Hvordan skaper vi barn og unges helsetjeneste?

Regjeringens nye femårige opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse mangler både et tydelig mål – og konkrete tiltak – for en reell bedring av barn og unges psykiske helse. Dette er ingen en reell opptrappingsplan.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Signe Horn

Kronikk: Signe Horn, generalsekretær i organisasjonen Voksne for Barn

ALLE BARN OG unge skal ha en god fysisk og psykisk helse gjennom likeverdige tjenester over hele landet. Et selvsagt mål – men hvordan får vi det til? Regjeringens nye femårige opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse som nå ligger i Stortinget, gir få svar.

Planen er ingen en reell opptrappingsplan. Den mangler både et tydelig mål og konkrete tiltak for en reell bedring av barn og unges psykiske helse.

FOR LENGE Å VENTE. Stadig flere norske barn og unge rapporterer om psykiske helseutfordringer.

Ventetiden våren 2019 i spesialisthelsetjenesten var 44 dager, mens helseministerens mål er på 40 dager. Halvannen måneds ventetid er lenge for barn med alvorlig psykisk sykdom, i første rekke for barnet selv, men også for foreldre og søsken. Et mål om ventetid på 40 dager er ikke i tråd med hensynet til barnets beste.

Stortinget må sette konkrete mål for en langt lavere ventetid i planperioden 2020–2024, for eksempel at ventetiden reduseres med ti dager årlig, og er helt eliminert innen fem år.

UBEGRIPELIG. Samarbeid på tvers av etats- og profesjonsgrenser er utfordrende til tross for samarbeidsplikter i lovverk og for mange gode tiltak for å støtte et slikt samarbeid. Forskning og erfaring viser at det ikke finnes enkle løsninger når det gjelder tjenester til utsatte barn og unge på grunn av manglende overordnet koordineringsansvar. Gjennom ti år har både en rekke offentlige utvalg og Stortinget etterlyst hvordan tjenestene kan koordineres bedre.

Vi ønsker en helsetjeneste for barn og unge – på barn og unges premisser – og med et felles tjenestetilbud som ivaretar både spesialist- og kommunehelsetjenesten

For barn og unge med helseutfordringer har det delte forvaltningsnivået mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste ingen betydning. Siloorganiseringen mellom sykehus og kommunene er stort sett ubegripelig og vanskelig å forstå for både barn, foreldre og søsken. Det aller viktigste er tidligere og lett tilgjengelige tjenester som dekker barnas behov.

BARNEHELSEREFORM! En «barnevernhelsereform» har vært drøftet både i flere offentlige utredninger og har ikke fått flertall i Stortinget. Voksne for Barn ønsker en barnehelsereform som ikke differensierer mellom barn med somatiske eller psykiske helseutfordringer som har tiltak i barnevernet, barn og unge med somatiske eller psykiske utfordringer uten tiltak fra barnevernet, og barn som er pårørende til foreldre med alvorlig somatisk sykdom, psykisk sykdom eller rusmiddelavhengighet.

Barn med tiltak fra barnevernet har samme rett til nødvendig helsehjelp som andre barn. Dersom barnet har behov for mer hjelp og støtte/behandling, skal det ytes som en offentlig tjeneste av fagpersonell på lik linje med hjelp og støtte til andre barn med spesielle behov. Det skal ikke stigmatiseres mellom grupper av barn og unge.

Et av regjeringens mål er å skape pasientenes helsetjeneste. Vi ønsker en helsetjeneste for barn og unge – på barn og unges premisser – og med et felles tjenestetilbud som ivaretar både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Barn og unges rett til å bli hørt, og til å medvirke som aktør i eget liv, må legges til grunn.

NY ORGANISERING! Barn og unges fysiske og psykiske helsetjeneste må samorganiseres og gjøres tilgjengelig slik at det er ett kontaktpunkt for alle som ønsker kontakt med tjenesten. Barn og unge med helseutfordringer og deres foreldre skal møte en lett tilgjengelig tjeneste i kommuner/bydel med ett kontaktpunkt som gir råd og kvalifisert hjelp uten ventetid, henvisinger og søknad uavhengig av alder.

Tilgjengelighet inkluderer at det er enkelt å ta kontakt, at det finnes nettbaserte tjenester, at åpningstidene er fleksible, og at det er mulig å få tidlig og rask hjelp. Forebyggende tiltak må vektlegges. Samarbeid med andre relevante hjelpetiltak som barnevern og Arbeids- og velferdsetaten (Nav) må være sømløst. Lett tilgjengelig informasjon for både barn og unge, foreldre og fagpersonell, må foreligge via alle informasjonskanaler.

En slik organisering vil gi økt tilgjengelighet og et likeverdig tilbud til barn og unge over hele landet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS