Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SPESIELLE FUNN: – Det er eiendommelig at overlevelsestallene i pasientgruppen er så gode, sier Stein G. Larsen om funnene i studien. Her presenterer han funnene som poster på ASCO-konferansen i Chicago.

SPESIELLE FUNN: – Det er eiendommelig at overlevelsestallene i pasientgruppen er så gode, sier Stein G. Larsen om funnene i studien. Her presenterer han funnene som poster på ASCO-konferansen i Chicago. Foto: Julie Kalveland

Genfeil-funn: – Kan bety at flere bør vurderes for kirurgi for tarmkreft

Tarmkreft-pasienter med spredning til bukhinnen som har BRAF-mutasjon kan ha en bedre prognose enn fryktet, viser en ny norsk studie.

Annons:

CHICAGO (Dagens Medisin): Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Forekomsten er mer enn doblet siden krigen, men samtidig lever flere lenger enn tidligere. Bedre kirurgi er en viktig forklaring. Nå viser en ny norsk studie av pasienter med tarmkreft med spredning til bukhinnen at en gruppe som i dag får en dårlig prognose, kanskje bør vurderes for kirurgi likevel.

– Det har vært vanlig å si at pasienter med BRAF-mutasjon har en dårlig prognose, men vår studie tyder at pasienter med BRAF-mutasjon har en bedre prognose enn antatt, sier seksjonsoverlege Stein G. Larsen ved Radiumhospitalet.

– Studien taler for at vi ikke skal la være å behandle denne pasientgruppen, men heller satse spesielt på dem. Det kan bety at flere bør henvises og vurderes for kirurgi.

Larsen presenterte mandag en poster om studien på den amerikanske kreftkonferansen ASCO.

Rundt 20 prosent har mutasjon

Studien er basert på vevsanalyser av svulster fra norske pasienter som har fått standardbehandling for denne kreftformen fra 2005 til 2015. Svulster kan ha genfeil, en slik feil er BRAF-mutasjon.

– Rundt 20 prosent av dem med og tykk- og endetarmskreft har en BRAS-mutasjon, oppgir Larsen.

– I tidligere legemiddel-studier på spredning fra tykk- og endetarmskreft til lever og lunger, har en sett en lav andel BRAF-muterte. Det har også vist seg at av dem som normalt får metastase-kirurgi ved spredning til lever- eller lunger, er det kun en til fire prosent med denne mutasjonen.

Denne statistikken kunne bety at pasienter med mutasjonen har en dårligere prognose, men det var ikke det Larsen og hans kollegaer fant da gikk gjennom hele den nasjonale kohorten og så på overlevelse. Av 170 pasienter som hadde fått full behandling med kirurgi og cellegift, hadde 23,5 prosent BRAS-mutasjoner.

– Eiendommelig

– Det er eiendommelig at overlevelsestallene i pasientgruppen er så gode, sier Larsen, og legger til:

– Gruppen som hadde BRAS-mutasjon og samtidig en mikrosatellitt instabil-mutasjon svulst (MSI-H), gikk det enda bedre med. I den gruppen var hele 38,9 prosent sykdomsfrie etter tre år. Det kan se ut til at det en har trodd var et veldig dårlig prognostisk tegn, ikke er det dersom pasienter kan tilbys kirurgi og cellegift i kurativt øyemed, sier Larsen.

– Høy forekomst av disse mutasjonene betyr også at disse pasientene kan være aktuelle for immunterapi dersom de skulle få tilbakefall.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!