Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FORSKER PÅ ELEKTROSJOKK: Olga Therese Ousdal, lege og forsker ved Haukeland Universitetssykehus, er førsteforfatter av studien.

FORSKER PÅ ELEKTROSJOKK: Olga Therese Ousdal, lege og forsker ved Haukeland Universitetssykehus, er førsteforfatter av studien. Foto: Leif Oltedal

Ny elektrosjokk-forskning forkaster tidligere teori

I en ny studie viser bergensforskere at elektrosjokk-behandling mot depresjon virker på flere områder i hjernen.

Annons:

Elektrosjokk

* Elektrosjokk-behandling ble innført på 1930-tallet, men metoden kom senere i vanry. Med forbedret behandlingsteknikk og bedøvelsesmetoder har bruken tiltatt de senere årene.

* Ved elektrokonvulsiv terapi (ECT) sendes en liten mengde elektrisitet gjennom deler av pasientens hjerne, og det utløses et kortvarig epileptisk anfall.

* Det finnes ikke noe nasjonalt ECT-register, men ifølge Helsedirektoratet antas bruken av ECT i Norge å være 2,4 til 4,3 behandlinger per 10.000 innbyggere per år. Dette er lavt sammenlignet med andre nordiske land.

* Behandlingen er godt dokumentert og bivirkningene er blitt færre, selv om ECT fortsatt er omdiskutert og forbundet med hukommelsesproblemer.

– Studien vår viser at effekten av elektrokonvulsiv terapi (ECT) på hjernen er mindre spesifikk enn vi har trodd. Det gjør at vi må tenke nytt om hvordan ECT virker, sier Olga Therese Ousdal, konstituert overlege og forsker ved radiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus.

Hun er også førsteforfatter på en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Biological Psychiatry. Studien er den største i sitt slag, og inkluderer 328 pasienter fra 14 ulike institusjoner.

Effektiv behandling
Artikkelen utgår fra et internasjonalt samarbeid, ledet fra Bergen av radiolog og førsteamanuensis Leif Oltedal. Prosjektet undersøker hvordan elektrokonvulsiv terapi, også kalt elektrosjokkbehandling, virker ved depresjon.

Les også: Bruker MR på jakt etter elektrosjokk-svar

Elektrosjokkbehandling er regnet som den mest effektive for pasienter med alvorlig depresjon, og brukes oftest i de tilfellene hvor andre behandlinger ikke har vist god nok effekt.

– Målet med studien var å undersøke hvordan behandlingen påvirker hjernens struktur, og om behandlingseffekten kan tilskrives slike strukturelle endringer, forteller Ousdal.

Påvirket nesten hele hjernen
Forskerne brukte MR for å undersøke volumet av grå substans (inkluderer blant annet hjernebarken), hvit substans (inkluderer nervefiberbaner) og ventrikkelsystemet (hjernevæsken).

– ECT fører til volumøkning av grå substans i nesten hele hjernen, unntatt lillehjernen. Dette tilbakeviser eldre teorier om at effekten av ECT bare kan tilskrives endringer i hippocampus, ett område i hjernen. Resultatene er viktige fordi de viser at ECT gir utbredte endringer i hjernens grå substans, og ikke bare i enkeltområder, sier forskeren.

FANT ENDRINGER: MR-bildet viser effektstørrelser for volumendring i hjernens grå substans.

– Er dette godt eller dårlig nytt for pasientene?

– Det er godt nytt. Nå leter vi ikke lenger på kun ett sted når vi skal forklare behandlingseffekten av ECT. Vi må tenke nytt, og vi har allerede en del oppfølgingsstudier på gang, der vi håper å komme nærmere hva som er mekanismene bak behandlingseffekten.

Leter i hjernenettverk
– Hvilken forklaring har dere størst tro på?

– Vi tror effekten skyldes mer generaliserte endringer i hjernenettverk over hele hjernen. Hvis nettverkene har kjørt seg inn i et spesifikt spor i en depresjon, kan ECT påvirke disse nettverkene på en måte som gjør at hjernen hjelpes til å komme ut av depresjonen.

– Får forskningen konsekvenser for klinisk praksis?

– Ikke per nå, men dette er en byggestein i å forbedre pasientbehandlingen på sikt. Det å forstå mekanismene bak behandlingseffekten er viktig for å kunne skreddersy behandlingen til pasientene, og finne ut hvem som sannsynligvis ikke vil ha effekt slik at de slipper å gå gjennom en behandling som ikke vil være til nytt.

Studien er tilknyttet Mohn Medical Imaging and Visualization Centre, og ble støttet av Helse Vest, Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen.  

 

Relaterte saker

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!