Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Skjerpede krav til å registrere faktisk arbeidstid?

EU-domstolen fastslår at selv om arbeidstidsdirektivet ikke har regler om hvordan arbeidstidsregler skal ivaretas, må det kreves at arbeidsgiver har effektive systemer for å registrere faktisk arbeidstid – og at systemet kan kontrolleres.

Annons:
Frode Solberg

JOBB-KOMMENTAREN: Frode Solberg, sjefadvokat i Legeforeningen

I VÅR avsa EU-domstolen en dom om plikten til å registrere arbeidstid (C-55/18, 14 mai 2019), en avgjørelse som så langt har fått lite oppmerksomhet i Norge. Dommen innebærer at arbeidsgivere plikter å etablere et system som sikrer at den faktiske daglige arbeidstiden til ansatte blir registrert og at systemet er mulig å kontrollere.

Saken gjaldt en spansk fagforening som anla sak ved en spansk domstol med påstand om at arbeidsgiver var forpliktet til å etablere et system for tidsregistrering som gjorde det mulig for arbeidstakerne og tillitsvalgte å kontrollere at arbeidstidsbestemmelser ble overholdt. Arbeidsgiver avviste kravet og viste til at spansk rett ikke oppstilte slike krav.

I norsk rett er det krav om at arbeidsgiver skal ha oversikt over arbeidstiden, jamfør arbeidsmiljøloven § 10-7: «Det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte».

SYSTEMKRAV. EU-domstolen fastslo at selv om arbeidstidsdirektivet ikke har regler om hvordan arbeidstidsregler skal ivaretas, må det likevel stilles krav til effektive systemer for å sikre disse rettighetene. Domstolen mente at arbeidsgiver har ansvar for å etablere systemer som er egnet til å kontrollere om reglene blir overholdt. Det er ikke tilstrekkelig at dokumentasjon på arbeidstid kan oppnås med andre bevismidler, slik som vitner, fremleggelse av eposter, bruk av mobiltelefon eller PC for å godtgjøre arbeidstid. Dette – mente domstolen – ville i så fall snu bevisbyrden, noe det ikke var grunnlag for. Videre ville et slikt system ikke være objektivt og pålitelig for å fastslå arbeidede timer.

Domstolen betoner altså verneaspektet og behovet for å ivareta arbeidstakernes helse og sikkerhet. Arbeidsgiver blir pålagt å måle hver enkelt ansattes faktiske daglige arbeidstid faktisk arbeidstid for å sikre at verneregler overholdes.

“Muligheten for underrapportering må, ved hjelp av registreringssystemet, reduseres eller fjernes”

KONTROLL. Systemet må muliggjøre en «... objektiv og pålitelig fastleggelse av antallet av daglige og ukentlige arbeidstimer … (min oversettelse)». Det er arbeidsgivers plikt å etablere slike systemer, og det stilles krav til at systemet både registrerer alle arbeidstimer samt at systemet er tilgjengelig for kontroll.

Arbeidstiden skal ikke bare registreres, men også måles. Dette kan være to forskjellige ting. Muligheten for underrapportering må således reduseres eller fjernes ved hjelp av registreringssystemet. EU-domstolen er formodentlig ute etter å få etablert systemer hvor den faktiske arbeidstiden registreres på en måte som gjør kontrollen for tilsyn og tillitsvalgte enklere. Domstolen oppstiller dermed også et tilgjengelighetskrav som skal bidra til effektiv kontroll.

EU-domstolen berører også kort at etablering av slike registreringssystemer vil innebære kostnader for arbeidsgiverne, men det ble ikke tillagt avgjørende betydning.

STRENGERE I SYKEHUS? Det kan således stilles spørsmål om EU-dommen stiller noe strengere krav til registrering av arbeidstid enn det som følger av den norske arbeidsmiljøloven. Det kan se ut som om det ikke er tilstrekkelig med en oversikt i seg selv. Også arbeidsmiljøloven må forstås slik at oversikten må være egnet for kontroll fra Arbeidstilsynet og tillitsvalgte. Men EU-dommen stiller tydeligere krav til at arbeidsgiver må etablere et system som registrerer all faktisk arbeidstid.

Dommen kan altså også ha betydning for arbeidslivet i Norge. På sykehus vil det for eksempel ikke være tilstrekkelig å vise til avtalte tjenesteplaner. Det må etableres et system hvor faktisk arbeidstid kan registreres. Det er en kjent sak at sykehusleger iblant jobber utover avtalt tjenesteplan uten at dette registreres noe sted. Det er sammensatte årsaker til at det skjer, men det går jeg ikke inn på her.

KONTROVERSIELT. Registrering av arbeidstid kan være kontroversielt. Noen steder ser nok både arbeidsgiver og arbeidstaker seg tjent med fleksible ordninger, mens andre steder kan dette slå uheldig ut.

I 2016 omtalte flere norske aviser en undersøkelse som viste at leger jobbet 955 årsverk gratis, det vil si uregistrert arbeid. Dette var en økning med 110 årsverk siden 2014.

Presset for ikke å registrere all faktisk arbeidstid, er nok størst for underordnede leger, det vil si leger i spesialisering (LIS).

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2019

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!