Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Bør kommunene overta?

Det er betimelig å diskutere om det er hensiktsmessig å omgjøre hele eller deler av DPS til en kommunal virksomhet – eller opprettholde dagens organisering.

Annons:
Eirik Roos

Kronikk: Eirik Roos, rådgiver i rådmannens fagstab, Trondheim kommune
Aslak Steinsbekk, professor ved NTNU

SOM I FLERE andre land har det i Norge vært en overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenestene til primærhelsetjenesten – og tiltak for å styrke samarbeidet. Reduksjon i døgnbehandling ved sykehus, styrket poliklinisk virksomhet samt opptrapping av kommunalt psykisk helsearbeid, har vært en ønsket utvikling.

De siste årene har kommuner styrket kompetansen med psykologer og tilbud om kurs og opplæring for brukere og pårørende, aktivitetstilbud, tilrettelagte boliger, ambulante team og akutte døgnplasser (KAD) for personer med psykiske lidelser og eller rusmiddelproblematikk.

Aslak Steinsbekk

HENSIKTSMESSIG? I dokumentet «Forsøksordning hvor kommuner kan få ansvar for å drifte distriktspsykiatriske sentre (DPS)» beskriver Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) hvordan det kan tilrettelegges for en forsøksordning som innebærer at et begrenset antall kommuner (30) kan få ansvar for å drifte DPS på vegne av et regionalt helseforetak.

Det er derfor betimelig med en debatt om det er hensiktsmessig å omgjøre hele eller deler av DPS til en kommunal virksomhet – eller opprettholde dagens organisering?

I 2009 opprettet Trondheim kommune ti heldøgns etterbehandlingsplasser for utskrivingsklare pasienter fra psykisk helsevern, to brukerstyrte plasser for kjente pasienter og to akutte kriseplasser. Tiltaket var gjenstand for et forskningsprosjekt som resulterte i en nylig doktoravhandling (Eirik Roos, NTNU, 2018:298).

EFFEKT. En randomisert studie undersøkte effekten på forbruk av helsetjenester og kostnader ved å overføre utskrivingsklare pasienter med alvorlig psykisk lidelse til kommunal etterbehandling sammenlignet med standard etterbehandling; utskriving til hjemmet eller til DPS. De som ble randomisert til kommunal etterbehandling, hadde i gjennomsnitt nesten 40 prosent mindre kostnader knyttet til forbruk av spesialist- og kommunale helsetjenester i løpet av tolv måneder. Årsaken til besparelsen var at de hadde færre innlagte døgn i psykiatriske sykehus.

Studien hadde få pasienter (41), og estimatet for effekt er heftet med usikkerhet. Likevel indikerer resultatene, sett sammen med annen forskning, at det å overføre utskrivingsklare pasienter fra psykiatrisk sykehus til kommunal etterbehandling, har potensial for å redusere det totale forbruket av helsetjenester og kostnader uten en økning i sykehusinnleggelser.

LIKHETER. Både DPS og kommunal etterbehandling har likheter når det gjelder døgntjenester, da begge institusjonene har en rolle mellom sykehus og hjemmebasert psykisk helsehjelp. Av og til kan likhetene by på utfordringer både for systemet, ansatte og pasientene, da det kan være vanskelig å velge ut pasienter som kan ha mest nytte av å få tjenester fra DPS eller fra kommunal etterbehandling i en utskrivingsprosess fra sykehus.

“Å overføre utskrivingsklare pasienter fra psykiatrisk sykehus til kommunal etterbehandling, har potensial for å redusere totalforbruket av helsetjenester og kostnader uten at det blir flere innleggelser”

Videre er ikke organisering av helsevesenet kostnadseffektivt hvis kommune og spesialisthelsetjeneste har tilnærmet parallelle tjenester. Et spørsmål som oppstår, er derfor om kommunen kan eller bør overta ansvaret for hele DPS-et – eller deler av tilbudet.

BEDRE HJELP. Et argument for kommunal overtakelse av døgndelen av DPS er studier fra England, USA og Australia. Forskerne fant at kommunale akutte døgntilbud, som alternativ til sykehusinnleggelse, var kostnadseffektive – og at etterbehandling i kommunale institusjoner la bedre til rette for at pasientene ble mer selvhjulpne og fikk bedre hjelp med å håndtere symptomendringer og sosiale ferdigheter. Studien fra Trondheim bekrefter dermed funn fra utenlandske studier når det gjelder kommunal etterbehandling.

Hvis kommunene overtar ansvaret for utskrivingsklare pasienter som blir overført til dagens DPS, må det legges til rette for lignende tjenester som DPS tilbyr, men med et kommunalt perspektiv. I den kommunale etterbehandlingsenheten i Trondheim er det ikke tilbud om aktiviteter eller gruppetilbud inne i institusjonen, men det tilbys hjelp og støtte til aktiviteter i nærmiljøet der brukeren bor.

TILFRISKNING. Recovery-orientert praksis og vurdering av brukernes ressurser er sentrale elementer i kommunalt psykisk helsearbeid. Dette er ment å støtte opp under at et meningsfullt liv ikke leves innenfor grensene av psykiske helsetjenester, og at økt kontakt med frivillige organisasjoner og uformelle sosiale nettverk har større verdi for brukerne sammenlignet med kontakt med helsetjenesten.

Hvorvidt kommunene skal ta over ansvaret for hele eller deler av DPS, henger sammen med hvilke typer tjenester som bør tilbys i primærhelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten. Et viktig poeng er i hvilken grad pasientene har mulighet til å være selvhjulpne etter utskriving til eget hjem. Hvis dette er tilfellet, virker det åpenbart fornuftig å overføre ansvaret til kommunene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2019

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!