Adventstid for fastlegeordningen

Kronikk: Nils Kristian Klev, spesialist i allmennmedisin og leder for Allmennlegeforeningen

MENS VI venter, øker rekrutteringsutfordringene fra uke til uke. Det som før kun var et distriktsproblem, har også spredd seg til de større byene.

I stadig flere kommuner er fastlegenes lister fulle og det er ikke lenger noe ledig plass til nye innbyggere. Bergen kommune har måttet ta i bruk legevakten til dem som står uten fastlege.

PRESSET. Alle har i utgangspunktet rett på en fastlege, men realiteten er at stadig flere innbyggere står på fastlegelister uten fast lege. Ifølge Helfos månedsoversikter over fastlegelistene sto det i november 2017 rett i underkant av 37000 pasienter på slike lister, mens i november i år var antallet økt til rett over 75000 pasienter.

71 prosent av fastlegelistene har nå helt fulle lister, og i 27 kommuner er det i dag ingen ledig kapasitet. Dette går selvfølgelig ut over pasientene – og utfordringene ser ut til å øke raskt. Fra den nylige evalueringen av fastlegeordningen vet vi i tillegg at en av ti fastleger planlegger å slutte grunnet uhåndterbar arbeidsmengde.

Får vi ikke raskt flere leger inn i ordningen, vil det bli store lokale forskjeller slik at trykket på en allerede presset legevaktstjeneste vil øke.

KONTINUITETEN. Det er heldigvis bred enighet om virkelighetsbeskrivelsen, og alle ser at noe må gjøres raskt. Men det store spørsmålet er om primærhelsetjenesten og fastlegene prioriteres høyt nok slik at tiltakene i den kommende handlingsplanen vil monne. For det vil koste å foreta den helt nødvendige styrkningen av fastlegeordningen. Beregninger viser at det vil trengs flere milliarder for å få stabilisert ordningen og ruste den for fremtiden.

Til nå har det fra myndighetenes side vært stort fokus på rekrutteringsarbeid og piloter, men det aller viktigste blir å sikre at dagens fastleger blir værende i ordningen. Hvis ikke er det pasientene som blir taperne. Kontinuiteten i lege-/pasient-forholdet er gullet i ordningen. Det utgjør en forskjell at legene og pasienten kjenner hverandre. Bedrer en rammebetingelsene for fastlegene, vil det også ha en stor rekrutterende effekt. Det er ikke faget som gjør at yngre leger kvier seg for å bli fastleger, men den totale arbeidsmengden og usikkerhet rundt økonomien.

KJÆRLIGHETEN. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har nylig, som del av forberedelsene til kommende handlingsplanen, gjennomført fire innspillmøter i henholdsvis Stavanger, Gjøvik, Oslo og Kirkenes. Der møtte representanter for kommuner, helseforetak, pasienter, pasientorganisasjoner og allmennleger. Det var innlegg, gruppearbeid og åpen mikrofon hvor alle oppmøtte kunne ta ordet. «Vi ser at mange pasienter og legene nærmest har et kjærlighetsforhold til fastlegeordningen. Den betyr mye for mange. Vårt mål med handlingsplanen er å holde liv i dette forholdet», sa helseminister Bent Høie (H) da han åpnet møtet i Stavanger.

Vi får inderlig håpe at statsråden når målet.

UNDERFINANSIERINGEN. Temaene varierte noe fra møte til møte, men samlet sett fikk en under disse møtene godt belyst utfordringene i fastlegeordningen. Det kom også opp en rekke konkrete forslag til løsninger. Noe av det som gikk igjen i disse innspillmøtene, var utfordringene med fastlegenes økte totale arbeidsbelastning, hvor legevaktarbeid kommer på toppen av en allerede lang arbeidsuke.

Det ser ut til å være bred enighet om at ordningen er betydelig underfinansiert. Flere representanter fra kommunene tok også opp dette. En rådmann trakk frem at underfinansieringen gjør at kommunene samlet sett i dag har årlige ekstrautgifter til fastlegeordningen på 440 millioner kroner, men han fryktet at beløpet øker raskt og snart vil passere én milliard. Pasientene er tydelig på at de ønsker seg mer tid med fastlegen og bedre tilgjengelighet. Det virker som om alle nå later til å være enig om at listelengden for fastlegene må ned og at flere leger må inn i ordningen. Da må totaløkonomien, inkludert basistilskuddet, økes.

NYTTÅRSØNSKET. Det har vært en dyster utvikling i fastlegeordningen de siste årene. Pasientenes tilbud er truet dersom noe ikke blir gjort. Nå er vi riktig nok vant til at adventstiden her i nord er mørk, men en god trøst er at vi vet det snur og snart blir lysere igjen.

Handlingsplanen – og oppfølgingen av den – blir på mange måter fastlegeordningens vintersolverv. Det må gi oss håpet tilbake, forsikre oss om at vi kan opprettholde en solid fastlegeordning i fremtiden og at de nødvendige tiltakene kommer raskt nok.

Dette må bli årets nyttårsønske.

Dagens Medisin 21/2019, fra Kronikk og debatt-seksjonen