Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KRITISK TIL SYSTEMET: Amgens Kristin Svanqvist, her avbildet mens hun fortsatt var seksjonssjef i SLV. Arkivfoto: Vidar Sandnes

KRITISK TIL SYSTEMET: Amgens Kristin Svanqvist, her avbildet mens hun fortsatt var seksjonssjef i SLV. Arkivfoto: Vidar Sandnes

Tidligere SLV-topp: – Bekymringsverdig

Kristin Svanqvist, tidligere metodesjef i SLV – nå ansatt i legemiddelindustrien, mener myndighetene har senket betalingsviljen. – Pasientene taper, advarer hun.

Annons:

Som mangeårig enhetsleder for refusjon og metodevurdering i Statens legemiddelverk har Kristin Svanqvist deltatt i en rekke møter i Beslutningsforum. Fra mai i år skiftet hun side da hun gikk til jobben som leder for kommunikasjon, samfunns- og myndighetskontakt i legemiddelselskapet Amgen. Nå uttrykker hun bekymring for et stort antall «nei» i sakene som behandles av Beslutningsforum.

– Når halvparten av sakene i Beslutningsforum fikk avslag i år, er det bekymringsverdig. Det er en situasjon verken pasienter og pårørende, myndighetene eller vi som forsker fram og selger medisiner ønsker oss, sier Svanqvist etter noen måneder i legemiddelindustrien.

– Redusert betalingsvilje
Hun sier hun ønsker å bidra til debatt med mål om å sikre et bedre tilbud til norske pasienter.

– Når avslagsprosenten er så høy som den er nå, er det viktig å se på eventuelle faktorer som ikke fungerer optimalt med systemet. Det er for eksempel interessant å se nærmere på hvordan man beregner alvorlighet. Før Prioriteringsmeldingen var det ingen regel om hvordan alvorlighet skulle beregnes. Fra 2018 har man brukt absolutt prognosetap som inkluderte alder. For sykdommer som rammer godt voksne vil alvorlighetsgraden da gå ned, og dermed også betalingsviljen. Betalingsviljen er altså indirekte redusert, med de konsekvensene det har hatt for pasientene, sier Svanqvist.

– For lite samhandling
Hun mener videre at samarbeidet mellom industri og myndigheter ikke fungerer godt nok.

– Det er for lite samhandling. Selv om vi har vært vårt ståsted, har vi samme mål nemlig at norske pasienter skal få rask tilgang på god og effektiv behandling. Her må vi som legemiddelindustri ta større samfunnsansvar. Fremfor å bygge fronter må vi spille på lag og være mer i direkte dialog for å finne gode løsninger. Det samme gjelder for myndighetene. Et eksempel er prisforhandlingene mellom Sykehusinnkjøp og legemiddelselskapene som fra vårt ståsted ikke oppleves som en reell forhandling. I en forhandling er det naturlig at begge parter bidrar for å finne en løsning.

– Hva har endret seg siden du selv representerte myndighetene?

– Den medisinske utviklingen skjer svært raskt. Samtidig har vi et system vi etter hvert har bred erfaring med. Det er et felles problem at antall avslagssaker er så høyt og at det tar lang tid før beslutningen tas. Bedre dialog mellom aktørene og justeringer av metodevurderingsforløpene, kan bidra til at vi når vårt felles mål; bedre tilbud til norske pasienter.

På spørsmål om det er dårlig samhandling mellom myndigheter og legemiddelindustri svarer lederen av Beslutningsforum slik:

– Vi ønsker et nært og godt samarbeid med industrien. Det er viktig at de har en god inntjening for å utvikle nye medikamenter, men vi må også sette grenser for hva vi kan betale. Jeg hører hva Kristin Svanqvist sier og det er naturlig at noen av hennes perspektiver endrer seg i en ny rolle når hun nå er industriens person, sier Stig Slørdahl.

