Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Åpenhet og tillit er en forutsetning for å lykkes

I den retoriske verdenen er demonisering av motstandere et velkjent grep, men kanskje ikke så tjenlig hvis vi vil bygge opp under det tillitsbaserte samfunnet vi ofte fremhever som et kjennetegn ved Norge. Utfordringen er at ingen går i fakkeltog for helheten.

Annons:
Stig Slørdahl
Foto: 0

Kronikk: Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF og leder av Beslutningsforum

I VÅRE NABOLAND Danmark og Sverige har debatten om «New public management» (NPM) ført til en nyorientering og større vektlegging av tillitsbasert ledelse i offentlig sektor. Er forutsetningene til stede for at Norge bør slå følge?

Med helsetjenesten som utgangspunkt og den humanistiske forståelsen av «gudestoffet tillit» slik avdøde Per Fugelli formulerte det, vil debatten om ledelse av helseforetakene våre naturlig nok handle om mer enn mål- og resultatstyring. «Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er å stole på», skrev Fugelli, som pekte på relasjonen mellom pasient og lege.

Som kunnskapssøkende og lærende organisasjoner trenger vi å dokumentere våre resultater. Innen medisin er det helt avgjørende å vite hva som virker, og hva som ikke virker. De systemene vi bygger opp gjennom medisinske registre og de mulighetene som digital innsamling og analyse gir oss, forutsetter transparente systemer – og at vi er enige om hvilke standarder som skal følges. Åpenhet og tillit er en forutsetning for å lykkes.

FANDEN PÅ VEGGEN? Jeg vil hevde at det meste vi driver med i norsk helsetjeneste, er tillitsbasert. Da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge for snart 20 år siden, var det et viktig grep for å skape en mer helhetlig og fortsatt demokratisk styring av et sentralt samfunnsgode. Vi har en helsetjeneste i verdenstoppen og vi har satt oss høye mål for å videreutvikle den. Ingenting av dette har vært eller er mulig å realisere uten å ha de mange tusen engasjerte og kunnskapsrike helsemedarbeiderne med på laget. Derfor var helsereformen også en ledelsesreform.

I diskusjonen om hvilke nye og effektive medisiner vi skal ta i bruk, brukes det ofte sterke ord og prioriteringene vi er nødt til å foreta, blir angrepet. Vi skal selvsagt ha et offentlig ordskifte om dette og andre prosesser tilknyttet drift, utvikling og styring av helsetjenesten. Men det kan være fornuftig å tenke seg om før man maler fanden på veggen. I den retoriske verdenen er demonisering av motstandere et velkjent grep, men det er kanskje ikke så tjenlig hvis vi ønsker å bygge opp under det tillitsbaserte samfunnet som vi ofte framhever som et kjennetegn ved Norge.

BUNADER OG GULE VESTER. En faktabasert og åpen dialog om de utfordringene vi står foran, er viktig for at vi skal sikre en bærekraftig helsetjeneste som er tilgjengelig for alle. Det er ingen tvil om at spørsmål rundt helse skaper stort engasjement og mange følelser. Utfordringen er at ingen går i fakkeltog for helheten. Gule vester, røde kort og bunader er effektive symboler for å samle og bygge opp under engasjement og politisk kamp, men kan også bidra til mindre tillit til og engasjement i de etablerte demokratiske beslutningsstrukturene.

“Utfordringen er at ingen går i fakkeltog for helheten”

Tydelige mål og avklarte rammer er viktige forutsetninger for å kunne oppnå gode resultater. Selv om vi i Norge ikke har hatt de samme økonomiske utfordringene som mange andre land, er opplevelsen i helsetjenesten at rammene har blitt stadig strammere. Det vil derfor være utilgivelig hvis vi ikke tar i bruk de muligheter som ny kunnskap, teknologi og innovative løsninger kan by på. Spesialisthelsetjenesten må – sammen med kommuner og fastleger – finne nye og bedre måter å samarbeide på. Ingen er tjent med det motsatte.

TILLITSBASERT. Det finnes flere veier for å sikre innbyggerne gode tjenester og for å gi pasienter rettigheter. I Norge har vi valgte å styre dette gjennom lovverk, forskrifter, budsjettrammer og politiske føringer. Andre land har valgt andre modeller, da gjerne gjennom forsikringsordninger. Fordelen med vår modell er at den gir alle innbyggere like rettigheter og den er i bunn og grunn basert på tillit.

