Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Psykisk helse taper over hele landet

Kortere ventelister, mindre tvang og bedre kartlegging av selvmordsrisiko lar seg vanskelig kombinere med de dramatiske budsjettkuttene som nå foreslås ved helseforetak over hele i landet.

Annons:
Siri Næs

Kronikk: Siri Næs, foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening i Helse Møre og Romsdal
Birgit Aanderaa, foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Oslo Universitetssykehus
Gunhild Rindal Kulbotten, foretakstillitsvalgt for Norsk psykologforening ved Sykehuset Innlandet

VED EN REKKE helseforetak blinker varsellampene rødt. Sist ute denne uka var Helse Møre og Romsdal: For å få råd til nytt sykehus, foreslår foretaksstyret å kutte 200 årsverk i foretaket som helhet.

Dette eksempelet er ikke enestående. Ved Sykehuset Innlandet er det samme tendens: Totalt skal 194 årsverk bort, 75 senger er foreslått lagt ned. 

Birgit Aanderaa

NEDBYGGING. I Helse Sør-Øst, som dekker Norges tettest befolkede område, er det duket for nedbygging innen både døgnbehandling og poliklinikk. Dette fremgår av beregninger som ligger til grunn for planleggingen av nytt sykehus. Skal planene realiseres, må antallet oppholdsdøgn ned med nærmere 30 prosent. Ifølge budsjettdokumentene til Oslo Universitetssykehus (OUS) for 2019 skal sykehuset drifte for eksakt samme kronebeløp som i 2018.  De ekstra pengene som sykehusene får for befolkningsvekst og lønnsvekst, går til innbetaling for nytt sykehus, ikke til å bedre behandlingen her og nå.

Vi kunne ha listet opp flere eksempler. Poenget er dette: Nedbyggingen skjer parallelt med en større debatt om kvaliteten i psykisk helsevern – om sårbare grupper som ikke får den oppmerksomheten de fortjener:

• Alvorlig syke mennesker som må ligge bak skjermbrett i sykehuskorridorer,
• pasienter som blir skrevet ut til kommuner som ikke har bygget opp lokale psykiske helsetjenester
• Fagfolk som opplever at tiden til hver enkelt pasient er for knapp.

KONSEKVENSER FOR KVALITET. Når administrerende direktør Jan Fredrik Andresen i Helsetilsynet sier til NRK at han forventer at en sykehusdirektør «….ikke bare er interessert i økonomi, men også spør: Hvordan står det til ute i den tjenesten jeg er ansvarlig for?», treffer han derfor spikeren på hodet: Det går ikke an å frikoble debatten om kvalitet i psykisk helse og rus fra en diskusjon om ressurser og rammevilkår.

Konsekvensene av budsjettkuttene vil være at vi ikke vil klare å

• redusere ventetidene
• tilby effektiv utredning og behandling
• innføre pakkeforløp for psykisk helse og rus slik helsemyndighetene pålegger oss.

I praksis betyr dette at pasientene i mange tilfeller ikke vil få rask nok tilgang til kvalitativt god behandling. Slik behandling innebærer at man får snakke med en behandler som har tid til å lytte, har kompetanse til å sette riktig diagnose når det er nødvendig, involvere pårørende og andre potensielle ressurspersoner, samarbeide med lokalt hjelpeapparat etc.

Det er totaliteten i denne behandlingen som kan være med på å spre håp og bremse en utvikling mot utenforskap og manglende fremtidstro.

“Hvis ikke våre folkevalgte legger tyngre politiske føringer enn i dag på at psykisk helsevern og rusbehandling skal prioriteres, viser all historikk at disse pasientgruppene blir nedprioritert”

KOMPETANSE OG TID. Arbeidet i psykisk helsevern vil ofte handle om å ta avgjørelser på vegne av alvorlig syke mennesker, slik NRKs reportasjer om selvmord i psykisk helsevern viser. Av og til må man vurdere bruk av tvang. Tvang er et alvorlig virkemiddel som fratar et menneske råderett over eget liv. Desto viktigere er det å sørge for at vurderingene gjennomføres av personell som har kompetanse – og tid.

