å tilpasses behovene til fremtidens pasienter. Men for å avlaste fastlegene og bruke legeressursene inn mot de pasientene som trenger det mest, bør vi også se på hvordan andre yrkesgrupper, som psykologer, farmasøyter og fysioterapeuter, bedre kan trekkes tettere inn i fastlegepraksisene også i Norge.

Å finne ut hvilke oppgaver som kan flyttes mellom yrkesgrupper, og hvordan arbeidet skal organiseres, er en svært viktig og vanskelig oppgave – når vi samtidig skal sikre kvalitet og kostnadseffektivitet i fremtidens helsetjenester i alle landets store og små kommuner. Mer samlokalisering er bare et første skritt.

Effektiv bruk av de samlede personellressursene må være et sentralt moment i handlingsplanen for allmennlegetjenesten som regjeringen legger frem senere i vår. Ett viktig spørsmål er: Kan finansieringsordningene utformes slik at legene stimuleres til å trekke andre yrkesgrupper tettere inn i fastlegepraksisen, også i Norge?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 01/02-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 31.01.2020 12.44.54

    Lege

    Har FHI snublet i sin egen «metode»? Forsker Heather Menzies Munthe-Kaas ved Folkehelseinstituttet (FHI) skriver om TRANSFER-metoden i tidsskriftet BMC Medical Research Methodology. FHI skal derfor ha utviklet en ny innretning for utarbeidelse av forskningsoversikter, som skal gjøre det enklere å vurdere om utenlandsk forskning er relevant for norske forhold. For utdypende kommentarer, se helt nederst.

  • Sven Richard Haugvik 31.01.2020 13.50.46

    Lege

    The TRANSFER Approach developed in three stages, and undertook an exercise to brainstorm transferability factors that may influence the transferability of a specific intervention to the Norwegian context. Mange gjennomgangsforfattere begynner først å vurdere indirekte relevans først etter at gjennomgangsfunnene er konkludert. En tidligere systematisk og transparent vurdering av overførbarhet er mer troverdig. Det er to hovedtilnærminger som skal tas opp vedrørende spm rel. til kontekst og relevans i primærstudier, noe som vanligvis er spesifisert i sammendraget. A) - å svare på interessenters spørsmål om overførbarhet. Dvs å synliggjøre kritiske bekymringer i det endelige vurderingsproduktet, eller i sammendrag av gjennomgangsfunnene. B) - å vurdere relevans som del av en samlet vurdering av tilliten til gjennomgangsfunn. GRADE indirekte domene og GRADE-CERQual relevance component er spesielt bekymringsfullt å presentere grovt for politikere, og beslutningstakerne villedes (våren '20)

  • ERNST HORGEN 28.01.2020 10.44.08

    Lege

    -DA ER DET PÅ TIDE Å AVSLUTTE: Jeg vil at vi som fastleger skal bli brukt av alle disse samarbeidspartnerne. Vi skal ta alle oppgavene og utfordringene. I et stadig mer komplisert samfunn, en sammensatt helsetjeneste og et samfunn preget og styrt av juss, trenger pasientene en som kjenner han eller henne og de medisinske utfordringene. Skal vi også samarbeide mer og være i tverrfaglige team, så gjerne det. Men svaret er som det var i 2011 da jeg var med og utredet dette: VI TRENGER 2000 TIL 2500 NYE FASTLEGER. Vi må slutte med all utenomsnakk og forsøk på kreative snarveier.

  • ERNST HORGEN 28.01.2020 10.42.41

    Lege

    -Man får inntrykk av at fastlegen ikke samarbeider.Jeg samarbeider hele året med ca. 40 ulike enheter(NAV kommune, NAV stat, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sjukeheim, hjemmetjenestene, fylkesmannen / fylkeslegen, helseforetak, ymse avtalespesialister, politi /lensmann, transportsystemet (ambulanser, drosje, ferge, transportkontor), PPT, tannlege, teknisk etat, prestetjenesten, andre fastleger, skolehelsetjeneste, skole, barnehagen, pårørende, bedriftshelsetjeneste, arbeidstilsynet, arbeidsgiver, apotek, likningskontor, psykolog, giftinformasjonssentralen, Helfo, legevakta, vernepleier/ PU, jordmor, kommuneoverlegene, forsikringsselskap, banker (nå), frivillige organisasjoner, laboratorier, SSB, barnevern, AMK, sjukehus, utstyrsleverandører, dataleverandør, norsk helsenett, statens vegvesen ad førerkort ) Før siste fastlegeforskrift kunne vi ha telefontid, nå er vi åpne for alle i tillegg til at arbeidsbenken på datamaskinen fylles opp i løpet av kvelden og natten.

  • ERNST HORGEN 28.01.2020 10.41.30

    Lege

    -Vi skal samarbeide mer med sykepleiere, psykologer og farmasøyter, er forslaget, kanskje også helsesykepleier og jordmor? Men hvor er alle disse og har de kapasitet/tid? I min kommune har vi ikke psykolog, ei heller i nabokommunen. Sykepleierne pålegges stadig mer noteringsarbeid og egenkontroll (medisinutlevering bl.a). Farmasøyt?- vi har ikke en gang apotek. Er det legetjenesten i Sinsenkrysset man forteller om ved Folkehelsa?

