Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FLERE MED HJERTESVIKT: En fersk rapport produsert av Menon Economics anslår at hjertesvikt vil medføre kostnader på 63 milliarder kroner i 2030. Hovedårsaken til økningen er at det blir flere eldre.

FLERE MED HJERTESVIKT: En fersk rapport produsert av Menon Economics anslår at hjertesvikt vil medføre kostnader på 63 milliarder kroner i 2030. Hovedårsaken til økningen er at det blir flere eldre. Foto: Colourbox

Rapport: Hjertesvikt vil koste over 60 milliarder i 2030

– Vi bør begynne å tenke på hvordan vi skal møte hjertesvikt-epidemien, sier kardiolog Lars Gullestad. Fastlegene er oppmerksomme på hjertesvikt, mener fastlegeleder.

Annons:

– Det er ingen tvil om at utgiftene knyttet til hjertesvikt vil øke, sier kardiolog og professor Lars Gullestad ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

En fersk rapport produsert av Menon Economics på oppdrag fra legemiddelselskapet Novartis, anslår at hjertesvikt vil medføre kostnader på 63 milliarder kroner i 2030. I dag er tilsvarende kostnader på 47,7 milliarder kroner. Hovedårsaken til økningen er at det blir flere eldre. Gullestad er ikke overrasket over at summen er høy, og viser til en tidligere studie publisert i Lancet.

– Studien viser at antallet nye tilfeller av hjertesvikt økte med 12 prosent fra 2002 til 2014. Den viser også at antall nye tilfeller av hjertesvikt er omtrent like stort som antallet av de 4 vanligste kreftformene, bryst-, prostata-, lunge- og tykktarmskreft til sammen, sier Gullestad.

– Dette er et problem som gjelder mange og det er et stort potensial til å gjøre ting bedre enn i dag med enkle virkemidler.

Økt sykdomsbyrde

Rapporten inkluderer kostnadsberegninger for bruk av helsetjenester, produksjonstap og sykdomsbyrde. Beregningene er basert på data fra NAV, Dødsårsaksregisteret, Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet. Størstedelen av økningen knyttes til økt sykdomsbyrde, det vil si tapte leveår som følge av tidlig død, helsetap og redusert livskvalitet.

– Vi bør begynne å tenke på hvordan vi skal møte hjertesvikt-epidemien, mener Gullestad.

Han mener at epidemi er rette begrep å bruke om hjertesvikt-tilfellene.

– Med en forventning om en kraftig økning i antall, mener jeg det er betimelig å bruke ordet epidemi for å få folk til å våkne.

– Vurderer ikke pasientene

VIL HA BEDRING: – Dette er et problem som gjelder mange og det er et stort potensial til å gjøre ting bedre enn i dag med enkle virkemidler, sier kardiolog Lars Gullestad.
Foto: Per Corneliussen

– Vi vet fra internasjonale epidemiologiske undersøkelser viser at mange går rundt uten å få diagnosen hjertesvikt. Da frarøves pasienten en effektiv, og i mange tilfeller livreddende, behandling, sier Gullestad.

Han viser som eksempel til en svensk studie av over 2000 pasienter publisert i European Journal of Heart Failure i 2009, hvor forfatterne konkluderer med at studien viser et underbruk av diagnostiske prosedyrer for pasienter med hjertesvikt i primærhelsetjenesten.

– Noe av problemet i dag er at fastlegen ikke tenker på hjertesvikt og at det mangler insentiver til å vurdere om pasienten har hjertesvikt eller ikke.

Vil ha «pakke»

Kardiologen, som også sitter i arbeidgruppen for hjertesvikt i Norsk cardiologisk selskap, ser for seg store fordeler ved å hente erfaring fra pakkeforløpene for kreft.

– Norsk cardiologisk selskap har lansert en hjertesvikt-pakke for å stille diagnosen hjertesvikt, på samme måte som pakkeforløpene for kreft, men mye enklere. Den innebærer bare tre steg. Fastlegene, som møter disse pasientene i daglige, tenker på det. Ved mistanke om hjertesvikt rekvirerer fastlegen en blodprøve som de kan få svar på innen to dager. Dersom pro BNP er normal har pasienten ikke hjertesvikt, men dersom den er forøket sendes henvisning til ekkokardiografi. Alt dette kan gjøres innen 3 uker.

Gullestad er også positiv til økonomiske insentiver.

– Det kan for eksempel være egne takster for dette.

– Tenker ofte på hjertesvikt

Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, mener ikke at fastlegene er for dårlige til å fange opp pasienter med hjertesvikt.

– Jeg våger påstanden at fastlegene svært ofte tenker på hjertesvikt når pasienten er kortpustet og at Gullestad tar feil. Jeg tror forståelsen av, og oppmerksomheten rundt, hjertesvikt er ganske god i dag, sier Brelin.

– Noen får nok forsinket diagnose, men det skjer i ethvert system.

GODT I DAG: – Jeg tror forståelsen av, og oppmerksomheten rundt, hjertesvikt er ganske god i dag, sier Petter Brelin, leder for Norsk forening for allmennmedisin.
Foto: Øyvind Bosnes Engen

Brelin mener at den svenske studien Gullestad viser til ikke er representativ for behandlingen av hjertesvikt-pasienter i Norge.

