Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SAMISKE KVINNER VOLDSUTSATT: Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (t.v) sier de har tatt opp vold mot samiske kvinner med regjeringen flere ganger. –  Disse tallene er jo alvorlige, sier Geir Jørgen Bekkevold, leder av Stortingets helse- og omsorgskomite. Mandag besøkte komiteen Sametinget.

SAMISKE KVINNER VOLDSUTSATT: Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (t.v) sier de har tatt opp vold mot samiske kvinner med regjeringen flere ganger. – Disse tallene er jo alvorlige, sier Geir Jørgen Bekkevold, leder av Stortingets helse- og omsorgskomite. Mandag besøkte komiteen Sametinget. Foto: Anne Grete Storvik

«Gamle» voldstall ryster helsepolitikerne

–  Jeg tar med meg opplysningene tilbake til helseministeren. Jeg vil vite hva som blir gjort, sier lederen av Stortingets helse- og omsorgskomite.  

Annons:

KARASJOK (Dagens Medisin): Tallene som viser at nær halvparten av samiske kvinner rapporterer å ha opplevd vold, er fire år gamle. De stammer fra SAMINOR2-undersøkelsen som ble publisert i 2015.

Den viste at 49 prosent av samiske kvinner rapporterer å ha opplevd vold.

“Alle snakker om at det må gjøres noe. Men det er egentlig gjort lite”

- Gunn Heatta, SANKS-leder

– Disse tallene er jo alvorlige
Men politikerne i Stortingets helse- og omsorgskomite reagerte sterkt på tallene, da sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen orienterte om helsesituasjonen for den samiske befolkningen under komiteens besøk i Sametinget mandag.

Hva som er gjort siden undersøkelsen kom, i 2015, hersker det imidlertid usikkerhet blant politikerne om.

Leder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Geir Jørgen Bekkevold (Krf), sier han vil ta dette med seg tilbake i møte med helseministeren.

–  Det alvorlige bakteppet her er at vi får tall, og en virkelighetsbeskrivelse, men så vet man lite om årsakssammenhenger. Man vet også lite om hva slags tiltak som bør settes i gang, eller er satt i gang. Dette er en «missing link» vi må komme til rette med. For disse tallene er jo alvorlige, sier Bekkevold.

–  Hvem har ansvaret?

–  Vi må i dialog med Sametinget om dette, og det er helt opplagt et nasjonalt ansvar.

– Har tatt det opp flere ganger
Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen sier de har tatt opp dette med regjeringen flere ganger.

–  Vi har løftet dette gjentatte ganger med regjeringen, gjennom konsultasjonsmøter og årlige samtaler. Dette spørsmålet er løftet gjennom Sametingets plenum opp til regjering og Storting. Det har tatt tid, men vi har nå endelig fått på plass en handlingsplan mot vold.

– Jeg har sett tallene før. Og de er like skremmende og alvorlige hver gang, sier Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap).
Foto: Anne Grete Storvik

–  Men vi vil fra Sametingets side holde fast på prinsippet om at vi vet for lite om årsakssammenheng, om hvem som er voldsutøver og vi må ha mer tall på hvem som er voldsutsatte. Det vil være helt sentralt, sier Mikkelsen til Dagens Medisin.

– Det er barn og unge i dette
Bekkevold mener det må mer til:

– Vi må vite mer enn bare hvem som er voldsutøveren og så videre. Målet må være å redusere antallet mennesker som blir utsatt for vold.

–  Er du sjokkert over tallene?

–  Jeg er kjempesjokkert. 49 prosent av samiske kvinner utsettes for vold – det er jo halvparten. Det er veldig alvorlig, og så må man også tenke på at det er barn og unge i dette.  

–  Jeg må la tallene synke. Vi har jobbet mye med opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Dette må løftes enda høyere, Jeg tar med meg opplysningene tilbake til helseministeren. Dette vet vi har kommet fram i konsultasjonsmøter. Jeg vil vite hva som blir gjort, sier Bekkevold til Dagens Medisin.

