Digitalisering kan øke tobakksforbruk og svekke folkehelsen

Hvilke konsekvenser har økt digitalisering av handelen for myndighetenes ønske om en streng tobakkskadelovgivning? Ut ifra et folkehelseperspektiv kan smutthull i loven medvirke til at tobakksbruken øker – med negative helsemessige implikasjoner som konsekvens.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Iman Winkelman

Innlegg: Iman Winkelman, leder i Virke kiosk, bensin og servicehandel

TRADISJONELT HAR omsetningen av omsetningen av tobakk vært forbeholdt fysiske utsalgssteder innen dagligvare, servicehandel og taxfree. Kategorien har vært gjenstand for innskrenkende reguleringer i flere omganger, og i 2017 ble det innført en egen bevillingsordning for salg av tobakk med tilhørende restriksjoner tilknyttet overtredelser av tobakkskadelovens bestemmelser.

Digitaliseringen av handelen har medført til dels betydelige endringer i markedet for tobakk. De siste årene har flere digitale nettbutikker spesialisert seg på omsetningen av de aktuelle varegruppene, og per i dag er tobakk tilgjengelig for forbruker via enkle tastetrykk.

TOBAKK – RETT HJEM. Under store overskrifter om «alltid fri frakt» promoterer de nettbaserte tobakksbutikkene volumkjøp av tobakk levert rett hjem. Og for det tilfellet at forbruker ikke er i stand til å holde orden på egen etterspørsel, har flere av de digitale aktørene lagt til rette for en helautomatisert abonnementsordning som sikrer kontinuerlige leveranser av produkter det ellers er knyttet strenge salgsrestriksjoner til. I hvilken grad dette påvirker det samlede konsumet av tobakk, overlater vi til leserne selv å vurdere.

Vi stiller oss i utgangspunktet positiv til økt konkurranse i det samlede tobakksmarkedet. Samtidig er det riktig å spørre om hvorvidt lovverket som har til hensikt å fremme forbrukervern på tobakksområdet, er godt nok tilpasset en situasjon der en betydelig del av tobakksomsetningen nå foregår via digitale kanaler.

KONTROLL – OG SANKSJONER? Spesielt bør det være i lovgivers interesse å vurdere hvilke krav som skal stilles til nettbutikkenes rutiner for alderskontroll. Er det tilstrekkelig at aktørene ber forbrukerne opplyse om alder på tidspunkt for kjøp, eller bør man også sørge for at den fysiske utleveringen av tobakk ikke foregår til personer under 18 år?

Vi ber myndighetene om å vurdere hvorvidt dagens lovgivning er godt nok tilpasset nordmenns digitale forbruksvaner på området for tobakk – eller om det bør tas initiativ til enkelte regelverksforbedringer

Tilsvarende er vi også usikre på om tobakkskadelovens markedsføringsforbud står seg i møte med alle mulighetene som digital promosjon åpner for.

Kommunene kan ilegge fysiske utsalgssteder salgsforbud ved grove brudd på tobakkskadeloven. Dette er en meget streng reaksjonsform som virker sterkt disiplinerende. For de nettbaserte aktørene begrenser myndighetenes sanksjonsmuligheter seg til krav om retting av det ulovlige forholdet, sekundært en ileggelse av tvangsmulkt.

UHELDIGE KONSEKVENSER. I praksis innebærer ulikhetene med hensyn til aktuelle sanksjonsmuligheter en uheldig forskjellsbehandling av aktører som konkurrerer side om side. Også vurdert ut ifra et folkehelseperspektiv kan denne typen smutthull medvirke til at tobakksbruken i sum blir høyere enn hva som alternativt ville ha vært tilfelle. Dette har negative helsemessige implikasjoner.

Vi ber med utgangspunkt i dette myndighetene vurdere om dagens lovgivning er godt nok tilpasset nordmenns digitale forbruksvaner på området for tobakk – eller om det bør tas initiativ til enkelte regelverksforbedringer.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Fra Dagens Medisin 19/2019, Kronikk og debatt-seksjonen

Powered by Labrador CMS