– Det ser ut til at Gullestad baserer sin bekymring på en undersøkelse gjort blant svenske fastleger fra 2005 og 2006. Den svenske allmennlegetjenesten er helt annerledes enn den norske og det er lenge siden undersøkelsen ble gjort. Det er grunn til å tro at vi har mer kompetanse, interesse og tilgang til mer avansert diagnostikk i Norge i 2019, sier Brelin.

Fastlegelederen er kritisk til egne takster for hjertesvikt.

– Jeg er ikke så sikker på at takstbruk rettet mot enkeltsykdommer er måten å bedre kvaliteten på diagnostikken. Jeg er usikker på hvordan en slik takst skal innrettes. Hvis en slik takst skal gå til å finne en spesiell diagnose, så vil den være vanskelig å implementere og ha en usikker nytte. Risikoen for overdiagnostikk vil være stor, sier Brelin.

Positiv til eget løp

Fastlegelederen er likevel positiv til å etablere et eget løp for hjertesvikt-diagnostisering, slik Gullestad skisserer.

– Pakkeforløp innen kreft har vist seg å være en stor suksess, vi har en god del pakkeforløp under utarbeidelse nå og det vil ta noe tid før det er kapasitet til å utvikle et nytt pakkeforløp. Jeg tenker at det ikke er noe i veien for å organisere seg på denne måten, uavhengig av om det legges opp til det fra sentralt hold. Det går an å lage gode pakkeforløp på det enkelte sykehus som involverer fastlegene inntil vi får et nasjonalt pakkeforløp, sier Brelin.

– Mange allmennleger har vært frustrerte over å måtte vente lenge på for eksempel ultralyd av hjertet. Det ville være utmerket om vi kunne tilby pasientene raskere diagnostikk ved å organisere oss bedre.

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 04.07.2019 19.27.59

    Lege

    Kanskje fastlegenes hjertesviktpasienter også kunne få en bedre tilgjengelighet på ENTRESTO med EF <40 i stedet for den rigide statlige grense på <35 - NYHA 3/4 med klasse 1B anbefaling? Medikamentet har vist en overlegen effekt på ~5% overfor enalapril hva gjelder red.rel.risk for kardiovaskulær død og #sykehusinnleggelser på grunn av hjertesvikt. 50% av sviktpas har red. pumpefunksjon (HFrEF), mens pumpefunksjonen hos resten er bevart (HFpEF). Ultralydmålet global longitudinell strain (GLS), som viser bevegelse og deformasjon i hjertemuskelveggen, kan prognostisk forutsi høyrisikopasienter med normal EF FØR etabl trad. hjertesvikt. GLS bullseye er et mer følsomt teknologisk automatisert mål på systolisk pumpefunksjon enn EF. Komorbiditet er vanlig ved hjertesvikt, spes hos HFpEF'ene. Mens behandlingen ved HFrEF er betydelig forbedret medikamentelt + CRT/ICD siste årene, har beh av HFpEF-pas ikke vist tilsv. bedring (muligens unntatt med aldosteronblokkere, obs geografisk varians).

  • Sven Richard Haugvik 03.07.2019 19.56.38

    Lege

    Helsebibliotekets retningslinjer for fastlegen peker på slik Lenke: Hjertesvikt - Acute and Chronic Heart Failure (2016) Utgiver: ESC «Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure» - og vi leser videre: «Clinical signs and symptoms are similar for patients with HFrEF, HFmrEF and HFpEF. HF is unlikely in patients presenting with a completely normal ECG (sensitivity 89%). Elevated levels of proBNP [but] diagnosis of HFpEF in patients with AF is difficult. A chest X-ray is of limited value. Echocardiography is THE METHOD OF CHOICE in patients with suspected HF, for reasons of accuracy, availability, safety and cost. LES derfor: «Prosjektrapport: Ultralyd i allmennpraksis – et fagutviklingsprosjekt. Steinar Konradsen, Spesialist i allmennmedisin, Behandlings- og Rehabiliteringsavdelingen, DMS Midt-Troms» https://www.nsdm.no/wp-content/uploads/2019/02/Prosjektrapport-Ultralyd-Steinar-Konradsen-og-Cristina-Rossi.pdf

  • Sven Richard Haugvik 03.07.2019 20.00.19

    Lege

    I diskusjonen om allmennpraktikeres bruk av ULTRAYDDIAGNOSTIKK er det reist bekymring for at annenlinjetjenesten kan bli påført betydelige ekstraoppgaver ved å måtte rydde opp i falske funn gjort av mindre kompetente undersøkere. Vår egen registrering gir ikke holdepunkter for å hevde at dette er noe reelt problem. KONKLUSJON: hvorfor i all verden har da ikke fastlegene fått en fornuftig honorartakst for slik ultralydundersøkelse? FLO har en stor og voksende maskinpark. Ventetiden og tilgjengelighet for denne kardinale undersøkelsen er alt for lang ved sykehusene og hos avtalespeialistene, og denne systemrelaterte doctors-delay er til stor fare for potensielle hjertesviktpasienters liv og helse. FLOs 108-ultralydtakster er verken hevet (140 NOK us) eller operativt utvidede indikasjonsområder i årets Normaltariff. Dette er en kritisk tabbe av samtlige forhandlere i en diskusjon med størrelsesorden 60 milliarder NOK!

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!