Så tilbake til mitt spørsmål: Er forutsetningene til sted for at Norge bør legge større vekt på tillitsbasert ledelse i offentlig sektor? Jeg tror vi i stor grad allerede har de forutsetningene som skal til. For helsetjenesten vil jeg gå så langt som å hevde at det faktisk er nødvendig å legge til grunn at vi må innrette oss slik at det med ansvar også følger tillit. Er det ikke grunnlag for tillit, så er det heller ikke grunnlag for å gi ansvar.

Vi må likevel være villige til å diskutere forholdet mellom behov for krav til rapporteringer, mål og resultater, og en tjeneste som legger til rette for mest mulig tid til pasientnær klinisk virksomhet. Derfor kan vi helt sikkert lære noe av det som nå skjer i nabolandene våre. For å lykkes, må det derfor være rom for skjønnsmessige vurderinger basert på kunnskap og ansvarliggjøring.

Fra Dagens Medisin, Kronikk og debatt 19/2019

 

Kommentarer

  • Rolf J. Ledal 13.11.2019 10.11.22

    Generalsekretær

    Tillit er en skjør greie, og dør fort når man finner at ens behov ikke blir dekt av de som man viser tillit. Kontroll og rapportering er ikke et tegn på manglende tillit, men viktige deler av det å vite hvor vi står for å kunne måle dette opp mot hvor vi skal. Skal man regulere et system, må man kjenne systemets egenart og hvordan det virker. Først da kan man velge de rette parametrene og metoden for regulering. Dette gjelder også helsetjenestene våre. Når ledere av administrativ eller politisk art føler at presset fra geriljaer og vester blir for stort, så kan det jo skyldes at folket velger å fronte sin kamp på en måte de har kompetanse og evne til. Denne asymmetrien i uttrykk og valg av kampmetode er ikke ukjent, det er derfor de velger begrepet gerilja. Asymmetrisk krigføring er folkeopprørets krigføring. Når helseforetaksledelsen gjør seg utilgjengelig, når Beslutningsforum gjør vedtak bak lukkede dører og når medisinpriser er hemmelige, kan man vente seg annet fra folket?

  • Sven Richard Haugvik 13.11.2019 13.08.08

    Lege

    Ja, det er knapt til å tro at man i 21ste århundre må minne om at en vurdering av tillit, i en holistisk kontekst, krever en en kikk utenfor NAV- og NPM-boksene. Til andre paradigmer i sanntid. Et premiss er for eksempel den franske filosofen Charles Montesquieus aksiom fra boka «De l’Esprit des Loix» 1748: «All makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt». Eller: Hvem kontrollerer kontrollørene? Aksiomer utleder teoremer, og Montesquieu preget simpelthen utformingen av grunnlovene til blant andre USA, Frankrike og Norge. Maktfordelingsprinsippet er en doktrine som innebærer at makten i en stat deles mellom forskjellige myndigheter for at disse skal oppveie og utøve kontroll over hverandre. Dette vet jo «folket» og blir kritisk til utilgjengelig NPM bak lukkede dører.

  • Sven Richard Haugvik 12.11.2019 18.00.15

    Lege

    Dette er interessant! For å være mer faktabasert og korrekt minner jeg om Per Fugellis mer fullkomne betraktninger rundt begrepet 'tillit': (Tidsskr Nor Lægeforen nr. 30, 2001; 121: 3621-4) - «Jeg frykter at allmennpraktikerne er for svake for sterke tilnærmelser fra politikere, byråkrater, forskere, kommersielle krefter og bortskjemte konsumenter - på bekostning av autonomi og tillit i allmennpraksis. I en strategi for tillit bør allmennpraktikerne forandre seg fra speidere til krigere. De må være modigere til å forsvare de allmennmedisinske kjerneverdiene som også er tillitens kilder. Allmennpraktikerne bør også opptre mer aktivt i markedet. De har en vare som syke mennesker lengter etter: medisinsk tillit innrammet av personlig legetjeneste. Allmennmedisinen bør gjøre tillit til sin merkevare, markedsføre tillit, selge tillit - aggressivt.»

  • Sven Richard Haugvik 13.11.2019 07.52.17

    Lege

    Fanden på Hell: «NAV holdt en stor konferanse på Hell hvor Per Fugelli var tilstede. Etter innlegget sitt ble han sittende for å vente på skyss til flyplassen. Han kunne ikke unngå å lytte til flere innlegg og da en sa at legene måtte fratas retten til å sykmelde, ble vedkommende møtt med stående applaus, nærmest trampeklapp. Fra forsamlingen utelukkende bestående av ansatte i NAV trygd. Var det snakk om samarbeidsånd og samarbeidsvilje??» - Tillit? - (sitat fra kollega Kjeld Malde Sun Apr 29 09:39:00 2007).

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!