Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Kritikkverdig å fjerne refusjon til alvorlig syke uten varsel

Vi er kritisk til at Helfo – uten varsel – har endret praksis og ikke lenger gir refusjon for annenlinjebehandling til alvorlig syke pasienter som ikke kan bruke standardbehandling. Leger og pasienter fortviler – og vi ønsker gjeninnført en enhetlig nasjonal løsning som gir rett til refusjon for annenlinjebehandling når dette er indisert.

Annons:

Kronikk: Mette Vesterhus, leder for Norsk Gastroenterologisk Forenings Interessegruppe for leversykdommer og overlege ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen
John Willy Haukeland, overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål
Lars N. Karlsen, seksjonsoverlege ved Stavanger universitetssjukehus
Øystein Rose, overlege ved Bærum sykehus, Vestre Viken HF
Hans Lannerstedt, seksjonsoverlege ved Lovisenberg sykehus, Oslo
Siri Martinsen, overlege ved St. Olavs hospital
Morten Hagness, overlege ved OUS Rikshospitalet
Kristine Wiencke, overlege ved Seksjon for gastroenterologi ved Avdeling for transplantasjonsmedisin, OUS Rikshospitalet
Kristin K. Jørgensen, overlege og ansvarlig for leverpoliklinikken, Akershus universitetssykehus (Ahus)

NORSKE PASIENTER med autoimmun hepatitt (AIH) har mistet rett til refusjon på annenlinjebehandling. Pasienter med autoimmun hepatitt har en alvorlig, progressiv leversykdom som uten effektiv behandling kan føre til levertransplantasjon eller død.

Mette Vesterhus

Uten varsel har Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) endret praksis og gir ikke lenger refusjon for annenlinjebehandling til dem som ikke kan bruke standard behandling. Leger og pasienter over hele landet fortviler.

BEHANDLING. Standardbehandling består av langvarig, oftest livslang, kombinasjonsterapi med kortikosteroider (Prednisolon) og azatioprin (Imurel). Et mindretall av pasientene har behov for annenlinjebehandling. Internasjonale retningslinjer, utarbeidet med bidrag fra norske leverspesialister ved Rikshospitalet, anbefaler annenlinjebehandling ved bivirkninger eller utilstrekkelig respons på standard behandling.

Ved bivirkninger av azatioprin anbefales mykofenolatmofetil (CellCept), fordi Prednisolon alene oftest ikke gir tilfredsstillende respons eller medfører betydelige bivirkninger. Hos pasienter uten tilfredsstillende respons på standardbehandling er takrolimus (Prograf/Advagraf), ciklosporin (Sandimmun) eller mykofenolatmofetil (CellCept) indisert.

John Willy Haukeland

Inntil nylig har norske pasienter med autoimmun hepatitt (AIH) som trenger annenlinjebehandling i henhold til disse anerkjente kriteriene, fått tilslag på søknad om individuell refusjon.

FORTVILTE LEGER. Siden årsskiftet har vi mottatt henvendelser fra leger ved en rekke sykehus i alle helseregioner, som fortviler over at pasienter med AIH uten tilfredsstillende respons på førstelinjebehandling i praksis står uten behandlingstilbud. Uten varsel til fagmiljøene eller pasientene har Helfo endret praksis slik at refusjon ved annenlinjebehandling ved AIH i Norge har falt bort.

Telefonsamtaler med Helsedirektoratet og Helfo avdekket at bakgrunnen for endringen er innskjerpet tolkning av reglene rundt innvilgning av individuell refusjon i forbindelse med endringer i blåreseptforskriften 1.januar 2018, der kravene til effektdokumentasjon ble strammet inn, med bortfall av rett til bruk av skjønn ved Helfo.

Vi sendte bekymringsmelding til Helsedirektoratet med kopi til Helfo om dette i april.

EFFEKTDOKUMENTASJON. I svar fra Helsedirektoratet 23.05. presiseres det et krav om effektdokumentasjon i form av randomiserte og kontrollerte studier av en viss størrelse. For mindre pasientpopulasjoner, inntil 400 personer i Norge, kan observasjonsstudier – kohort- eller kasus-/kontrollstudier – godtas unntaksvis. I vurderingen av effektdokumentasjon kan ikke Helfo vektlegge anbefalinger om bruk fra andre retningslinjer enn nasjonale faglige retningslinjer.

“Det er ikke realistisk å se for seg at det noensinne vil gjennomføres store randomiserte, kontrollerte kliniske studier i denne lille, men alvorlig syke, pasientgruppen”

Helsedirektoratet har også endret definisjonen slik at internasjonalt anbefalt annenlinjebehandling ved AIH, etablert og brukt i flere tiår, nå skal regnes som utprøvende behandling. Finansieringsansvaret og beslutning om tilslag skyves dermed fra Helfo over til fagdirektøren ved det enkelte helseforetak, i konkurranse med kreftmedisiner, stillinger og investeringer i bygg og utstyr.

UNATURLIG. Vi synes det er unaturlig dersom etablert, anbefalt annenlinjebehandling ved AIH defineres som utprøvende behandling. Pasientgruppen som trenger annenlinjebehandling, er liten og utgjør anslagvis 90–135 pasienter i Norge. Det er ikke realistisk å se for seg at det noensinne vil gjennomføres store randomiserte, kontrollerte kliniske studier i denne lille, men alvorlig syke, pasientgruppen. Behandlingen kan innebære store økonomiske belastninger for den enkelte pasient; inntil cirka 50.000 kroner i året, men gir små økonomiske konsekvenser for helsevesenet.

Det er viktig å ta i betraktning at hver pasient som utvikler leversvikt i fravær av virksom medisinsk behandling, fører til en ekstra levertransplantasjon – med svært høye kostnader for samfunnet og stor belastning og en viss risiko for død for pasienten.

ANSVARSFORSKYVING. Det er vår klare oppfatning at ansvarsforskyving til helseforetakene vil bidra til ytterligere ulikhet i behandlingen mellom pasienter, jamfør artikkel i Dagens Medisin (01.02.20179). Her ble det avslørt store regionale forskjeller i bruk av «unntaksmedisin», det vil si behandling innvilget av fagdirektør ved det enkelte sykehus. Stilt opp mot andre formål med mer umiddelbare konsekvenser, vil pasienter med AIH, som er for få til å utgjøre noen pressgruppe, og med en trussel om levertransplantasjon eller død litt frem i tid, tape kampen om kronene.

Vi ønsker gjeninnføring av en enhetlig nasjonal løsning som gir pasienter med AIH rett til refusjon for annenlinjebehandling når dette er indisert. Vi stiller oss kritisk til overføring av finansierings- og beslutningsansvar til helseforetakene. Videre er vi kritisk til at Helsedirektoratet og Helfo gjennomfører endring i etablert praksis uten å formidle dette godt til verken leger eller pasienter. Dette har medført belastninger med økonomiske utgifter, forsinket behandling og sannsynligvis unødig sykdomsprogresjon for noen pasienter – samt bortkastet tid på fruktesløse søknader for legene.

Det er et minstekrav at pasientene får individuell refusjon inntil ny ordning eventuelt er etablert.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2019

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!