STØTTER AVGJØRELSEN: Trygve Holmøy, professor og overlege ved Akershus universitetssykehus, er enig i avgjørelsen om å holde industrien ute av diskusjonene på møtet. Foto: Lasse Moe

Stenging av MS-seminar får støtte

Det er delte meninger i spesialistgruppen om hvorvidt det kommende anbudsseminaret til Sykehusinnkjøp om MS-legemidler bør holdes for lukkede dører.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Nylig ble det kjent at det kommende møtet til Sykehusinnkjøp om MS-medisiner går for lukkede dører og at legemiddelindustrien og pressen er ikke velkomne.

Elisabeth Celius, overlege og nevrolog ved Oslo universitetssykehus og medlem av MS-spesialistgruppen sier blant annet til Dagens Medisin at hun ikke tror det er lurt å stenge møtet for legemiddelindustrien.

Dette står i kontrast til noen av de andre medlemmene av spesialistgruppen, som tror diskusjonene på møtet, vil ha nytte av nettopp det.

Enig i stenging
Trygve Holmøy, professor og overlege ved Akershus universitetssykehus, som sitter i spesialistgruppen til Sykehusinnkjøp forteller han ikke var kjent med at pressen skulle holdes utenfor møtet. Men han er enig i avgjørelsen om å holde industrien ute av diskusjonene på møtet.

– Personlig har jeg ikke en sterk oppfatning for verken for eller mot at industrien deltar, men jeg har en følelse av at diskusjonen i fagmiljøet blir friere uten industri tilstede, sier Holmøy til Dagens Medisin.

STØTTER STENGING: – Jeg tror at det blir en friere debatt når legemiddelindustrien ikke er tilstede. Vi bør jo ideelt sett kunne diskutere fritt selv om de sitter der, men vi er bekymret for at det påvirker debatten, sier Lars Bø, som leder Nasjonal kompetansetjeneste for MS. Foto: Lasse Moe

– Det har vært såpass mye uro i fagmiljøet og spenning knyttet til off label-diskusjonen at det er bra å diskutere uten at industrien merker hva som blir sagt. Dette åpner opp for å snakke fritt, sier Holmøy og viser til at rituksimabdiskusjonen er et godt argument for å holde møtet lukket. 

Overlegen forklarer at det ikke ble holdt en avstemning om avgjørelsen av å stenge møtet, men sier at det heller ikke var noen protester.

– Det er behov for et forum hvor ikke industrien er med, påpeker Holmøy.

Rituksimab-diskusjonen?
Han viser til at diskusjonen om bruken av rituksimab har blitt et viktig tema, som han tror er følsomt for industrien.
Selv om han mener det er viktig med fellesarenaer, mener Holmøy at det ikke er mangel på fora hvor legemiddelindustrien er tilstede, og får snakket med legene.

– Det kan være verdifullt å ha kontakt med industrien også uformelt, men nå var det stemning for å ha et møte bare for fagmiljøet. 

Hadde industridiskusjon i fjor
Holmøy viser til at de inviterte industriaktører med i en paneldiskusjon under fjorårets anbudsseminar i Kristiansand.

– Da inviterte vi industrien til en paneldiskusjon. Det var kanskje ikke så veldig fruktbart, sier han.

– Hva mener du om at pressen rapporterer fra faglige diskusjoner i MS-miljøet?

FORSTÅR: Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo, som blant annet utredet hemmelige priser for Helsedirektoratet, ser behovet for å ha et lukket fora for spesialistene, uten industrien til stede. Foto: Per Corneliussen

– Jeg synes det er positivt at pressen griper fatt i faglige diskusjoner. Men det er ikke alle som synes det. Jeg tror at det er mange som synes det er uheldig at det eksponeres en uenighet i fagmiljøene. Dette synes kanskje noen kolleger er ubehagelig, for eksempel ovenfor pasientene. Men det må de tåle, sier Holmøy.

Støtter også stenging
Lars Bø, som leder Nasjonal kompetansetjeneste for MS, sitter også i MS-spesialistgruppen til Sykehusinnkjøp. Han husker at det var en diskusjon i spesialistgruppen om de skulle stenge møtet for legemiddelindustrien og støtter stengingen.

– Jeg tror at det blir en friere debatt når legemiddelindustrien ikke er tilstede. Vi bør jo ideelt sett kunne diskutere fritt selv om de sitter der, men vi er bekymret for at det påvirker debatten.

Off label og stamcelle
Bø fremholder at det i fora som industri-arrangerte møter, ikke blir naturlig å diskutere visse behandlingsformer som ikke har kommersiell verdi. For eksempel off label-behandlinger og stamcelletransplantasjon. 

– Jeg tror ikke at det er noen som bevisst legger lokk på å diskutere henholdsvis stamcelletransplantasjon og bruk av rituksimab, men systemet bør legges til rette, slik at folk ikke ubevisst modererer seg.

– Slike behandlinger er eksempler på at kommersielle interesser og faglige vurderinger kan være på tvers av hverandre. Det vi mener medisinsk, er ikke alltid det industrien tjener mest penger på.

