Syke mål i Innlandet

De fleste er enige om at sykehusstrukturen i Innlandet i dag ikke er bærekraftig, men spørsmålet er hvordan vi kan oppnå de beste helsetjenestene for Innlandets befolkning i fremtiden.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Oddvar Møllerløkken

Kronikk: Oddvar Møllerløkken, leder av Lillehammer Høyre

STYRET I Helse Sør-Øst RHF vedtok i januar 2019 «et fremtidig målbilde» for Sykehuset Innlandet (SI). Dette målbildet innebærer en samling av spesialiserte funksjoner i somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i et nytt akuttsykehus ved Mjøsbrua – Mjøssykehuset.

I tillegg skal det være et akuttsykehus på Tynset og fortsatt sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus i form av et akuttsykehus og et elektivt sykehus med døgnfunksjoner. Helse Sør-Øst skal i løpet av 2019 konkretisere virksomhetsinnholdet for det fremtidige målbildet for Sykehuset Innlandet. Rapport er ventet 15. desember 2019, og deretter skal man vedta lokalisering av sykehusene.

Lokaliseringsdebatten har pågått over mange år, men tiltar i styrke. Hamar har i sommer, og tidligere, vært på banen for at det nye Mjøssykehuset bør lokaliseres til, ja nettopp, Hamar. Men er dette en plassering som gagner Innlandets pasienter?

MISVISENDE MÅLBILDE. At sykehusstrukturen i Innlandet per i dag ikke er bærekraftig, er de fleste enige om: Spørsmålet er hvordan vi for fremtiden kan oppnå de beste helsetjenestene for Innlandets befolkning.

Det er nettopp i målbildet «Innlandet» at betegnelsen målbilde i seg selv blir så misvisende. For hvilke måleenheter for Innlandet har de styrende organer egentlig tatt med seg i sine beslutninger? Kjenner beslutningstakere og sentrale politikere Innlandets geografi og pasientgrunnlag godt nok? Hvilke måleparametere bør legges til grunn ved lokalisering?

Innlandets areal er større enn Danmark. Avstander til alternative sykehustilbud i naboregionene for nordlige og vestlige del av regionen er vesentlig større enn for andre deler av regionen. Her er befolkningstyngden utenfor innlandets byer; i dalstrøkene Valdres i vest og Gudbrandsdalen i nord. Til sammenligning er Østerdalen tynt befolket.

ET EGET SYKEHUS! Sykehusdekningen i Innlandet viser at den sørlige del av Innlandet er meget god dekket med helsetjenester fra hovedstadsområdet – som pasienter har vi fritt sykehusvalg – og utbyggingen av trafikale forhold gjør også tilgjengeligheten til helsetjenester i hovedstadsområdet for denne perifere del av innlandet enda bedre. Den østlige delen, Hedmark, skal bevare sykehus både i nord – Tynset – og i sør – Kongsvinger. Da gjenstår Oppland, som nå har en uavklart situasjon for begge sine sykehus.

Målet må jo være at Innlandet skal få et eget sykehus. Ikke at Sør-Norge skal få et ytterligere sykehus tett på allerede eksisterende. Mjøsbrua, som i dag er det alternativet som er fastslått som lokasjon, vil innebære en administrativ felles løsning, men uten tilknytning til by og uten fokus på de målbare forhold i Innlandet. Hamar har lansert alternativer for nytt sykehus, men problemet er at Hamar ligger geografisk perifert i Innlandet. Hamar har nærhet til hovedstaden og ønsker sågar å være en del av hovedstadsområdet, jamfør kommunedokumenter.

De geografiske og befolkningsmessige forholdene taler for Lillehammer som akuttsykehus i en gitt fremtidig sykehusstruktur. En sykehusstruktur for Innlandet må ha fokus på Innlandet som helhet

FREMTIDSSTRUKTUR. Lillehammer har det største pasientgrunnlaget av Innlandets pasienter når man tar hensyn til innbyggere, studenter, turister og hyttebeboere, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Av Innlandets befolkning bor 245.000 i en omkrets på 100 kilometer rundt Hamar, mens 270.000 av Innlandets befolkning bor i en omkrets på 100 km rundt Lillehammer. Så hvis Mjøssykehuset, dersom det blir en realitet, ikke skal ligge ved Mjøsbrua, er Lillehammer det åpenbare – og rimeligere – alternativet.

De samme geografiske og befolkningsmessige forholdene taler for øvrig for Lillehammer som akuttsykehus i gitt fremtidig sykehusstruktur. Det vil være en god beredskaps – og avlastningsenhet for et eventuelt nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua. God plassering for koordinert utnyttelse av personell, og med den beste eksisterende bygningsstrukturen for å ivareta en slik rolle. Av alle eksisterende sykehus er det kun Lillehammer som er vurdert til å være «liv laga» som et hovedsykehus i fremtiden.

RIKTIG FOKUS. Hva er så målet for plassering av en fremtidig sykehusstruktur? Å gi flere valgmuligheter til sykehustjenester for dem som bor nærmest eksisterende sykehus – og øke avstanden for de fleste som trenger helsetjenester i regionen? Eller at sykehusplasseringen tar mest hensyn til flertallet av dem som faktisk bor og oppholder seg i Innlandet utenfor de områder som har nærhet til tjenestene i hovedstadsområdet – Glåmdalen, Stange/Hamar og Hadeland – eller Nord-Østerdalen?

En sykehusstruktur for Innlandet må ha fokus på Innlandet som helhet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2019

Powered by Labrador CMS