Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Nok snakk om kliniske studier – på tide å handle

Et samarbeid på tvers av landegrensene vil gjøre Norden til et mer attraktivt område å legge kliniske studier til. Men skal vi lykkes i Norge, må infrastrukturen for helseforetakene styrkes.

Annons:
Katrine Bryne

Kronikk: Katrine Bryne, seniorrådgiver i Legemiddelindustrien (LMI)

NORDISK RÅD anbefaler overfor Nordisk ministerråd at kliniske studier skal få felles etisk godkjenning i de nordiske landene.

Nå er det opp til de nordiske regjeringene. Slik situasjonen er i dag, må forskere søke om etisk godkjenning i hvert enkelt av de nordiske landene. Ved felles godkjenning vil Norden bli et mer attraktivt område å legge kliniske studier til. Spesielt Norge kan dra nytte av dette.

Se også: Vi trenger en nordisk komité for etisk godkjenning

De siste ti årene har antallet kliniske studier gått ned i Norden, og dette har gått hardt utover Norge. For noen pasienter er tilgang på utprøvende behandling det siste håpet – og den eneste behandlingsmuligheten. Samtidig medfører kliniske studier viktig kompetanseoverføring, og til at nye og bedre metoder kan tas i bruk i sykehusene.

NORDISK SAMSPILL. Ett av argumentene som brukes mot å legge kliniske studier til de nordiske landene, er at det er for få pasienter. For å bli konkurransedyktige, og for å gjøre Norden til et mer attraktivt sted å legge kliniske studier til, må vi samarbeide på tvers av landegrensene. I Norge er vi litt over fem millioner innbyggere, men i alle de fem nordiske landene er vi samlet sett 27 millioner innbyggere. Satt opp imot folkerike nasjoner som Tyskland og Frankrike, vil Norden, sammen som én region, være mye mer attraktiv for kliniske studier.

“Kliniske studier medfører viktig kompetanseoverføring, og til at nye og bedre metoder kan tas i bruk på sykehusene”

Det er også viktig at det blir gjort enklere å flytte pasienter på tvers av landegrensene i Norden.

VINN-VINN. Ifølge Simen Myhre, i Dagens Medisin Pharma 20. februar, kvier klinikerne seg for å henvise pasienter til behandling ved sykehus i våre naboland uten at de får en garanti for at det henvisende sykehuset tar utgiftene ved for eksempel intensivinnleggelse eller båretransport hjem. Ved å løse disse utfordringene, kan vi være konkurransedyktige i studier som krever store pasientgrupper, sjeldne sykdommer, og ikke minst også for studier med mindre pasientgrupper med definert biomarkør-status. Dette vil være svært viktig i den rivende utviklingen av persontilpasset medisin som pågår for fullt.

Kliniske studier gir en vinn vinn-situasjon – for pasientene, helsepersonell, sykehusene og samfunnet. Pasientene får tilgang til nye og bedre behandlingsmetoder. Helsepersonell får innsikt i nye behandlingsmetoder og viktig kompetanseheving. Sykehusene får tilført midler for behandling av pasienter: 277 millioner kroner overføres til helsevesenet årlig fra legemiddelindustrien som følge av kliniske studier. Og samfunnet får økt verdiskaping gjennom sysselsetting i høyproduktive arbeidsplasser. Kliniske studier sysselsetter om lag 450 årsverk i Norge.

POLITISKE AMBISJONER. Politikerne har gitt et klart oppdrag til helseforetakene om å øke antallet kliniske studier. Det er utarbeidet en egen indikator for å måle den kliniske studieaktiviteten på norske sykehus. I oppdragsdokumentene for 2019 ble det varslet at under ledelse av Helse Midt-Norge RHF, i samarbeid med næringslivet, skal det utredes en nasjonal infrastruktur for «en vei inn» for kliniske studier. NorCRIN kan kobles tettere til næringslivet gjennom en partnerskapsmodell, jamfør det danske NEXT-partnerskapet.

I den kommende helseindustrimeldingen er det varslet at kliniske studier skal være et av de sentrale temaene, og regjeringen har planlagt å utarbeide en egen handlingsplan for kliniske studier. Det står altså ikke på de politiske ambisjonene, og LMI er positiv til at det er et så stort politisk fokus på viktigheten av at Norge tiltrekker seg flere kliniske studier.

NOK PRAT – NÅ. Men ord er ikke nok. Det må legges til rette for å drive med studier på sykehusene, helt ned på avdelingsnivå. Det må legges til rette for en velfungerende infrastruktur, og helsepersonell må kunne sette av tid til å arbeide med kliniske studier innenfor den normale arbeidstiden. De politiske signalene må videreføres og operasjonaliseres.

LMI er positiv til felles etisk godkjenning i de nordiske landene, men også særskilte operasjonelle grep må til i sykehusene for at Norge skal få flere kliniske studier. Norge må være en aktiv deltaker på utviklingen av nye medisiner. LMI har allerede påbegynt arbeidet med innspill til handlingsplanen for kliniske studier. Vi håper handlingsplanen vil føre til et nasjonalt koordinerende løft på feltet, konkrete tiltak som kan bidra til å støtte opp om infrastrukturen på norske sykehus, og at det blir enklere å gjennomføre kliniske studier på tvers av de nordiske landene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!