Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hvem misforstår reglene om saksbehandling, Bent Høie?

Helseminister Bent Høie (H) mener jeg har misforstått hvilke regler som gjelder for saksbehandlingen av prosjektet Nye OUS. Jeg er uenig og utfordrer Høie til å opplyse hvilke regler som gjelder for hans saksbehandling, hvis han mener at utredningsinstruksen ikke gjelder.

Annons:
Anne Christine Kroepelien

Kronikk: Anne Christine Kroepelien, advokat og tidligere leder (H) for bydelsutvalget på St. Hanshaugen

HELSEMINISTEREN HAR i statsbudsjettet søkt om lån på kr. 29,1 milliarder kroner til å videreføre planene Nye Oslo Universitetssykehus (OUS). Jeg har påpekt saksbehandlingsfeil som har medført at beslutningsgrunnlaget er mangelfullt.

Den avgjørende beslutningen i saken er helseministerens såkalte «målbilde» for OUS fra 2016. Helseminister Høie besluttet da et «fremtidige målbilde for Oslo universitetssykehus HF med et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad, et lokalsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet».

TO ULIKE BESLUTNINGER. Målbildet innebærer to ulike beslutninger: Først, en omfattende omlegging av sykehusstrukturen fra dagens løsning, hvor regionssykehusfunksjonene er delt mellom Gaustad og Ullevål til full samling av regionsfunksjonene på Gaustad. For det andre, bestemmer målbildet hvilke tomter de nye sykehusene skal ligge på. Implisitt innebærer målbildet også en nedlegging av Ullevål sykehus og salg av tomten, noe som er en inngripende og irreversibel endring av sykehusstrukturen.

Den førstnevnte beslutningen om omlegging av sykehusstrukturen skulle ikke ha vært truffet uten en utredning og høring som oppfyller kravene i Instruks om utredning av statlige tiltak – utredningsinstruksen – før beslutningen ble truffet. Dette har ikke skjedd. Dette innebærer at sykehusplanene som ligger til grunn for lånesøknaden, ikke er sendt på høring og det er heller ikke utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse slik utredningsinstruksen krever, også for politiske vedtatte mål.

REGLENE ER IKKE FULGT. Planene har møtt stor motstand fra helsepersonell, bygningskyndige, arkitekter og bydelen. De ansattes styremedlemmer, som representerer 20.000 arbeidstakere ved Oslo universitetssykehus (OUS), mener at planene vil gi et dårligere helsetilbud til Oslos innbyggere.

Helseministeren mener at utredningsinstruksen ikke gjelder for hans sykehusplaner for Oslo. Høie viser til at det er Sykehusbyggs Veileder for Tidligfasen i sykehusbyggeprosjekter – Tidligfaseveilederen – som gjelder. Tidligfaseveilederen har spesielle saksbehandlingsregler for byggeprosjekter i sykehussektoren som regulerer byggeprosessen; men heller ikke disse reglene er fulgt fordi helseministerens «målbilde» blant annet besluttet lokalisering av nye sykehus uten nødvendig kvalitetssikring. Tidligfaseveilederen har ikke saksbehandlingsregler som sikrer at en ny sykehusstruktur blir forsvarlig utredet.

FEILENE. Omlegging av sykehusstrukturen er en type beslutninger som har stor økonomisk og samfunnsmessig betydning, noe som også er grunnen til at helseforetaksloven krever at de fattes av helseministeren. Blant de saksbehandlingsfeilene jeg har påpekt, og som kunne ha vært unngått dersom utredningsinstruksen var fulgt, er:

  • Eksterne kvalitetssikrere har flere ganger påpekt at det ikke er utarbeidet et reelt alternativ som helseministerens målbilde kan sammenliknes med.
  • Siden lokaliseringen ble besluttet i målbildet, har ikke denne vært behandlet i senere, eksterne kvalitetskontroller. Det er også overraskende at det er HSØs egen foretaksrevisor som har gjennomført kvalitetssikringen av sykehusplanene.
  • Etter at målbildet ble vedtatt, er det besluttet at cirka 110.000 av Groruddalens innbyggere, som i dag behandles ved Akershus universitetssykehus (Ahus), skal overføres til OUS. Denne utvidelsen av pasientgrunnlaget er en endret forutsetning, men målbildet synes ikke å være revidert.
  • Salg og byutvikling av Ullevål-sykehustomten ble vektlagt ved valget om å samle regionsfunksjonen på Gaustad. Å legge vekt på byutvikling, er et utenforliggende hensyn i strid med helseforetaksloven.
  • Beslutning om salg av tomter med verdi over ti millioner kroner skal treffes av helseministeren som må forholde seg til konstitusjonell sedvanerett. En formell beslutning om dette, slik loven krever, er ennå ikke truffet.

ANSVARET. Det følger av helseforetakslovens forarbeider at helseministeren er fullt ut ansvarlig for helseforetakenes virksomhet, og han må svare for feil som er begått både i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og i helseforetakene. Han bør derfor opplyse hvilke saksbehandlingsregler han har fulgt før han sendte lånesøknad til Stortinget.

“Grunnen til at vi har saksbehandlingsregler, er også for å unngå feil. Helseministeren bør ikke argumentere seg bort fra å følge reglene for forsvarlig saksbehandling”

Formålet med utredningsinstruksen er å legge til rette for et godt beslutningsgrunnlag for statlige tiltak og sikrer høring, samfunnsøkonomisk analyse og ekstern kvalitetskontroll. Grunnen til at vi har saksbehandlingsregler, er også for å unngå feil. Helseministeren bør ikke argumentere seg bort fra å følge reglene for forsvarlig saksbehandling.

Ingen oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har, på eget initiativ og uten bindinger til noen av partene, utarbeidet en juridisk vurdering av Helse Sør-Østs sykehusplaner for Oslo. Hun påpeker at beslutningsgrunnlaget ikke er forsvarlig utarbeidet blant annet fordi sykehusplanene ikke er sendt på høring og det ikke er gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse slik god forvaltningsskikk krever. Hun konkluderte med at det ikke er mulig å vite om Helse Sør-Østs sykehusplaner vil gi et bedre eller dårligere sykehustilbud til innbyggerne i Oslo-regionen. 

Kommentarer

  • Morten Meyer 04.12.2019 12.00.06

    MMeftf/MMbooks.

    Gjentar meg selv: Å gå på saksbeh.feil er et velkjent triks både i OUS og Helse-Norge for øvrig, oftest anført av den defensive part i diskusjonene om forandring og utvikling av sykehusene våre. Les: De konserverende aktørene. Og de til dels reaksjonære. Som i denne saken har funnet sammen i en interessant politisk symbiose. Mye av det som utspiller seg i OUS-saken nå, er rene omkamper. Og det er heller ikke et ukjent begrep i sykehusene våre og i Helse-Norge for øvrig. Og det er samtidig en av grunnene til at viktig utviklingsarbeid til fordel for pasienten/forskningen, tar så vanvittig lang tid i helsesektoren. Når de nye byggene står ferdig på Gaustad og Sinsen i år 2030, så er selve prosessen bak nesten 50 år gammel (Norbom-utvalget 1984). Det er sterke saker. Ser fram til at diskusjonen om OUS dreies i retning av innholdet i tjenestene til det beste for pasienter og forskning, gitt de legitime adm./politiske vedtak som til nå foreligger i saken og som snart stemples av Stortinget

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!