Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Beslutningstakere må forstå betydningen av innovasjon

Det er trange kår for innovative hjelpemidler i den norske helse- og velferdstjenesten. Dessverre er regjeringens ambisjon om å bidra til å utvikle en norsk helsenæring, fortsatt ikke mer enn en god ide.

Publisert: 2019-12-16 — 05.38
Henriette Ellefsen Jovik

Kronikk: Henriette Ellefsen Jovik, seniorrådgiver i Melanor

MELANOR ER glad for ambisjonen om å bygge en sterk, norsk helsenæring. Det mangler derimot tiltak som omsetter gode ønsker til konkret handling. I møte med helse- og velferdstjenesten må eksisterende helsenæring kjempe mot liten forutsigbarhet og rigide systemer – med sterk motvilje til nye produkter som kan gi bedre løsninger for både brukerne og tjenesten.

Ifølge Menon Economics opplever omlag halvparten av bedriftene i helseindustrien at den offentlige helsesektoren er lite villig til å ta i bruk nye løsninger og teknologi. Dette må beslutningstakerne ta på alvor.

DØDSSTØT FOR DE SMÅ. Dersom helseindustrien skal investere i utvikling av viktig innovasjon i Norge, er det avgjørende at det finnes et marked hvor helse- og velferdsinnovasjon tas i bruk. Det er nødvendig at beslutningstakere forstår betydningen av innovasjon. For salgsavhengige leverandører er dessverre den politiske ambisjonen meningsløs så lenge kundemonopolister som Nav og Sykehusinnkjøp, verken imøtekommer eller kjøper innovative løsninger.

I praksis blir det meningsløst dersom kundemonopolister som Nav og Sykehusinnkjøp, verken imøtekommer eller kjøper innovative løsninger

Situasjonen er krevende for veletablerte aktører med mye ressurser, erfaren organisasjon og opparbeidede relasjoner. For små oppstartsbedrifter med begrensede ressurser er møtet med en kunde som Nav-hjelpemidler og tilrettelegging dessverre ofte dødbringende.

BLIR AVVIST. I dag vil leverandører som henvender seg til Nav med nye hjelpemidler, avvises med beskjed om at Nav ikke forholder seg til produktene før de mottar søknader fra brukere. Leverandørene henvises til å kontakte hjelpemiddelsentralene for mulig dialog med dem.

Det er 17 ulike sentraler i Norge med ulik og restriktiv praksis for mottak av ferske aktører. I realiteten må leverandørene forsøke å komme i kontakt med hjelpemiddelbrukere som kan overbevise sin terapeut om å søke hjelpemiddelsentralen og Nav om å få det nye hjelpemiddelet. Om Nav vil avslå eller innvilge søknaden, er høyst usikkert.

Den norske gründerbedriften Independence Gear har opplevd konsekvensene av denne praksisen. Etablert i 2016, med tre ansatte, uten omsetning og tærende på tilskudd fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet, driver bedriften utvikling, produksjon og kvalitetssikring av nye hjelpemidler. Samtidig forventes det ressurskrevende informasjons- og salgsarbeid til de 17 hjelpemiddelsentralene, potensielle brukere og kommunale terapeuter, helt uten indikasjon på hvordan Nav vil vurdere deres innovasjon.

PÅ FESTTALESTADIET. Vi konstaterer at regjeringens ambisjon om å fostre en norsk helsenæring, foreløpig ikke er mer enn en festtale. Uten en gjennomgående kultur for innovasjon i helse- og velferdstjenesten vil prosjektet ikke lykkes. Det er mange og store forbedringsområder og vi vet at en del nødvendige endringer må skje over tid, men vi venter utålmodig etter tiltak som gir tydelig innovasjonsansvar til Nav, og andre offentlige helse- og velferdsutøvere.

Det er viktig at enkle grep iverksettes så snart som mulig. Det bør eksempelvis utformes en klar beskrivelse av «leverandørreisen» for opptak av nye hjelpemidler i Nav. Dette vil være et verktøy for større forutsigbarhet og transparens omkring innovative hjelpemidlers vei inn i Nav. Det er samtidig behov for en funksjon hvor leverandører kan henvende seg med nye produkter, få veiledning om opptaksprosessen og bli kanalisert videre i hjelpemiddelsystemet. Et bidrag kan være å bevilge midler til en «Innovasjons- og utviklingskoordinator».

INNKJØPSPRAKSIS MÅ ENDRES. Nav har i praksis innkjøpsmonopol på hjelpemidler i Norge. Skal det være håp om å fremme norsk hjelpemiddelinnovasjon, må derfor Nav innkjøpspraksis endres. Det må for eksempel etableres en møtearena for bruker/produktråd og leverandører i periodene utenom anbud, lages et system for oppdatering av markedskompetanse. I tillegg må det stilles krav om en handlingsplan for å ivareta et leverandørmangfold i avtale- og kontraktstrategi for hjelpemidler.

Dette er bare noen grep vi mener det bør være enkelt å begynne med.

Melanor forventer at politikerne nå setter handling bak sine ord slik at helsenæringen faktisk opplever endringer i praksis. Mens vi venter, er det med tungt hjerte vi er vitne til at gründerbedriften Independence Gear risikerer å bli nok et offer for dagens tafatte og passive holdning til innovasjon i helse- og velferdstjenesten.

Disclaimer/interessekonflikt: Melanor er bransjeorganisasjonen for leverandører av laboratorie- og medisinsk utstyr, og representerer omlag 150 medlemsbedrifter og 3000 medarbeidere i Norge. Bedriften Independence Gear er medlem i Melanor, og artikkelforfatteren opplyser at deler av kronikken er utdrag fra et brev til helseminister Bent Høie.

Dagens Medisin 21/2019, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!