Stor nevrologikongress utenfor Oslo

LILLESTRØM (Dagens Medisin): Kongressen EAN (European Academy of Neurology) åpnet lørdag og avholdes på Norges varemesse i Lillestrøm, hvor den samler over 6800 nevrologer og andre fagfolk, utenfor Oslo.

– Dette er en stor begivenhet som vi har jobbet hardt for lenge. EAN-kongressen ser ut til å bli den største medisinske kongressen i Norge noensinne. Dette vil kunne gi et løft for norsk nevrologi og hjernehelse generelt, sier Anne Hege Aamodt, leder for Norsk nevrologisk forening og overlege ved nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus.

Stor organisasjon
Nevrologiforeningen er vertskapet for årets kongress for European Academy of Neruology, som avholdes i Lillestrøm. EAN representerer 45000 nevrologer fra 47 land, forklarer Aamodt.

– Norge har et sterkt fagmiljø og det var på tide at vi får vist fram dette også med det internasjonale miljøet på besøk her hjemme. Det vil styrke våre internasjonale nettverk og styrke norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid, sier hun.  

Dekker flere hjernesykdommer
Under åpningssesjonen lørdag holdt Edvard Moser, professor ved NTNU og tidligere nobelprisvinner et innlegg om de siste nyhetene innenfor hjerneforskning.

Faglig sett dekker kongressen et bredt spekter av sykdommer, og på arrangementsplanen står blant annet innlegg om hjerneslag, epilepsi, Parkinson, multippel sklerose og migrene.

Hele programmet til kongressen finner du her.  

Seminar om hjernehelsestrategien
Mandag var den norske hjernehelsestrategien tema i en egen sesjon ledet av UiO-professor og nevrolog Hanne Flinstad Harbo.

Les den nasjonale hjernehelsestrategien her.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H), deltok i sesjonen som tok opp flere muligheter for hvordan man kan jobbe med å forebygge hjernehelse på nasjonalt nivå.

– En av verdens fremste eksperter innen vaskulær demens - professor Vladimir Hachinski fra London Ontario kommer ens ærend for å se hvordan vi fikk til hjernehelsestrategien, forteller Aamodt.

– Invester i forebygging
Hachinski, professor ved Western University i London Ontario, oppsummerte flere tiltak for å forebygge god hjernehelse under sesjonen.

– Hvis vi virkelig ønsker å stoppe demens, må vi tenke på livssyklusen til hjernen og ikke før man blir syk, sa Hachinski under sesjonen.

Hachinski viste til at myndighetene i større grad må se på helsekostnader med forebyggende hjernehelse, mot for eksempel demens, som en måte å spare skattepenger på.

– Den beste investeringen i produktivitet er å investere i helse, og mitt forslag er å satse på å forebygge hjernehelse, sier han.  

Hachinski var spesifikt opptatt av at myndighetene bør foreslå standarder for hvordan eksempelvis fagforeninger eller bedrifter kan legge til rette for forebyggende hjernehelse.

– Myndighetene bør sette standarder, men ikke være regissører. Noen ting vil alltid kreve lovgivning, som kampanjer mot røyking eller alcohol, pekte han på.

Professoren viste også til at de store riskofaktorene for ikke smittsomme sykdomer (NCD), er avhengighet (som tobakk og alkohol) eller oppførsel (trening og diett).

«Our understanding of the brain is key to happiness. Focus on prevention is most effective if focused on the brain. And our brain is our future», avsluttet han.

– Stolt over nasjonal strategi
– Vi er stolte over å ha en av de eneste hjernehelsestrategiene i Europa, sa statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) fra podiet.

– «And the world», stemmer en i fra salen.

– «And the world», repeterte Erlandsen, før hun la frem målsetningene i planen om bedre hjernehelse.

– Nå kan jeg tørre og si at den nasjonale hjernehelsestrategien er den eneste i verden, sier Erlandsen.

Målsetningen til strategien:
– Leger og sykepleiere må forstå at pasientene er den faktiske eksperten på sitt liv. Derfor må vi spørre dem, hva betyr noe for deg? fortsatte hun under presentasjonen.

Erlandsen forklarte at hovedmålsettingen i planen er forebygging, i tillegg til bedre diagnostisering, behandling, og bedre kunnskap om hjernehelse, og at man ønsker å øke antall kliniske studier på nevrologiske sydommer i Norge.

Viste til nytt senter
Statssekretæren eksemplifiserte blant annet med det nyetablerte senteret for hjernesykdommer i Bergen, Neuro-Sys-Med.

– Vi vet ikke nok om ALS, Parkinson og demens. Dette er bakgrunnen for opprettelsen av forskningssenteret. Senteret vil motta 320 millioner kroner over åtte år.

– God hjernehelse er når folk bor livene sine hjemme, er på skolen og er i arbeid. Helsefremmende tiltak for hjernen må gjøres i alle sektorer, ikke bare i helsesektoren, forklarte Erlandsen.

– Vi håper å se resultater fra strategien snart. Jeg håper kongressen vil gi alle inspirasjon og ny innsikt slik at dere vil dra fra Oslo med ny kunnskap og motivasjon.