Åpenhet og tillit er en forutsetning for å lykkes

I den retoriske verdenen er demonisering av motstandere et velkjent grep, men kanskje ikke så tjenlig hvis vi vil bygge opp under det tillitsbaserte samfunnet vi ofte fremhever som et kjennetegn ved Norge. Utfordringen er at ingen går i fakkeltog for helheten.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Stig Slørdahl Foto: 0

Kronikk: Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF og leder av Beslutningsforum

I VÅRE NABOLAND Danmark og Sverige har debatten om «New public management» (NPM) ført til en nyorientering og større vektlegging av tillitsbasert ledelse i offentlig sektor. Er forutsetningene til stede for at Norge bør slå følge?

Med helsetjenesten som utgangspunkt og den humanistiske forståelsen av «gudestoffet tillit» slik avdøde Per Fugelli formulerte det, vil debatten om ledelse av helseforetakene våre naturlig nok handle om mer enn mål- og resultatstyring. «Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er å stole på», skrev Fugelli, som pekte på relasjonen mellom pasient og lege.

Som kunnskapssøkende og lærende organisasjoner trenger vi å dokumentere våre resultater. Innen medisin er det helt avgjørende å vite hva som virker, og hva som ikke virker. De systemene vi bygger opp gjennom medisinske registre og de mulighetene som digital innsamling og analyse gir oss, forutsetter transparente systemer – og at vi er enige om hvilke standarder som skal følges. Åpenhet og tillit er en forutsetning for å lykkes.

FANDEN PÅ VEGGEN? Jeg vil hevde at det meste vi driver med i norsk helsetjeneste, er tillitsbasert. Da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Norge for snart 20 år siden, var det et viktig grep for å skape en mer helhetlig og fortsatt demokratisk styring av et sentralt samfunnsgode. Vi har en helsetjeneste i verdenstoppen og vi har satt oss høye mål for å videreutvikle den. Ingenting av dette har vært eller er mulig å realisere uten å ha de mange tusen engasjerte og kunnskapsrike helsemedarbeiderne med på laget. Derfor var helsereformen også en ledelsesreform.

I diskusjonen om hvilke nye og effektive medisiner vi skal ta i bruk, brukes det ofte sterke ord og prioriteringene vi er nødt til å foreta, blir angrepet. Vi skal selvsagt ha et offentlig ordskifte om dette og andre prosesser tilknyttet drift, utvikling og styring av helsetjenesten. Men det kan være fornuftig å tenke seg om før man maler fanden på veggen. I den retoriske verdenen er demonisering av motstandere et velkjent grep, men det er kanskje ikke så tjenlig hvis vi ønsker å bygge opp under det tillitsbaserte samfunnet som vi ofte framhever som et kjennetegn ved Norge.

BUNADER OG GULE VESTER. En faktabasert og åpen dialog om de utfordringene vi står foran, er viktig for at vi skal sikre en bærekraftig helsetjeneste som er tilgjengelig for alle. Det er ingen tvil om at spørsmål rundt helse skaper stort engasjement og mange følelser. Utfordringen er at ingen går i fakkeltog for helheten. Gule vester, røde kort og bunader er effektive symboler for å samle og bygge opp under engasjement og politisk kamp, men kan også bidra til mindre tillit til og engasjement i de etablerte demokratiske beslutningsstrukturene.

Utfordringen er at ingen går i fakkeltog for helheten

Tydelige mål og avklarte rammer er viktige forutsetninger for å kunne oppnå gode resultater. Selv om vi i Norge ikke har hatt de samme økonomiske utfordringene som mange andre land, er opplevelsen i helsetjenesten at rammene har blitt stadig strammere. Det vil derfor være utilgivelig hvis vi ikke tar i bruk de muligheter som ny kunnskap, teknologi og innovative løsninger kan by på. Spesialisthelsetjenesten må – sammen med kommuner og fastleger – finne nye og bedre måter å samarbeide på. Ingen er tjent med det motsatte.

TILLITSBASERT. Det finnes flere veier for å sikre innbyggerne gode tjenester og for å gi pasienter rettigheter. I Norge har vi valgte å styre dette gjennom lovverk, forskrifter, budsjettrammer og politiske føringer. Andre land har valgt andre modeller, da gjerne gjennom forsikringsordninger. Fordelen med vår modell er at den gir alle innbyggere like rettigheter og den er i bunn og grunn basert på tillit.

Så tilbake til mitt spørsmål: Er forutsetningene til sted for at Norge bør legge større vekt på tillitsbasert ledelse i offentlig sektor? Jeg tror vi i stor grad allerede har de forutsetningene som skal til. For helsetjenesten vil jeg gå så langt som å hevde at det faktisk er nødvendig å legge til grunn at vi må innrette oss slik at det med ansvar også følger tillit. Er det ikke grunnlag for tillit, så er det heller ikke grunnlag for å gi ansvar.

Vi må likevel være villige til å diskutere forholdet mellom behov for krav til rapporteringer, mål og resultater, og en tjeneste som legger til rette for mest mulig tid til pasientnær klinisk virksomhet. Derfor kan vi helt sikkert lære noe av det som nå skjer i nabolandene våre. For å lykkes, må det derfor være rom for skjønnsmessige vurderinger basert på kunnskap og ansvarliggjøring.

Fra Dagens Medisin, Kronikk og debatt 19/2019

Powered by Labrador CMS