Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Trygghet må settes foran naivitet

Grov uaktsomhet som fører til tap av liv eller betydelig skade, bør innebære et reelt straffeansvar selv innen helsesektoren. Dette skal ikke handle om hverdagslige feil, men om at mennesker skal føle trygghet på at det tas tak i alvorlige svikt og feil i helsevesenet.

Publisert: 2019-12-08 — 08.57
Åshild Bruun-Gundersen

Innlegg: Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet

DEBATTEN OM hvorvidt helsepersonell skal ta ansvar for sine grovt uaktsomme handlinger i tjeneste, har ført til at noen interessegrupper har tatt til orde for å avvikle straff og reaksjonsformer overfor helsepersonell i sin helhet.

Sist ute var lege Ingebjørn Bleidvin som, i en kronikk i Bergens Tidende, hevder at han vil møte mitt utspill med å sitere Helsepersonelloven. Da kan det være en fordel å sitere den riktig. Helsepersonellovens §67 sier at strafferammen for helsepersonell, som med forsett eller grov uaktsomhet overtrer bestemmelser i loven, eller i medhold av den, er bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Dette er en svært mild reaksjonsform, og den blir i liten grad praktisert.

«INGEN» STRAFFES. Leger og sykehus har i dag liten grunn til å frykte straff for grov feilbehandling. Førsteamanuensis Olav Molven står bak en grundig undersøkelse, som er gjennomført i Norge for å kartlegge hva som skal til for at Statens helsetilsyn råder politiet til å straffeforfølge leger og sykehus/foretak for uforsvarlig behandling av pasienter.

Molvens undersøkelse gjelder perioden 2002–2008, og oversikten viser at det innledes straffesak mot leger eller sykehus i mindre enn én av 100 tilsynssaker. Vi har i realiteten et system der «ingen» straffes, fordi Statens helsetilsyn svært sjelden råder politiet til å ta ut tiltale.

ANSVARET. Dette mener jeg at vi må se nærmere på. For hvorfor skal helsepersonell ha mindre ansvar for sine egne grovt uaktsomme handlinger enn andre yrkesgrupper? Skal man tro Bleidvin, vil yrkessjåfører være så harde dommere overfor egne gjerninger at de ikke trenger straffereaksjoner fra rettstaten.

Når mennesker kan dø som følge av grov uaktsomhet uten at det får konsekvenser, svekkes tilliten til norske helsetjenester. I realiteten har vi et system der «ingen» straffes fordi Helsetilsynet sjelden råder til å ta ut tiltale

Dette tror jeg de færreste vil være enige i. Alle personer i Norge står til ansvar for sine grovt uaktsomme handlinger som rammer andre, og en rettsstat krever at man har strafferammer for det. I kronikken i Bergens Tidende gjør Bleidvin et tankeeksperiment, hvor han langt på vei hevder at politikere ikke står til ansvar for sine egne handlinger.

Politikere er selvsagt ikke fritatt plikten til å stå til ansvar. Vi er ikke omfattet av Arbeidsmiljøloven, vi har ikke noe stillingsvern – og hvert fjerde år er det tusenvis av vanlige folk som bestemmer hvorvidt vi får fortsette i jobbene våre eller ikke.

I det som Bleidvin selv kaller et barnslig tankeeksperiment: Hvordan ville disse arbeidsvilkårene ha vært for ham som lege?

TRYGGHETEN. Det er synd at Bleidvin ikke konsentrerer seg mer om å gå inn i sakens realiteter og diskutere de prinsipielle sidene. Helsesektoren er prisgitt en høy tillit hos befolkningen. Vi skal vite at de som skal hjelpe oss når vi er på vårt aller svakeste og mest sårbare, både er trygge og profesjonelle. Men når mennesker kan dø som følge av grov uaktsomhet, uten at dette får noen konsekvenser for de som faktisk har handlet grovt uaktsomt, svekker dette tilliten til helsetjenestene i Norge.

Jeg har ikke tatt til orde for at dette skal handle om hverdagslige feil. Helsepersonell gjør så godt de kan i en presset jobbhverdag, og av og til må de ta beslutninger på kort varsel. Tusenvis av sykepleiere og leger gjør en heroisk innsats for å gi mennesker god helsehjelp i Norge.

I fremtiden må vi sikre at pasientsikkerheten blir bedre. Grov uaktsomhet som fører til tap av liv eller betydelig skade, bør innebære et reelt straffeansvar selv innen helsesektoren. Det handler om at mennesker skal føle trygghet på at alvorlige svikt og feil i helsevesenet blir tatt tak i.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Bjørn Løndalen 09.12.2019 12.55.16

    Lege

    Helsepersonnell gjør feil. Det er et faktum. Men grov uaktsomhet er ekstremt sjelden. Innenfor mitt fag som er radiologi har jeg til gode å se dette. Når jeg gjør en feil så kan i verste fall dette føre til dødsfall, og det er tragisk. Men det er konsekvensen av det vi driver med. I en presset situasjon skal man ta en avgjørelse, som kanskje i ettertid var feil. Men det ser du ikke der du står og skal gjøre ditt beste. En mulig følge av et slik forslag er at vi må gjøre som i en del andre land - stoppe behandlingen for å be om pasientens samtykke etter å ha informert om mulige følger. En bakgrunn som veifaglig konsulent gjør en nok ikke bedre egnet til å uttale seg om helsepolitikk. Dette blir for dumt.

  • Cato Innerdal 08.12.2019 18.04.53

    kommuneoverlege

    Det er (naturligvis) svært sjeldent at helsepersonell opptrer grovt uaktsomt. Følgelig er det også en grunn til at antallet saker hvor det blir anbefalt politiet å ta ut tiltale er lavt. Talspersonen har, jf. Stortingets hjemmesider, en fortid fra Statens vegvesen og Nye Veier som tunellkoordinator, kontrollingeniør og kvalitetsingeniør. Nullvisjonen til vegmyndighetene har fortsatt en «vei å gå». Kanskje ville vi nådd målet fortere om man innførte en mulighet for straffeforfølgelse av enkeltpersoner i vegmyndigheten? For hva om det overses alvorlige feil ved teknisk kontroll av vogntog, nødvendige utbedringer på vei eller tunell blir utsatt eller «oversett»? Og dette får konsekvenser for enkeltpersoner? Skal man da straffeforfølge ansatte i vegmyndigheten? Nei. I helsevesenet har Helsetilsynet myndighet til å be politiet ta ut tiltale i saker der dette er nødvendig. At det ikke blir gjort har en forklaring. En forklaring talspersonen åpenbart ikke evner å se…

  • Cato Innerdal 08.12.2019 18.02.17

    kommuneoverlege

    Svar 1/2: Jeg er usikker på om det er verdt tiden å gi helsepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet mer oppmerksomhet enn hun allerede har fått i det siste. Hun skriver at siden «det innledes straffesak mot leger eller sykehus i mindre enn én av 100 tilsynssaker» har vi «realiteten et system der «ingen» straffes». Dette «fordi Statens helsetilsyn svært sjelden råder politiet til å ta ut tiltale». Dette forteller meg to ting: talspersonen evner ikke å forstå hva som er grunnen til at dette tallet er så lavt. Jo: terskel for å opprette tilsynssak er svært lav. Nettopp fordi pasienter har en rett til å be tilsynsmyndigheten om å vurdere om helsepersonell eller virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester har brutt helselovgivningen. Dette betyr at et stort antall tilsynssaker behandles av tilsynsmyndigheten hvert år. Altså ca. 3000 saker. Omtrent 300 av disse blir behandlet av Statens helsetilsyn.

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!