Gjennomgang av industrikontakt
Bø forklarer at Sykehusinnkjøp nå gjør en gjennomgang av hva slags kontakt medlemmene i spesialistgruppen har hatt med industrien. Det tror han er bra – og mener man bør ha en gjennomgang av hva som er akseptabel tilknytning for å kunne sitte i spesialistgruppen.

– Det er en fare for at den avlønningen man får fra legemiddelindustrien kan påvirke behandlingsvurderinger eller andre vurderinger man gjør. Det trenger ikke være bevisst, det kan påvirke uten at man tenker over det.

Blant annet viser han til at fagspesialister deltar i såkalte advisory boards (faggruppemøter hvor industrien konsulterer spesialister) hvor man får lønn for å delta.

– Da blir spørsmålet om deltakelse har stor nok nytteverdi til at det rettferdiggjøres, i forhold til den påvirkningskraften det kan ha å delta på slike møter. Dette er en av de tilknytningen som er naturlig å diskutere når man sitter i spesialistgruppen.

Bø viser også til at man i fjor så et tilfelle hvor et legemiddelselskap trakk forskningsstipendet sitt på grunn av praksisen med bruk av rituksimab.

– Det kunne oppfattes som en kobling mellom praksis og forskningsstøtte. Slik sett så kan det vise en potensiell påvirkningskraft fra legemiddelindustrien, på vår behandling. Vi må unngå at behandlingspraksis kan knyttes til forskningsstøtte.

Får støtte fra jusprofessor
Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo, som blant annet utredet hemmelige priser for Helsedirektoratet, ser behovet for å ha et lukket fora for spesialistene, uten industrien til stede.

– Det er et sterkt press som utøves av farmasøytisk industri i disse sammenhengene. Derfor anerkjenner jeg behov for å ha et trygt rom, hvor man kan diskutere. Men det er uheldig at pressen ikke kommer, og at det blir mindre offentlighet. Det er jo pressedekningen som leger, pasienter og allmennheten bygger på, sier Andenæs.

Jusprofessoren presiserer at den farmasøytiske industrien består av dyktige folk som gjør en god jobb.

– Problemet er at de er gjør en så god jobb og har så kraftige interesser. Dette maktforholdet overskygger interessen til fagpersonene og pasientenes interesse.

Kritisk til uavhengighet
Andenæs mener at pasientorganisasjoner og forvaltningsorganer sliter med å opprettholde tilstrekkelig uavhengighet.
– Jeg har ved mange anledninger hørt bekymringer fra ansatte i helsesektoren og i sentrale forvaltningsorganer som er bekymret over enkeltkollegers uavhengighet i forhold til den farmasøytiske industrien. Dette er med på å skape en så massiv innflytelse at de kan begrunne at man bør ha et trygt rom.

Usikker på effekten
– Til dette konkrete seminaret så vil det alltid være deltakere som vil rapportere fritt til kontakter i den farmasøytiske industrien. Så hvor effektivt dette blir i praksis, er et annet spørsmål. Denne effektiviteten er noe som må tas opp når man etter god forvaltningsskikk vurderer om pressen skal ha adgang, presiserer Andenæs.

– Dersom det ikke gir det trygge rommet som det skal gi, kan det bli enda mer problematisk å utelukke pressen.

– Hvor åpne bør faglige diskusjoner være?

– De bør være så åpne som mulig. Muligheten til å utøve pasientrettsloven avhenger av offentlig diskurs. Og den dannes av kritisk presse. Det er god forvaltningsskikk å ha så mye offentlighet som mulig, sier han.

Viser til fjorårets seminar
– Jeg er klar over at fjorårets seminar førte til vanskelige spørsmål fra industrien og at et selskap reagerte mot nevrologenes kliniske praksis ved å trekke tilbake forskningsstøtte. Dette kan forklare hvorfor mange er engstelige og trenger et «safe space» fordi man opplever et press, sier Andenæs.

– Som forsker som selv i mange år har fått støtte fra næringslivet for arbeidet mitt så viser den forrige saken om Biogens støtte til Norsk Nevrologisk Forening, problemer vi alle tenker på. Men det usofistikerte svaret fra Biogen gjør at alle som mottar støtte fra farmasøytisk industri må bli bekymret.

– Samarbeid er viktig
Biogen er gjort kjent med kritikken fra Andenæs og Bø og svarer til Dagens Medisin at de anser samarbeid som viktig for kunnskapsutveksling og forskning.

– Vi ønsker derfor nøye innhenting av interessekonflikter velkommen, for på den måte å sikre transparens. Biogen er av den oppfatning at forskningsstøtte alltid skal være uavhengig, uansett hvor støtten kommer fra. Der er derfor beklagelig at noen oppfatter Biogen sin forskningsstøtte som annet enn uavhengig, uttaler direktør for markedstilgang i Biogen, Bjørn Magnus Bjørnstad.

Interessekonflikter:

Lars Bø har mottatt foredragshonorar og forskningsstøtte fra de fleste legemiddelselskap som jobber med MS-legemidler.
Trygve Holmøy opplyser å ha mottatt foredragshonorar og forskningsstøtte fra de fleste legemiddelselskapene som jobber med MS-legemidler.

Powered by Labrador CMS