Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

UBEHAGELIG: 95 prosent av legene som ble spurt, svarte at presset om å forskrive vanedannende medisiner, var ubehagelig, forteller Mette Kristine Hjermann.
 Foto:

UBEHAGELIG: 95 prosent av legene som ble spurt, svarte at presset om å forskrive vanedannende medisiner, var ubehagelig, forteller Mette Kristine Hjermann. Foto: Foto: Ann-Christin Lunde/Fylkesmannen Oslo Viken

Tilsyn: Leger opplever press om å forskrive vanedannende legemidler

Samtidig som legene opplever press om å forskrive vanedannende medisiner, er mange av pasientene villig til å prøve nedtrapping med hjelp fra fastlegen.

Annons:

Det viser en kartlegging assisterende fylkeslege Mette Kristine Hjermann i Oslo og Viken har gjort. Hun har ledet det første egenmeldingstilsynet med forskriving av vanedannende legemidler som er gjort i helsesektoren.

Les også: - Fastlegene ber om oipiod-info

“Det var kun 28 prosent av behandlingene fastlegene vurderte som god helsehjelp”

- Mette Kristine Hjermann

Tilsynet er gjennomført blant fastleger i Østfold. Østfoldingene topper statistikken over bruk av vanedannende medisiner.

– Omfattende bruk
– Sannsynligvis forteller dette at mange pasienter ikke får god nok behandling for sine plager, sier Hjermann til Dagens Medisin.

– Vanligvis åpnes det tilsynssak mot en lege på bakgrunn av tips fra enkeltsituasjoner. Men når bruken av vanedannende legemidler er såpass omfattende i Østfold, var det greit å gjøre dette til et felles tema, som en dugnad. Da er det enklere å ta kontakt med kolleger om temaet, enn om man har en enkelt tilsynssak.

Det er første gang det gjennomføres et slikt egenmeldingstilsyn på helse, forteller Hjermann.

– Og alle legene er blitt med, forteller hun.

Opplever press
– Spørsmålene er basert på veilederne, for å hjelpe legene til å vurdere det som står i veilederen når man skal forskrive medisinene.

Ett av funnene var at få av legene hadde rutiner for å gi skriftlig informasjon ved oppstart av disse medisinene.

– Dette er det viktig at legene gjør, fordi det handler om hva pasientene husker når de går ut fra legekonsultasjonen, sier Hjermann.

Står lenge på medisinene
Hun er også overrasket over hvor lenge pasienter daglig har stått på slike medisiner:

Av utvalget av pasientbehandlinger i Fredrikstad og Sarpsborg, totalt 560, hadde bare ti prosent stått på dette under ett år.

35 prosent hadde stått på medisinene daglig i over ti år.

Legene er også spurt om hvorvidt de opplever press fra pasientene om å forskrive slike legemidler.

  •  66 prosent av legene i Sarpsborg og Fredrikstad, av totalt 118 leger, svarte at presset har ført til at de fikk en dårlig arbeidsdag.

  •  95 prosent svarte at presset var ubehagelig – og 40 prosent av legene svarte at presset har ført til rekvirering mot legens faglige overbevisning.

Villig til å trappe ned
Hjermann peker også på at tilsynet viser at cirka to tredeler av pasientene er villig til å prøve nedtrapping under tett oppfølging av fastlegen – dersom fastlegen mener det er det beste for pasienten.

Legene vurderer at livskvaliteten til 26 prosent av pasientene ikke er blitt klart bedre etter oppstart av medisinene, og 12 prosent av pasientene opplever at livet ikke er blitt bedre etter at han eller hun startet på vanedannende legemidler.

–  Dette viser at en god og trygg kommunikasjon over en tid rundt bruk av vanedannende medisiner kan føre frem til enighet om nedtrapping i mange pasientkonsultasjoner, sier Hjermann.

92 prosent av pasientene opplever derimot at han eller hun trenger disse medisinene for å fungere i hverdagen.

– Dette reflekterer sannsynligvis en del av abstinens - og toleranseproblematikken hos disse pasientene, kommenterer Hjermann.

På spørsmål til legene om det de to siste årene er utført strukturert nedtrapping med skriftlig plan og avtale, er det 24 prosent av behandlerne som har utført dette. Dette er klar anbefaling ved langtidsforskriving, nettopp for å se om pasienten har det best med eller uten medisiner.

– Det var kun 28 prosent av behandlingene som fastlegen vurderte som god helsehjelp. I resten av behandlingene opplevde nok fastlegen at dette ikke var helt i tråd med veilederen, og dermed sannsynligvis ikke til det beste for pasienten på sikt. Dette henger fint sammen med at fastlegen planla å endre oppfølgingen av pasienten i etterkant av tilsynet i 70 prosent av pasientbehandlingene, sier Hjermann.

Ønsker støtte
Pasientutvalget er basert på at fastlegene har valgt ut de pasientene som var vanskeligst å forholde seg til, eller dem som kom til fastlegen i en avgrenset periode for ny resept.

– Vi får mange tilbakemeldinger om at legene ønsker seg støtte fra kommunehelsetjenesten ved nedtrapping, og informasjon om alternativer for å behandle smerter, angst og søvnproblemer. Legene opplever at de får avslag hos DPS, og at kommunen ikke har tilbud, sier Hjermann.

Om egenmeldingstilsynet:

Tilsynet har vært i ulike kommuner fra 2017. Det startet med fire kommuner i indre Østfold våren 2017 (Askim, Skiptvedt, Spydeberg og Trøgstad), deretter Moss høsten 2017, Sarpsborg og Fredrikstad våren 2018. Og nå startes det i Halden, Rakkestad og Aremark. Alle som praktiserte som fastleger over noen måneder i den aktuelle kommunen, deltar. Frem til nå har dermed dette tilsynet omfattet 215 fastleger i Østfold.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!