Hva er solidaritet?

Ingenting er bedre enn at det offentlige innretter seg slik at pasientene slipper en runde via det private – ved å legge til rette for persontilpasset medisin slik som helseminister Bent Høie har tatt til orde for.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Per Baumann

Innlegg: Per Baumann, Asker. Talsperson for kreftpasient

JEG VISER TIL innlegg om solidaritetsbegrepet fra Morten Horn i Dagens Medisin 24. juli og i samme avis den 5. august.

Horn synes å uttale seg på et generelt grunnlag i en spesifikk sak han hvor han tydeligvis ikke har kjennskap til saksforløp og baserer sine utsagn på egne antagelser.

Det synes som om han ikke har lest vedtaket fra Statens helsetilsyn, og at han baserer sine utsagn på det som er gjengitt i mediene.

Les også: Snevert solidaritetsbegrep

TILDEKKING? Lovverket åpner for at en lege kan foreskrive off label-behandling basert på en individuell vurdering av pasienten etter prioriteringskriteriene. Men til tross for at loven åpner for dette, er dette ikke «godkjent praksis» i Helseforetakene. Off label-behandling innebærer bruk av legemidler som er godkjent i Beslutningsforum, men på andre indikasjoner.

Å kalle dette for «eksperimentell behandling» i denne diskusjonen, er en tildekking av helseforetakenes innførte praksis om å redusere behandlende legers mulighet for persontilpasset behandling. Dette går også imot helseministerens instruks til helseforetakene om å legge til rette for persontilpasset medisin.

Diskusjonen om at rike kan kjøpe seg plass til offentlig behandling, er en total avsporing. Vi bør i større grad diskutere forsvarlig helsehjelp samt legenes mulighet til å benytte seg av behandlingsformer som er i tråd med prioriteringsforskriften

UMULIGGJØRING. Lovforslaget som ligger til behandling nå, vil tilnærmet umuliggjøre behandling av mindre pasientgrupper som ikke responderer på førstelinjebehandling da dette vil legge «erfaringsbasert praksis» til grunn. For mindre pasientgrupper vil det svært sjeldent foreligge nok dokumentasjon («erfaringsbasert praksis») for at alternative og mer moderne behandlingsmetoder, som immunterapi, skal bli «godkjent» i Beslutningsforum.

I tillegg fjernes pasientenes rett til å vurderes individuelt i klinikken.

PROSESSEN. Den omtalte pasienten var under opprinnelig behandling av det offentlige da sykdom ble påvist (2013). Når sykdommen igjen blusset opp sommeren 2017, var ikke lenger cellegift effektiv og det var ingen alternativ «godkjent» behandling tilgjengelig. Pasienten ble fortalt at det ved gjeldende helseforetak tidligere var gitt off label-behandling i regi av det offentlige når effekt var påvist ved egenfinansiert behandling.

Det skal legges til at pasienten tilhører en svært en liten pasientgruppe og at legemiddelselskapet BMS trakk sin søknad om godkjenning for hans indikasjon da de ikke så seg i stand til å fremskaffe tilstrekkelig dokumentasjon.

AVSLÅTT. Pasientens første behandlingsrunde med immunterapi ble finansiert ved «crowd-funding», initiert av to av hans venner. Pasienten responderte svært godt på behandlingen, men søknaden om behandling i regi av det offentlige ble avslått i januar 2018. Ved salg av personlige gjenstander og økt belåningsgrad klarte pasienten å finansiere tre måneders behandling. Etter dette har videre behandling blitt betalt ved «lån» fra en privat aktør.

Pasienten har også fått bistand fra undertegnede til å kjempe for sin lovfestede rett til forsvarlig pasientbehandling da han ikke har hatt kapasitet og energi til å kjempe denne kampen selv. Det kan legges til at pasienten har gått fra å være 100 prosent sykmeldt før immunterapibehandling startet – til å være i full jobb.

AVSPORING. I denne saken kom også Ekspertpanelet i januar 2019 med en anbefaling om behandling i regi av det offentlige. Denne anbefalingen ble ignorert av fagdirektøren i det aktuelle helseforetaket. Det har ikke tilkommet nye studier eller dokumentasjon i den 18 måneders perioden pasienten har forsøkt å få det offentlige til å ta over behandlingen.

At dette vedtaket medfører en diskusjon om at rike kan kjøpe seg plass til offentlig behandling, er en total avsporing. Diskusjonen bør i mye større grad dreie seg om kravet til forsvarlig helsehjelp og legenes mulighet til å benytte seg av behandlingsformer som er i tråd med prioriteringsforskriften og om helseministerens bestilling om persontilpasset medisin.

HVA ER SOLIDARITET? Ingenting hadde vært bedre enn om det offentlige hadde innrettet seg på en måte som gjorde at pasientene slapp en runde via det private gjennom å legge til rette for persontilpasset medisin slik som helseministeren har tatt til orde for.

Se også: Solidaritet med de sykeste er nødvendig og mer utfordrende

Solidaritet bør etter min oppfatning også innbefatte at mindre pasientgrupper har krav på forsvarlig helsehjelp. Vedtaket fra Statens helsetilsyn understøtter dette.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har et yrke utenfor helsesektoren, men opplyser at han i den aktuelle saken har engasjert seg som privatperson, medmenneske og venn av pasienten som er omtalt i dette innlegget. Innholdet er klarert med pasienten.

Powered by Labrador CMS