Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
PARADOKS: – Det paradoksale er at medikamentet gis på blå resept først når pasientene har fått synstap, sier leder Anne Hege Aamodt i Norsk nevrologisk forening. Foto: Per Corneliussen

Må vente på synstap før medisinen dekkes

Pasienter med en spesiell type hodepine må først ha synstap for å få dekket behandling. Nå krever lederen i Norsk nevrologisk forening at det ryddes opp i regelverket.

Publisert: 2019-12-05 — 11.47

Leder Anne Hege Aamodt i Norsk nevrologisk forening forteller at pasienter med idiopatisk intrakranial hypertensjon er et eksempel på hodepinepasienter som faller mellom alle finansieringsordninger. Dette er en lidelse hvor pasientene har et overtrykk i hjernen som fører til hodepine og kan sette synsnerven på klem. Bare når nerven står i klem, vil Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) refundere kostnadene.

– Et eksempel er idiopatisk intrakranial hypertensjon, som behandles med acetazolamid (Diamox) for å senke det høye trykket i hjernen og forebygge synsfeltutfall. Men det paradoksale er at medikamentet gis på blå resept først når pasientene har fått synstap.

Aamodt viser til at medikamentene er ganske dyre i «full dose». – Disse pasientene, som typisk er unge kvinner, må altså enten betale selv eller vente på synsfeltutfallet. Så her trengs det en opprydding i regelverket.

Kan ikke la være
Dagens Medisin har sett eksempel på at søknader til Helfo om å dekke legemiddelet for denne indikasjonen, blir avslått fordi pasienten ikke har synstap. «Dokumentasjon for effekt er kun funnet tilstrekkelig ved idiopatisk intrakraniell hypertensjon med synspåvirkning, og i slike tilfeller kan Helfo innvilge stønad», heter det i et avslagsskriv fra Helfo om å få dekket legemiddelkostnadene for en pasient.

– Kan du som lege la være å skrive ut disse medisinene til pasienter som har indikasjonen – og vente på synstapet?

– Nei, jeg skriver det ut og hjelper dem med å forklare hvor viktig det er, og hvilke stønader de eventuelt kan søke penger fra.

«Ikke unormalt»
Dagens Medisin får forklart at medikamentkostnadene for pasientene er på omtrent 800 kroner i måneden, gitt Felleskatalogens priser på azetazolamid, ettersom pasientene får 10–14 piller daglig. Det vil si at pasientene må dekke hele kostnaden på opp imot 10.000 kroner i året for dette medikamentet – tilnærmet det samme som «billige» gamle legemidler for kreft eller revmatoid artritt – når de har gått ut av patent.

– Bør sykehuset ta denne kostnaden på H-resept for å skåne pasientene?

– Ja, helt klart – hvis ikke man finner en annen løsning.

Aamodt viser til at hvis man har en litt spesiell hodepinelidelse, er ikke denne situasjonen unormal – slik at mange pasienter må dekke kostnadene sine selv.

– Det vanlige er at hvis man ikke får dekket medikamentutgiftene for hodepinetilstanden sin, koster det flere tusen i året for pasientene. Pasientene må betale dyre behandlinger, og standardbehandling kalles off label.

Dokumentasjonskravet
– Hvorfor vurderer Helfo det slik at pasienter først må ha synstap for å få dekket medikamentkostnadene ved intrakraniell hypertensjon?

– Det er ikke et generelt krav til at pasienter først må ha synstap for å få dekket legemidler til behandling ved intrakraniell hypertensjon, men når legemidlene brukes utenfor godkjent indikasjon, er det krav til at dokumentasjonskravet er oppfylt, sier avdelingsdirektør Johnny Mathisen i Helfo.

Han viser til en uttalelse fra avdelingsdirektør Steinar Mathisen i Helsedirektoratet om at det må foreligge vitenskapelig dokumentasjon – eller at refusjon må være i tråd med nasjonale faglige retningslinjer.

– Helfo har vurdert at dokumentasjonskravet ikke er oppfylt ved søknad om stønad til Diamox-tabletter ved intrakraniell hypertensjon uten synstap. Relevante studier som Helfo er kjent med, er gjort på pasienter som har synstap, sier Johnny Mathisen i Helfo.

Interessekonflikter: Anne Hege Aamodt har mottatt foredragshonorar fra Novartis, Boehringer Ingelheim, Roche, Allergan, Bayer, BMS og fått støtte til forskningsprosjekt fra Medtronic. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!