Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

«Raus og rimelig»

Når det er raushet begge veier, løser man selv de tøffeste oppgaver.

Annons:
Jana Midelfart Hoff

LEGELIV-KOMMENTAREN: Jana Midelfart Hoff, nevrolog og fraksjonsleder (H) i Helse- og sosialkomiteen, Bergen

SOM LOKALPOLITIKER har jeg hatt mange opplevelser som har gjort inntrykk. Noen ganger fordi det jeg har fått oppleve eller høre om, er så ille eller graverende at man tenker at «her må noe gjøres». Helst litt kjapt. Andre ganger får man innsyn i noe som er så bra at man tenker: «Hvorfor gjør ikke alle slik?»

En onsdag i januar hadde jeg en slik opplevelse. Under et ernæringsseminar for helse og sosialkomiteen presenterte kjøkkensjef og matfaglig ansvarlig Gunnvor Sunde i Gloppen kommune sin,   kommunens visjon, for å gi sunn, delikat og god mat til dem som trenger å få mat brakt hjem eller servert på institusjon. Visjonen har blitt omsatt til håndfast handling og førte til at kommunen vant den nasjonale prisen Det gylne måltidsøyeblikk i 2017.

For meg som bor i en kommune hvor (mangelen på) kvalitet på maten kommunen leverer hjem til sine hjemmeboende eldre og andre som måtte trenge det, har blitt heftig diskutert, var dette litt av en åpenbaring.

TETT PÅ. Kjøkkensjefen fra Gloppen var ikke bare tydelig på at alt skal lages fra bunnen av, og at matglede og god ernæring henger sammen. I hvit kjøkkensjefdrakt fremsto hun som en tydelig og engasjert fagperson. Rundt seg har hun et team av kokker som sammen produserer 600 måltider daglig, og hun inngår som en fast og naturlig del av ordførerens stab. Dermed er hun tett på både drift og administrasjon, kjenner rammene som er der, samtidig som hun også kan være med på å påvirke dem.

Etter selv å ha sett hva noen eldre faktisk får levert noen steder – og også smakt – var hennes klare budskap om at «selvfølgelig skal eldre ha god mat», dessert til alle, noe ekstra til dem som trenger det» og ikke minst se bildene og høre fornøyde beboere, en aldri så liten åpenbaring. Det ble også ganske så forståelig at kjøkkendriften har en pen liten biinntekt gjennom å levere mat til bryllup, konfirmasjoner og kommunens egne arrangement. Et godt rykte sprer seg, og hva er vel bedre enn at barnebarnet vil ha samme mat servert til konfirmasjonen som farmor får levert hjem?

VISJON. Så sa hun noe jeg bet meg merke i: «Vi skal være rause og rimelige». I den konteksten det ble sagt i, tenkte hun nok mest på at det gjelder å strekke de ressursene man har: Ikke tenke på alt det man kunne ha hatt, men likevel være rause gjennom å gi store nok porsjoner, kortreist frukt og grønnsaker, kanskje spe på med litt ekstra fløte i mat til småspiste.

“Frykt gjør kanskje at arbeidsoppgaver gjøres unna, men arbeidstakere som frykter, blir ikke rause”

Men i måten hun fortalte om jobben sin og fagkunnskapen hun sto for, ble det tydelig at «raus og rimelig» var uttrykk for noe mer. Det var faktisk slik hun fremsto som leder også. Med en klar visjon og en klar forventning til hva hun og hennes team skulle få til – for eksempel å steke 750 fleskepannekaker i løpet av noen timer – men åpen og opptatt av innspill til forbedring. Tydelig på krav til dem rundt seg, men også åpen for at ting kan skje, og da er plan B ingen katastrofe.

ET GODT LEDERMOTTO. «Raus og rimelig» er egentlig et veldig godt motto for en leder. Godt lederskap innebærer å få folk med seg. Å legge til rette for raushet på arbeidsplassen, for deling av kunnskap, for at man stiller opp for kolleger, men også kan fanges opp når man selv sliter, er grunnmur ikke bare for et godt arbeidsmiljø, men også for god drift. Og for bedre drift.

Likeledes, at ledere vet «when to push, and when to pause», skaper trygghet og forutsigbarhet. Krav kan være høye, men de må kjennes rimelige ut, og det bør være en forståelse av at livet har ulike faser, som vil påvirke den enkeltes arbeidsevne. Føler man at syke barn eller egen sykdom bli brukt mot en, skaper det utrygghet.

TILLITEN. Det er en god regel at positive tilbakemeldinger gis offentlig, kritiske tilbakemeldinger i en fortrolig setting. Å føle at man er satt i «gapestokk», vil aldri kjennes rimelig. Jeg vet at noen tror at frykt kan være et godt styringsverktøy. Jeg tror ikke det. Frykt gjør kanskje at arbeidsoppgaver gjøres unna, men arbeidstakere som frykter, blir ikke rause.

En sentralt plassert helseleder sa en gang til meg at jeg var i overkant opptatt av arbeidsmiljø. Om det ikke var ment slik, tok jeg det likevel som en kompliment. Jeg er det – fordi jeg av erfaring ser at der arbeidsmiljøet er på plass, hvor det er raushet begge veier, der løser man selv de tøffeste oppgaver. Og det motsatte, når man snakker «om» og ikke «med hverandre», når negative karakteristikker sitter løst og det ikke er en åpen og tillitsbasert dialog mellom ledelse og arbeidstaker, skal det ikke mye til før ting kommer på avveie. Et godt arbeidsmiljø får man når leder og ansatte spiller hverandre gode og har tillit til hverandre. «Raus og rimelig» er et godt sted å starte.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2019

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!