Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

NYE FUNN: Mary Bussell Fra The Economist Unit presenterte de første resultatene fra det europeiske lungekreftprosjektet under DM Arena i Arendal tirsdag.

NYE FUNN: Mary Bussell Fra The Economist Unit presenterte de første resultatene fra det europeiske lungekreftprosjektet under DM Arena i Arendal tirsdag. Foto: Målfrid Bordvik

Har sammenlignet lungekreft- behandlingstilbudet i Europa

En ny studie har sammenlignet tilbudet til lungekreftpasienter i 11 europeiske land. – Norge scorer bra, men kan gjøre det bedre på flere områder, sier forsker Mary Bussell.

Annons:

DM ARENA, ARENDAL (Dagens Medisin): Mary Bussell, professor og medarbeider i britiske The Economist Intelligence Unit er denne uken i Arendal for å dele de første resultatene fra det europeiske lungekreftprosjektet. På Dagens Medisins fagmøte presenterte hun resultater fra fase én av prosjektet, mens rapporten skal presenteres i sin helhet på den europeiske lungekreftkongressen i Barcelona neste måned.

– Til tross for stor medisinsk fremgang de siste årene, forblir lungekreft blant de mest dødelige kreftformene med høy sykdomsbyrde. Det er store forskjeller i overlevelsesrater fra land til land. Vi ønsket å utforske dette og finne ut hvordan politikken i de ulike landene påvirker utfallet av lungekreft, sier Bussell om bakgrunnen for prosjektet, som er finansiert av MSD.

Intervjuet eksperter
Forskergruppen i The Economist Intelligence Unit startet med å gjennomgå litteraturen på området, men har også arrangerert møter med kliniske eksperter i alle landene. På bakgrunn av dette har de skapt en profil for hvert enkelt land. Fase 1 omhandler resultater fra 11 europeiske land, inkludert Norge, mens fase 2 skal ta for seg ytterligere 16 land.

– Sykdomsbyrden for lungekreft, målt gjennom DALY 8 leveår justert for funksjonshemming, red.anm.), er mye høyere enn for bryst-, tarm- og prostatakreft, men likevel bruker landene mye mindre penger på lungekreft. Dette er et problem som vi må adressere, sier Bussell.

Sammenstillingen viser at Norge er blant landene med lavest mortalitet av lungekreft, bare slått av Sverige. Frem til 2015 var likevel dødeligheten høyere i Norge enn det som er det gjennomsnittet globalt.

Mange faktorer
I sammenligningen av landene har forskerne undersøkt en rekke områder, blant annet hvilke handlingsplaner landene har for lungekreft, hvor ofte retningslinjer oppdateres, hvor gode tobakk- og luftkvalitet-reguleringer er og om landene har tilbud om screening for denne kreftformen.

De har også kartlagt hvor raskt pasienter kommer til diagnostisk testing ved mistanke om sykdom, om multidisiplinære team er involvert i utarbeiding av behandlingsplan, hvor god tilgangen på spesialister og persontilpasset medisin er og hvor andel av statsbudsjettet som går til forskning og utvikling.

– Det er ikke ett perfekt land, det er ingen land som scorer jevnt høyt. Det er områder for forbedring alle steder, oppsummerer Bussell.

Norge får blant annet ros for nylig oppdaterte kliniske retningslinjer, godt kreftregister, definerte tidsfrister i pakkeforløp for lungekreft og for arbeidet med «pakkeforløp hjem».

Mener Norge bør vurdere screening
– Norge scorer bra, men det er flere områder der Norge kan gjøre det bedre. Blant annet er det ingen enighet om screening, selv om vi vet at tidlig oppdaging av sykdommen er viktig. Norge bør vurdere å igangsette dette. En annen utfordring, som eksperter fra Norge trekker frem, er at man bør vurdere å sentralisere diagnostikken i større grad. Når behandlingsplanen er ferdig utviklet kan pasienter få behandlingen ved litt lokalsykehus.

Norge kan også strekke seg lenger i å involvere pasientorganisasjoner i arbeidet med å utforme retningslinjer, ifølge forskeren.  

– En annen utfordring er at selv om tilgangen på legemidler er god, så er det et gap mellom tidspunktet for når legemidler blir tilgjengelig – og tidspunktet for når myndighetene bestemmer seg for å finansiere dem. Dette forsinker tilgang på ny innovativ medisin. Kliniske studier og compassionate use-ordninger kan avlaste dette, men på sikt er det viktig å sikre at medisiner blir tilgjengelig i et bærekraftig system, sier Bussell.

Håper på forbedret innsats
Forskerne har snakket med til sammen 80 kliniske eksperter, politikere og representanter fra myndigheter i de ulike landene. Hun er imponert over engasjementet fra arbeidsgruppene, og håper engasjementet fortsetter i tiden fremover.

– Når rapporten kommer er tiden inne for at folk samles på nytt og tar dialogen på tvers av sektorene helse, utdanning og økonomi. Lungekreft er en underfinansiert sykdom, og hvordan kan vi best gjøre nytte av virkemidlene vi har til rådighet? Jeg håper på god diskusjon som fører til bedre politikkutforming, sier hun.

– Vi håper at forskningen vår kan være en drivkraft for forbedring for mennesker som får diagnosen lungekreft, samtidig som vi forbedrer innsatsen for å forhindre at sykdommen oppstår i utgangspunktet, sier Bussell.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!