Tid er penger, ikke minst i psykisk helsevern. Men flere steder innfrir ikke sykehusbudsjettene Den gylne regel, som tilsier at psykisk helse skal ha prosentvis høyere vekst enn somatikken på helseforetakenes budsjetter. Hvis ikke våre folkevalgte legger tyngre politiske føringer enn i dag på at psykisk helsevern og rusbehandling skal prioriteres, viser all historikk at disse pasientgruppene blir nedprioritert. 

RAMMEVILKÅR. Mennesker med psykiske lidelser og rusvansker har i gjennomsnitt 20 år kortere levetid enn normalbefolkningen. Psykiske lidelser og ruslidelser er forbundet med økt forekomst av somatiske lidelser som kreft og hjerte- og karsykdommer. I 2014 var psykiske lidelser hoveddiagnosen til en tredel av dem som fikk innvilget uføretrygd.

Vi snakker om et av våre aller største helseproblemer. Først og fremst for den enkelte som rammes, men også for samfunnet som helhet – i form av utenforskap og økt trykk på velferdsordningene.

Psykiske lidelser kan behandles. Gode helsetjenester i psykisk helsevern og rusbehandling kan øke arbeidsførhet, forebygge selvmord og redusere behovet for tvang. Men vi får det ikke til uten at rammevilkårene er på plass.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

  • Einar 11.12.2018 11.15.52

    Psykiatrien i Norge er en vits !

  • Lisens 10.12.2018 17.59.05

    Næs og Anderaa har stått i bresjen for å fjerne ungarnpsykologene, støttet overføringer på hundretalls millioner av helsekroner til meningsløs kursing, uten å kunne vise til de angivelige manglene som ligger til grunn. Jeg er møkka lei hatteleken til NPF. Utspillet fra de to foretakstillitsvalgte fremstår lite troverdig.

  • undrende 11.12.2018 09.40.42

    Men kommer ikke de 249 millionene fra Stortinget? Ikke via psykologforeningen? ...og som jeg ikke har sett noe sted har støttet pengebruken? Skal vi ta en møkka lei lisensstudent på alvor når han/hun underkjenner alvoret i kuttene i psykisk helse som disse to tar opp? Kanskje disse lisensstudentene skulle vært mastere og ikke blitt omgjort til psykologer? Det er vel helt greit å være master.

  • svar til undrende 11.12.2018 17.36.10

    Du er hyperaktiv i alle kommentarfelt der det finnes en mikroskopisk mulighet til å angripe og devaluere elte-utdannede. Motivet ditt er uinteressant, men du framstår med opportunistisk oppførsel. Videre så går det tydelig vis ikke helt som det skal kognitivt heller, da det ikke er påstått at NPF har betalt de aktuelle millionene fra kontingent-kassa. Men siden du undrer deg så mye, undrer du deg ikke over hvilken betydning beløpet ville utgjort i BUP? Kanskje ville det redusert ventetiden til et akseptabelt nivå?

  • Øremerket 10.12.2018 15.52.50

    Psykisk helse har på flere sykehus gått med store overskudd i mange år som igjen går tilbake til driften av resten av sykehusene. Og gi Psykisk helse mer penger uten at det er øremerket er galematias.. Så kan en spøre seg hvor lojaliteten til lederene på slike avdelinger ligger hos pasientene eller hos adm.dir.

  • Sykehuslege 10.12.2018 19.35.39

    Overskudd og underskudd er meningsløse begreper i et offentlig helsevesen. Hvilke inntekter er det sykehusene genererer? Det hele handler om hvorvidt finansieringen samsvarer med oppgavene som skal løses, og om vi prioroterer og forvalter ressursene best mulig.

  • øremerket 10.12.2018 20.11.17

    Ja men slik som det er i dag er det nesten kriminelt og gå med store overskudd når det er store ventelister og helsminister ber avd.skjerpe seg. Det kan ikke være slik at avd.for Psykisk helse skal sponse andre avd. når de ikke selv greier og løse oppgavene sine . Om totalbudsjettet er for lite er en annen sak.

Nyheter fra startsiden

roger schjerva

FELLES JOURNALLØSNING FOR KOMMUNENE

– Forutsetter obligatorisk kommunal journal

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter