Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Onkolog-opprør?

Det bør være mer sprengkraft i denne saken enn bom­penge­opprøret

Annons:
Markus Moe, redaktør i Dagens Medisin

IBLANT OPPSTÅR følelsen av at «nå skjer det». Under årets American Society of Clinical Oncology (ASCO) kom norske onkologer til pressesonen – med ett og samme budskap: De nye behandlingene fordrer genpanel-testing på pasientens kreftsykdom, og Norge er bakpå.

Legene kom direkte fra muntlige presentasjoner og poster-presentasjoner til Dagens Medisins studio: Noen var to og to, andre hadde deltatt i en sesjon uten andre norske kolleger. De formidlet – uavhengig av hverandre – nærmest identiske rapporter av hva de hadde de sett og hørt fra verdens fremste eksperter på kreftforskning og -behandling.

MAN skal ikke mange metre utenfor kongressalen i Chicago, som er ASCOs faste arrangørby, for å oppleve de konsekvensene den amerikanske individualismen får for dem som er nederst på rangstigen: Mennesker uten hjem – i bunnløs fattigdom.

Taxisjåføren vår kom fra Nigeria til Chicago for 40 år siden. Han er, som mer enn 25 millioner andre amerikanere, uten helseforsikring. Kona har helseforsikring, og han forsøker å dra nytte av den, forteller han. Det er noe grovt uverdig – og ulidelig trist – over hvordan «verdens beste land» herjer med dem som faller utenfor.

HADDE det vært slik at gentester på kreftsykdom kun var tilgjengelig for de mest privilegerte i det amerikanske samfunnet, kunne muligens politisk ledelse, forvaltning og helseledere her hjemme, ha pustet roligere. Norske onkologer viser imidlertid til våre naboland – Sverige og Danmark – som forbilder innen kreftdiagnostikk.

Ordningen med Nye metoder er innført for bakgrunn av Prioriteringsmeldingen, og man skal vurdere nye behandlinger og metoder opp mot kriteriene nytte, ressurs og alvorlighet. Helsetjenesten må prioritere.

MEN SYSTEMET er – i minst like stor grad – rigget for kostnadskontroll i spesialisthelsetjenesten. Beslutningsforum har blitt et nyttig verktøy for helseminister Bent Høie (H): Både for å holde de vanskelige enkeltsakene på avstand, men også fordi forumets medlemmer har så sterke interesser av å holde orden på kostnadene. Med et så sterkt fokus på kostnadskontroll får man heller ikke ligget i front med implementeringen av alt som er nytt.

Samtidig må vi huske på at alle fagmiljøer ønsker seg det «siste og beste» for sine pasienter. Ofte er nytt også identisk med dyrt. Når vi legger til at kostnadskrevende behandlinger viser seg å gi liten nytte – iblant også skade for pasienten – påkrever det faglighet, grundighet og kritikk mot alt som selges inn som innovasjoner.

GENPROFILERING er imidlertid ikke nødvendigvis så kostnadskrevende, og ikke har det bivirkninger for pasienten. En mer systematisk testing her hjemme kunne ha gitt norske pasienter tilgang på kliniske studier i våre naboland.

Helseministeren har – klokelig – erkjent at Norge har en lang vei å gå når det gjelder persontilpasset medisin, og han har bedt RHF-ene om å få fortgang i saken. Men jeg tror han kjenner på ubehaget over ikke å ha kommet lenger på dette feltet.

ASCO 2019 står igjen som året da genprofilering viste seg i medisinske abstrakts for nærmest alle tumorgrupper. Kanskje er dette starten på et gryende opprør fra norske onkologer, på vegne av pasientene?
Det bør være mer sprengkraft i denne saken enn bompengeopprøret, som tross alt ikke er en kamp på liv og død.

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!