Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Intervensjoner er uten teoretisk og vitenskapelig grunnlag

Intervensjoner som tar sikte på å endre barn eller unges identitet tilknyttet seksuell orientering, kjønn, eller kjønnsuttrykk, mangler et teoretisk og vitenskapelig grunnlag.

Thomas Blikshavn

Innlegg: Thomas Blikshavn, overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, på vegne av styret i Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

NORSK BARNE- OG ungdomspsykiatrisk forening har fattet en prinsipputtalelse vedrørende konversjonsterapi for barn og unge som bryter med konvensjonelle normer for kjønn og seksualitet.

NORMALFENOMEN. Variasjoner i seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er psykologiske normalfenomener hos barn, unge, og voksne. Den forskningsbaserte kunnskapen på området kan ikke legitimere at slike brudd på konvensjonelle normer for kjønn og seksualitet verken anses som et helseproblem – eller forsøkes endret gjennom behandling (Glassgold 2009).

Intervensjoner som tar sikte på å endre barn eller unges identitet tilknyttet seksuell orientering, kjønn, eller kjønnsuttrykk, mangler et teoretisk og vitenskapelig grunnlag (Serovich 2008). Det er imidlertid evidens for at ungdom som er utsatt for dette, har økt risiko for depresjon, selvmordstanker, selvmordsforsøk, større risiko for å falle ut av skolegang, og tap av arbeidsevne i voksen alder (Ryan 2018, Turban 2018).

“Ulike grader av egen usikkerhet og utforsking av kjønn og seksualitet er utviklingspsykologisk forventet – og ikke uttrykk for et helseproblem”

IKKE ET HELSEPROBLEM. Det foreligger forskningsbasert kunnskap om at mennesker med ikke-konvensjonelle uttrykk for kjønn og seksualitet som har en høy grad av opplevd avvisning fra familien, har en senere økt risiko for depresjon og rusmisbruk, og at risikoen for selvmordsforsøk i denne gruppen er sterkt forhøyet (Ryan 2009). Omvendt viser også forskning konsekvent at barn og unge som støttes av sin familie i å utforske sin seksuelle orientering, og kjønnsuttrykk konsistent med opplevd kjønnsidentitet, har bedre psykisk helse enn der dette ikke er til stede (Ryan 2010, Olson 2016).

I de tilfeller der barn og unge selv opplever usikkerhet rundt temaer knyttet til kjønn og seksualitet, må tilnærmingen til barnet eller ungdommen, og dennes familie, være informert om at ulike grader av egen usikkerhet og utforsking av kjønn og seksualitet er utviklingspsykologisk forventet – og ikke uttrykk for et helseproblem (Remafedi 1992).

FAMILIERETTET BEHANDLING. Der slike temaer dukker opp i forbindelse med kontakt med helsevesenet, vil en passende tilnærming, som ved andre aspekter av identitetsutviklingen, være preget av en aksepterende og utforskende holdning, tilpasset alder og utviklingsnivå, uten intensjon om et forhåndsbestemt utfall (Adelson 2012).

Der det i kontakt med en familie avdekkes at det foreligger oppfatninger eller holdninger som innebærer risiko for opplevd avvisning, og andre hindre for den normale psykologiske utviklingen, bør foresatte og øvrig familie motta psykoedukasjon og familierettet behandling som setter dem i stand til å ivareta den unges utviklingsmessige behov. Bruk av, eller støtte til, ulike former for konversjonsterapi, er av disse grunnene ikke forenlig med den faglige og etiske standarden som forventes av en barne- og ungdomspsykiater.

Referanser:
Adelson, S. L., The American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. (2012). Practice parameter on gay, lesbian, or bisexual sexual orientation, gender nonconformity, and gender discordance in children and adolescents. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 51(9), 957-974.

Glassgold, J. M., Beckstead, L., Drescher, J., Greene, B., Miller, R. L., Worthington, R. L., & Anderson, C. W. (2009). APA task force on appropriate therapeutic responses to sexual orientation. Report of the task force on appropriate therapeutic responses to sexual orientation.

