Barn og unges psykiske helse er prioritert

Innlegg: Bent Høie (H), helseminister

NÅR BARN OG unge får psykiske helseutfordringer, må vi legge til rette for at de i størst mulig grad kan opprettholde et normalt dagligliv med skole og sosiale relasjoner. For å lykkes med det, er det ofte behov for et tett samarbeid mellom flere av tjenestene som gir hjelp til barnet.

I en kronikk i Dagens Medisin (29. august 2019) hevder byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), at finansieringssystemet gjør det vanskelig å hjelpe barn og unge som sliter psykisk.

LIKEVERDIG TILBUD. Denne regjeringen har bedret tjenestene for mennesker med psykiske plager betydelig de siste årene. De siste tre årene har det blitt nærmere 2500 flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Vi har innført seks pakkeforløp for psykisk helse og rus. Tre av dem omhandler barn og unge spesielt. Målet med pakkeforløpene er at barn og unge skal få god og riktig hjelp som de er fornøyd med. Unødvendig ventetid skal unngås, og medvirkning prioriteres.

Pakkeforløpene skal sikre et likeverdig tilbud til barn, unge og deres pårørende uansett hvor i landet de bor. Man skal være trygg på at det ikke svikter underveis, eller i overgangene mellom tjenestene.

OPPTRAPPING. Selv om mye har blitt bedre og mange får god hjelp, har vi fortsatt en vei å gå. Derfor har vi lagt frem en opptrappingsplan for barn og unge. Derfor er psykisk helsevern og samhandling sentralt i den kommende nasjonale helse- og sykehusplanen.

I opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse er regjeringen tydelig på at mer av innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge befinner seg. Planen inneholder både forebyggende tiltak samt og tiltak for å bedre hjelpen til dem med mer langvarige og sammensatte problemer. Vi vil blant se nærmere på de gode samarbeidsløsningene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten før og under henvisning til BUP. Konkret vil vi se på hvordan virkemidler kan innrettes slik at de stimulerer til mer dialog mellom tjenestene og familiene, og hvilke hindringer som finnes – for eksempel økonomiske hindringer.

TILPASSING. Vi har et mål om å forbedre tilbudet til psykisk syke. Behandlingen skal være fleksibel og tilpasset den enkeltes behov. Innsatsstyrt finansiering (ISF) er ikke et mål, men et system som bidrar til at flere får hjelp av psykisk helsevern.

Da vi la om finansieringen fra takster til ISF i 2017, utvidet vi systemet for å sikre at faglige hensyn rundt samarbeid og oppsøkende virksomhet rettet mot den enkelte pasient ivaretas. Det har blitt enklere for BUP å jobbe ute på skolene fordi pasientrettede aktiviteter i regi av BUP som foregår på skolen, inngår i ISF-refusjonen.

NYTTIG INVESTERING. Vi justerer også ISF årlig etter innspill fra fagmiljøene.

Jeg er lydhør dersom det er noe som legger hindringer i veien for å hjelpe barn og unge best mulig. Vi har gjort mye – og vi vil gjøre mer. Vi må gjøre det i mange ulike sektorer, og i samarbeid med frivillig og privat sektor.

Å investere i barn og unges helse, kommer oss alle til gode.