Tillit på tilbud

Hvis pasienten tviler på om rådene legen gir er motiverte av noe annet enn å ivareta pasientens helsetilstand, vil pasienten tvile på om rådene er troverdige.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Stein Conradsen

Innlegg: Stein Conradsen, doktorgradsstipendiat ved Høgskulen i Volda og rådgiver i Helse Møre og Romsdal

RÅDET FOR legeetikk har i Dagens Medisin og på NRK-radio kritisert Dr. Dropin fordi det kommersielle legeselskapet tilbyr bonuspoeng i flyselskapet Norwegian sitt «Norwegian Reward»-program. Det er med god grunn. Det er gjort en rekke vitenskapelige studier på tillit til leger. For det første er tillit per definisjon knyttet til hvilken agenda pasienten oppfatter at legen eller helsetilbyderen har. Er man i tvil om bedriftsøkonomiske eller andre hensyn er viktigere enn pasientens helse, er det altså et uttrykk for mindre tillit. Det vil også være slik at pasienten er avhengig av opplysninger fra legen for å kunne gjøre valg som om man trenger flere konsultasjoner og hvordan man bør opptre i forhold til egen helse. Hvis pasienten blir i tvil om rådene legen gir er motiverte av noe annet enn å ivareta pasientens helsetilstand, for eksempel å skaffe inntekter til legesenteret, vil pasienten bli i tvil om rådene er troverdige.

SÆRLIG UTSATT. Noe som gjør dette enda mer alvorlig, er at det ser ut til å være de mest sårbare pasientene som er mest i fare for å miste tillit til legen når agendaen er usikker. I en studie publisert av de nederlandske forskerne med de litt morsomme navnene Plomp og Ballast fant forskerne ut at pasienter med dårlig helse, høy arbeidsbelastning og høyt sykefravær ville være særlig utsatt for å ha lavere tillit når legens agenda er usikker (1).

KOMMERSIALISERING OG TILLIT. Kommersielle helsetjenester kan være særlig utsatt for lav tillit. I en studie av Huang med flere har de sett på en rekke land for å undersøke om det er sammenheng mellom grad av kommersialisering og tillit til leger generelt og finner en signifikant, negativ sammenheng mellom disse faktorene. Altså, jo større grad av bedriftsøkonomiske interesser involvert, jo lavere tillit til leger (2).

Det bør jo føyes til at høyest mulig tillit ikke nødvendigvis er et gode eller et mål i seg selv. Leger gjør feil, enten de finansieres på den ene eller andre måten.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Referanser

1) Huang, E. C.-H., Pu, C., Chou, Y.-J., & Huang, N. (2018). Public Trust in Physicians-Health Care Commodification as a Possible Deteriorating Factor: Cross-sectional Analysis of 23 Countries. Inquiry : a journal of medical care organization, provision and financing, 55, 46958018759174-46958018759174. doi:10.1177/0046958018759174

2) Plomp, H. N., & Ballast, N. (2010). Trust and vulnerability in doctor–patient relations in occupational health. Occupational Medicine, 60(4), 261-269. doi:10.1093/occmed/kqq067 %J Occupational Medicine

Powered by Labrador CMS