Olson, K. R., Durwood, L., DeMeules, M., & McLaughlin, K. A. (2016). Mental health of transgender children who are supported in their identities. Pediatrics, 137(3), e20153223.

Remafedi, G., Resnick, M., Blum, R., & Harris, L. (1992). Demography of sexual orientation in adolescents. Pediatrics, 89(4), 714-721.

Ryan, C., Huebner, D., Diaz, R. M., & Sanchez, J. (2009). Family rejection as a predictor of negative health outcomes in white and Latino lesbian, gay, and bisexual young adults. Pediatrics, 123(1), 346-352.

Ryan, C., Russell, S. T., Huebner, D., Diaz, R., & Sanchez, J. (2010). Family acceptance in adolescence and the health of LGBT young adults. Journal of Child and Adolescent Psychiatric Nursing, 23(4), 205-213.

Ryan, C., Toomey, R. B., Diaz, R. M., & Russell, S. T. (2018). Parent-initiated sexual orientation change efforts with LGBT adolescents: implications for young adult mental health and adjustment. Journal of homosexuality, 1-15.

Serovich, J. M., Craft, S. M., Toviessi, P., Gangamma, R., McDowell, T., & Grafsky, E. L. (2008). A systematic review of the research base on sexual reorientation therapies. Journal of Marital and Family Therapy, 34(2), 227-238.

Turban, J. L., Beckwith, N., Reisner, S., & Keuroghlian, A. S. (2018). 4.10 Exposure to Conversion Therapy for Gender Identity is Associated With Poor Adult Mental Health Outcomes Among Transgender People in the US. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 57(10), S208.

 

Kommentarer

  • Marit Johanne Bruset 07.12.2019 20.37.45

    psykologspesialist

    Den mest dramatiske form for konversjonsterapi må vel vere kjønnsbekreftande behandling ved hjelp av pubertsblokkerar, cross-sex hormon og kirurgiske inngrep? Her er det uklart kva forfattaren advarar imot. Eg antar at Blikshavn har følgd med i den oppheita debatten i vårt naboland, Sverige som vart utløyst av Uppdrag Granskning sin dokumentar "Tranståget og tonårsflickorna" på svensk tv ? Når vi no skal innføre nye retningslinjer for behandling av barn og unge med kjønnsdysfori, bør vi orientere oss om det som skjer i Sverige. Der har ein praksis basert på for sterk vektlegging av barn og unge sin sjøldefinering av kjønn, medført alvorleg feildiagnostisering og feilbehandling av eit veksande tal av barn og unge. Svenske fagfolk snakkar om at dette kan vere den største skandalen i svensk medisinsk historie. Dersom vi no einsidig lyttar til forkjemparane i transmiljøet, og går inn for lavterskelorganisering av tilbudet, risikerar vi om nokre år, å hamne i same tragiske situasjon.

  • Sven Román 07.12.2019 15.11.27

    Barn och ungdomspsykiater

    Vad vill egentligen författaren ha sagt? De senaste 7-8 åren har det skett en explosion av könsdysfori bland barn och unga vuxna (18-25 år) i hela västvärlden. Tillförlitligheten för diagnosen är extremt svag över tid. Forskningen visar att 80-95 % av prepubertala med könsdysfori blir av med sin diagnos i puberteten. Sannolikt blir även en klar majoritet av de som har kvar eller får diagnosen under puberteten av med den senare. Dessutom skiljer sig den nya gruppen amed könsdysfori på avgörande punkter från den gamla. Det finns därför ingen som helst evidens för könskorrigerande behandling av den nya gruppen unga med könsdysfori. Vi som arbetat länge inom barn och ungdomspsykiatrin vet att tonårstiden innebär ett identitetssökande i alla bemärkelser. Barn som har funderingar kring sin könsidentitet ska inte bemötas med affirmativ behandling, såsom sker idag, då detta bemötande inte ska ske avseende något enda psykiatriskt tillstånd. Istället ska ett fördomsfritt utforskande ske.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!