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Thomas Kilvær 15.12.2018 09.51.17

    Om man googler Kristin Svanqvist SLV dagensmedisin er det ganske åpenbart at hennes synspunkt er drastisk endret etter bytte av arbeidsgiver. Hva som godkjennes er som tidligere et produkt av tilbud, effekt og betalingsvilje.

  • Dr. Per Sille 14.12.2018 16.33.18

    Du Svankvist, vet du at hvis dere ikke opererer med ublu priser, så øker sjansen for at et legemiddel blir "godkjent"?

  • Økonom 15.12.2018 09.53.21

    Er det kun kjøper som skal bestemme hva som er riktig pris? synes det urimelig å forvente at en tilbyder uten videre i alle sammenhenger skal akseptere priskravene fra en monopsonist, som i tillegg fastsetter regler for prisfastsettelse, bestemmer regler for verdsetting av legemidler, forestår evaluering av verdsetting, bestemmer når legemidler er "like nok " til å gå i anbud. I andre markeder ville nok mange tenkt at en selger som er konkurranse med andre (patent er ikke lik monopol på terapiområde) , i møte denne sterke kjøperen fort kan bli urimelig presset på pris.

  • Dr. Per Sille 15.12.2018 15.15.40

    Selger har en pris, kjøper en annen. Hvis selgers pris er høyere enn det kjøper er villig til å betale, så blir det ingen handel. Du var økonom sa du?

  • Dr. Per Sille 15.12.2018 15.16.46

    Forøvrig litt morsomt hvordan du forsøker å få det til at det er synd på big pharma fordi "store Norge" herser med dem. :p

  • Thomas Kilvær 18.12.2018 08.41.17

    At annet viktig aspekt er at ved hemmelige priser er det ikke mulig å gjøre vurdering av beslutninger tatt i beslutningsforum.

  • Økonom 16.12.2018 13.05.39

    Når kjøper eller selger har stor makt, fx monopolist eller monopsonist, kan de presse motparten til enten for eller lav pris sammenlignet med om det var velfungerende konkurranse på kjøper eller selgersiden. I dette tilfellet er det mange tilbydere og en kjøper, noe som gjør at prisen kan presses lavere enn hva godt er. I tillegg er det få produkter som står og faller på at de lanseres i Norge, noe som forsterker kjøpermakten. At selger godtar priskrav fra monopsonist tenger derfor ikke være et utrykk for dette er den «riktige» prisen men like mye skjeve maktforhold i det norske markedet. Det er ikke synd på kommersielle aktører og bransjer. Bransjen tar imot signalene om hva som betyr noe i Norge og agerer på disse. Mitt poeng er at en slik kjøpers vurdering av «ublu priser» i noen sammenhenger bør tolkes med varsomhet. Sliter forøvrig litt med å skjønne hvorfor kjøpersiden beskrives som objektiv uten agenda i motsetning til tilbyderne.

  • DrDigg 17.12.2018 09.13.32

    I dette systemet er det uansett ikke et velfungerende marked på noen sider. Produktene industrien kommer med er ofte resultat av offentlig finansiert forskning, og patentsystemet er innrettet slik at man gir opp videreutvikling av legemidler som ville være det beste for pasientene til fordel for produkter man kan tjene mer penger på (jfr. rituximab vs Ocrevus ved MS). Selv for en hardbarket markedsliberalist som meg, synes jeg det er faktisk rimelig at staten kan presse på her.

  • Arnolf Carstensen 14.12.2018 16.23.29

    Det begynner neste å bli parodisk hvordan DM slipper til legemiddelindustri-representanter i alle diskusjoner, tilsynelatende som objektive og likeverdige fagfolk!

  • DrDigg 14.12.2018 13.15.17

    Hun kan vel ikke bygge etos på at hun har vært i SLV tidligere. Nå representerer hun Amgen, og jobben er vel å bidra til at legemidler får klarsignal!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!