  • ERNST HORGEN 28.01.2020 10.32.38

    Lege

    KREATIV SNARVEI FRA FOLKEHELSINSTITUTTET:Forskere , det vil si statsviter, samfunnsøkonom og forsker ved Folkehelsa, har funnet ut at hvis det blir flere yrkesgrupper på fastlegekontoret eller flere yrkesgrupper som fastlegen skal samarbeide med daglig, så blir fastlegen avlastet. De ønsker at vi skal se på finansieringsordningen av fastlegeordningen. Dette er som artikkelen til Peter Prydz sier:Myndighetene viser lite interesse for å snakke med oss. Likevel så skaper artikkelen noen utfordrende spørsmål. -Hvorfor har myndighetene gjennom alle år vært imot at leger skal få finansiert mulighetene til å ha andre yrkesgrupper på legekontoret til å utføre delegerte legeoppgaver slik man ser på poliklinikkene på sykehuset? Tvert nei hver gang legeforeningen har foreslått dette ved de årlige forhandlingene. -Hvis det å samarbeide med mange andre skal føre til kortere arbeidsdag, hvorfor har fastleger i andre land mye lengre arbeidsdag slik dere påviser? Kan det være pga alle samarbeidsmøte

  • Arnulf Heimdal 24.01.2020 11.25.49

    Lege

    Litt fakta i denne debatten: Den kjente amerikanske forsker og samfunnsmedisiner Barbara Starfield har gjennom solid forskning over mange år vist følgende; Befolkningen får bedre helse og samfunnet en billigere helsetjenste om en fast lege følger pasientene personlig over mange år, i stort og smått, kjente og nye sykedommer, kontroller og nye timer. Å outsource fastlegenes kjerneoppgaver til andre vil dermed med stor sannsynlighete gi norges befolkninge en dårligere og dyrere helsetjeneste.

  • Sven Richard Haugvik 23.01.2020 19.15.20

    Lege

    Pussig fundament å bygge kronikken på. Dataene i Commonwealth Fund (CMWF) det referes til er fra våren 2019. Av 2000 tilfeldig trukne fastleger svarte 661 på undersøkelsen, dvs. 34%. SP.mål. Våre tall er fra høsten 2020 og viser gjennomsnittlig arbeidstid på >56 t/uke for fastlegene. En rapport om fastlegenes tidsbruk viste i 2018 at fastlegenes gjennomsnittlige arbeidstid lå på 55,6 timer i uka, en økning på sju timer på bare fire år. For en uke siden uttalte helseminister Bent Høie at: Handlingsplanen blir lagt fram i løpet av våren. Men Høie er allerede nå klar på målet: Fastlegene skal få redusert arbeidsbelastningen. Det må vi gjøre ved å se på oppgavene, men også ved å sikre at det blir flere fastleger. Onsdag onsdag 15.01.20 gikk Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre til frontalangrep på regjeringens politikk overfor fastlegene, men hva gjorde Støre som helseminister etter at Anne-Grete Hjelle Strøm-Erichsen hadde torpedert fastlegeordningen (FLO) med sin Fastlegeforskrift.

  • Sven Richard Haugvik 31.01.2020 08.56.44

    Lege

    KORREKSJON: «Våre tall er fra høsten 2019 og viser gjennomsnittlig arbeidstid på >56 t/uke for fastlegene». Forøvrig er det verdt å merke seg at FHI sammenligner epler og pærer i dette innlegget. Påstanden der at «utenlandske allmennleger» = «norske fastleger». Dette er feil: ref. «Mens 54 prosent av de utenlandske allmennlegene oppgir å være ekstremt, svært eller moderat fornøyd med sin daglige arbeidsmengde, svarer bare 36 prosent av de norske fastlegene det samme.» Sverige (som ikke har en eneste «fastlege» og derav ingen Fastlegeording - eller Fastlegeforskrift for den del) oppgir 99 prosent at sykepleier er inne i praksisen. Denne undersøkelsen kan således IKKE bygge opp under primærhelsetjenestemeldingens (St. meld 26, 2014–15) påpeking av behovet for å vurdere mer bruk av primærhelseteam i Norge. Åpenbart ikke problematisk fra forskere på FHI. Svært pussig. Også fordi Norge heller ikke har noen arketypisk fastlege (varians), eller fastlegepraksis.

  • Sven Richard Haugvik 31.01.2020 10.16.43

    Lege

    Den store forskjellen mellom norsk og dansk allmennpraksis på den ene siden, og svensk og finsk allmennpraksis på den annen, er at FL i Norge og Danmark er organisert i små, selvstyrte næringsdrivende enheter, mens allmennlegene i Sverige og Finland arbeider på store legesentra, ofte styrt av sykepleiere og med en rekke andre helsearbeidere til stede. Pas i Sverige og Finland forholder seg til hele kontoret og ikke til noen enkelt FL(fast lege). EY VAnalyse (okt.2019 svar%-46) finner «en klar indikasjon på at det vil være formålstjenlig å få flere FL inn i ordningen, og FL må avlastes med oppgaver. Dersom det ikke kommer flere leger inn i ordningen, eller oppg. flyttes fra FLs bord, er sanns. stor for at enda flere allmennleger går ut av yrket, færre kommer inn og at forutsetningene for at FLO skal kunne gi ønskede effekter faller. Fastlønnede FL bruker 29,7t og selvst.næringsdrivende bruker 39t. på pasientrettet arbeid.» NAV-arbeid er særskilt for Norge + kommunenes ansvar for FLO.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!