Vil vite mer
Medlem i helse- og omsorgskomiteen, Torill Eidsheim (H), etterlyser mer tall og mer kunnskap om problemstillingen.

–  Jeg fester lit til tallene som Sametinget presenterte, men jeg synes at når man oppdager at det er så høye tall så blir jeg forundret over at det ikke er gjort mer fra deres ståsted. Jeg ville ikke slått meg til ro med å vite om et så høyt tall uten å borre i det. Her må vi gå i oss selv, og sette oss bedre inn i problemstillingen, sier Eidsheim.

– Finnes ikke unnskyldninger
– Verken Sametinget eller vi kan la være å forholde oss til dette, sier Kjersti Toppe (Sp), som er første nestleder i komiteen.

–  Jeg har visst om dette, og jeg er ikke sjokkert. Vi vet ikke nok om særskilte helseutfordringer i Finnmark.

– Hvem har ansvaret?

– Det er et delt ansvar. Jeg tenker om grunnen til at dette ikke får så mye oppmerksomhet nasjonalt, kan være at det er så langt nord? Hadde det samme skjedd om vi hadde en slik statistikk i Sør-Norge? - ikke vet jeg, sier Toppe.

– Men jeg sitter igjen med en følelse av at det ikke finnes unnskyldninger. Vi har nok indiser her - vi kan ikke holde på sånn i helsevesenet; at vi må dokumentere alt før vi gjør noe. Tempoet må være større enn det er nå, både politisk og faglig. Det er kanskje sånn at man ikke er godt nok informert. Samtidig er ikke dette ny kunnskap, sier Toppe.

Ap: – Stanger hodet i veggen
– Man kan med god grunn si at dette er et samfunnsproblem, konstaterer Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) medlem i helsekomiteen.

– Vi har gjentatte ganger foreslått at vi må ha på plass en handlingsplan mot vold etter at den forrige gikk ut i 2017, det stemte regjeringspartiene ned tre ganger. Nå skal det komme en ny, og det samiske skal være en del av det.

–  Hva tenker du om dette problemet?  

–  Som politiker opplever jeg at jeg stanger hodet i veggen. Dette er tall som har rystet oss. Vi har tatt til orde for en handlingsplan som handler om vold i samisk kultur. Vi må løfte kompetansen og forsker mer – og se hva som skal gjøres. Så dessverre ryster det meg ikke, jeg har sett tallene før. Og de er like skremmende og alvorlige hver gang. Det positive nå er at dette kanskje kan få oppmerksomhet, for vi kan ikke ha det slik. Vi må gå til roten av dette, sier Bjørnebekk-Waagen.

Gunn Heatta, som leder Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) sier hun er bekymret.

–  Hva mener du er gjort siden tallene ble kjent i 2015?

–  Velig lite egentlig. Alle er bekymret, og alle snakker om at det må gjøres noe. Men det er egentlig gjort lite. Det er bekymringsfullt, sier Heatta til Dagens Medisin.

  • Vold i samiske samfunn, og tallene fra SAMINOR2, har tidligere fått oppmerksomhet i flere runder i mediene:

–  Et sjokkerende høyt tall, sa menneskerettsdirektør Petter Wille til VG i juni 2018,  etter å ha lagt fram en rapport fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM), der noe av tallene var hentet fra Saminor2-undersøkelsen.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm, sa til NRK i desember 2018 at myndighetene har sviktet norske kvinner.

  • 34 prosent av samiske menn rapporterer også om opplevd vold, ifølge Sametinget.  Undersøkelsen SAMINOR 2 ble gjort i 25 kommuner med både norsk og samisk befolkning fra Røros til Russegrensa.

  • SAMINOR3-studien starter i 2022-23, ifølge UNN.

 

 



Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!