Det så en stund mørkt ut for Karolinska Insitutets omdømme, etter at skandalekirurgen Macchiarini ble tatt. Nå er ryktet i ferd med å bedre seg. Foto: Anne Grete Storvik

Macchiarini-saken: Nå stiger KI på omdømmeindeks

–  Macchiarini-saken var en klart lite hyggelig ting for vårt omdømme. Men nå gjør vi store hopp fremover, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved Karolinska Institutet (KI), til Dagens Medisin.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

STOCKHOLM /SOLNA (Dagens Medisin): Paolo Macchiarini-saken kom for en dag i 2014, da den verdensberømte kirurgen og forskeren ble rapportert til daværende rektor Anders Hamsten av fire leger ved universitetssykehuset.

Macchiarinis operasjoner av kunstige luftrør gjorde at flere av pasientene døde like etter operasjonene.

– Krise skaper muligheter
I 2016 falt tilliten til instituttet - som huser Nobelforsamlingen som har delt ut Nobelprisen i fysiologi eller medisin siden 1901 - drastisk på omdømmemålinger.

Måten ledelsen håndterte Macchiarini-saken på, ble pekt ut som en av årsakene.

Som kandidat til rektorjobben, skrev Ole Petter Ottersen i sin programforklaring:
«Jeg er klar over at Karolinska Institutet har gjennomlevd en krise som har rammet omdømmet eksternt og arbeidslyst internt. Men slik jeg ser det, gir denne krisen store muligheter for å heve organisasjonen opp til et nytt nivå».
Bedre omdømme

–  Hva har Macchiarini-saken betydd for KIs omdømme?

– I Sverige har det vært en klart lite hyggelig ting for vårt omdømme. Men nå gjør vi store hopp fremover på omdømme-undersøkelsene her i Sverige. Men det er langt igjen. Utenfor Sverige har vi holdt vår posisjon, sier Ottersen til Dagens Medisin.

Etter skandalen gikk KI fra å ha høyest anseelse i landet, til å lande på samme nivå som de minst kjente institusjonene. I dag er det en signifikant økning på den samme omdømmeindeksen, og det ser ut til at instituttet skal hente seg inn igjen.

Samtidig har byggingen av Nye Karolinska Sjukhuset fått mye motbør, noe som kan ha påvirket også KIs omdømme.
– Er dere i mål med oppryddingsarbeidet?

– Erfaringer fra andre universiteter som opplever det samme - alle vil oppleve dette på et tidspunkt - sier det kan ta fem til ti år før man er tilbake på «baseline».
– Men det er gledelig at omdømmet vårt i utlandet ikke påvirkes i nevneverdig grad. Det er her i Sverige vi har sett det største omdømmetapet, men det er viktig nok, understreker Ottersen.
Kantar Sifos anseendeindex för svenska lärosäten 2019.

Powered by Labrador CMS