Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Helseulikhetene må på dagsordenen

Mitt håp er at ulikhet i helse settes på den politiske dagsordenen fordi det er et stort problem som ikke får nødvendig oppmerksomhet.

Annons:
Kåre Kvam Hellan

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Kåre Kvam Hellan, studerer medisin ved Universitetet i Bergen (UiB)

NORGE ER EN velferdsstat med gode hjelpeapparat for dem som skulle bli syk. Med god allmenn helse er det intuitivt å tenke helsen er god for hele befolkningen. Dette viser seg å være feil. Den forventede levealderen i Norge har økt til over 80 år for både kvinner og menn. Samtidig har de sosiale ulikhetene i helse også økt. Menn med lengre utdanning kan nå anta at de lever seks år lenger enn menn med kun grunnskoleutdanning.

På alle plan i samfunnet følger helsen en sosioøkonomisk gradient. Desto lengre utdanning og bedre økonomi, desto lenger vil man leve – og med bedre helsetilstand.

FLERE ÅRSAKER. Det er flere årsaker til ulikheter i helse. Ofte vil man holde seg i den sosioøkonomiske gruppen man blir født i. Blir man født i en familie med lav sosioøkonomisk status, vil man altså ha en lavere antatt levealder og større sannsynlighet for dårlig helse enn en person født inn i høy sosioøkonomisk status. Årsakene er at forekomsten av dårlige vaner som røyking, usunt kosthold og lite fysisk aktivitet, korrelerer med den sosioøkonomiske statusen til personene. Økonomi til å leve sunt samt å kunne utfolde seg som individ, spiller også inn på både den psykiske og fysiske helsen til et individ.

Ved å iverksette tiltak for å bedre økonomien til de dårligst stilte i samfunnet samt kampanjer som formidler hvor signifikant effekt dårlige vaner har på helsen, vil man være på god vei til å minke ulikhetene i helse.

KONSEKVENSER. Ulikhet i helse har mange negative konsekvenser for Norge. Selv om Norge er ett av landene i verden med høyest forventet levealder, er ulikhetene i forventet levealder samt ulikheten i helse større enn i mange land.

“Sosial ulikhet i helse – forskjeller med grunnlag i folks ulike sosioøkonomiske status – er mer enn et helseproblem”

Hvis alle i Norge hadde hatt like god helsetilstand som dem med universitets-/høyskoleutdanning – høy sosioøkonomisk status – ville mange færre leveår ha gått tapt hvert år, flere ville ha vært friske og i jobb – og færre ville ha hatt livskvalitetssenkende plager.

RETTFERDIGHETSPROBLEM. Med andre ord er ikke ulikhet i helse bare et helseproblem. Det er et rettferdighetsproblem, og for en velferdsstat som Norge er det også et samfunnsøkonomisk problem. Med befolkningsvekst og en uunngåelig eldrebølge vil ulikhet i helse bli enda mer relevant og få enda større konsekvenser.

Mitt håp er at ulikhet i helse settes på dagsordenen i politikken fordi det er et stort problem som ikke får den oppmerksomheten det er behov for.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 20/2019, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!