Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FORSKER PÅ SENEFFEKTER: Hanne Cathrine Lie (t.v.) og Cecilie Kiserud fra Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling oppdaterte kolleger under onkologisk forum i Bergen.

FORSKER PÅ SENEFFEKTER: Hanne Cathrine Lie (t.v.) og Cecilie Kiserud fra Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling oppdaterte kolleger under onkologisk forum i Bergen. Foto: Silje Katrine Robinson

Fastleger og onkologer: Oppfølgingen av kreftoverlevere må bli bedre

Forskere har dybdeintervjuet 70 kreftleger og fastleger om langtidsoppfølging av seneffekter etter kreftbehandling. Faggruppene er enige om at dagens system ikke er godt nok.

Annons:

BERGEN (Dagens Medisin): Hanne Cathrine Lie, førsteamanuensis ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, står sammen med NTNU bak en fokusgruppestudie blant fastleger, onkologer og leger i spesialisering om langtidsoppfølging av seneffekter. Under onkologisk forum i Bergen i forrige uke presenterte hun foreløpige funn fra den upubliserte studien.

– Fastleger og onkologer er samstemte i det de påpeker som hovedutfordringene med dagens system, nemlig mangel på klare rutiner. Det er bred enighet om at det er behov for et standardisert oppfølgingstilbud for grupper med sammensatte behov, sier Lie, som også er forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling.

Les også: Bedre overlevelse ved lungekreft

Flere overlever kreft
Cirka fem prosent av norges befolkning har i dag hatt en kreftsykdom. Det innebærer at det er 273.000 kreftoverlevere som potensielt sliter med seneffekter, som kan oppstå år eller tiår etter behandling. Dette er bakgrunnen for at Lie og kollegene har gjennomført 70 dybdeintervjuer med onkologer ved universitetssykehusene samt fastleger i og rundt Oslo og Trondheim-området. Svarene avdekker seks hovedutfordringer med dagens system:

“Fastleger ønsker seg en «kakebakeoppskrift»”

- Hanne Cathrine Lie, forsker

  • Mangel på en nasjonal modell
  • Uklar ansvarsfordeling mellom fastlege og onkolog
  • Mangel på kontinuitet gjennom hele kreftforløpet
  • Begrenset kunnskap om seneffekter hos legene
  • Vanskelige kommunikasjonsforhold mellom onkolog og fastlege
  • Opplevelse av manglende interesse og ressurser for seneffekter fra kolleger og politikere

Mangler kunnskap
– Legene sier at de fleste pasientene stort sett får den helsehjelpen de trenger, men at systemet kan bli bedre. Den største utfordringen er at langtidsoppfølgingen ikke er satt i system, det finnes ikke retningslinjer. Dette gjør at oppfølgingen blir veldig personavhengig der legene lager sine egne løsninger. På mindre steder har fastlegene ofte god kontakt med sykehuslegene, men andre steder ender pasientene opp som en kasteball hvor ingen ser helheten. Mange onkologer sier det er veldig frustrerende at de ikke får følge pasientene i en tid etter behandling og dermed ikke aner hvordan det går med dem på sikt. Mange fastleger er ærlige på at de har begrenset kunnskap og ønsker seg en «kakebakeoppskrift», eller en en-sides oppsummering med informasjon om hvordan den enkelte pasienten bør følges opp og hvilke seneffekter hun har risiko for å utvikle, sier Lie.

I dag er systemet basert på at pasienten selv må ta kontakt med lege når det er behov for vurdering av, eller oppfølging knyttet til seneffekter av kreftbehandling utover den rutinemessige polikliniske oppfølgingen.

– Dette fungerer greit for pasienter som kan ta ansvar for egen helse, men en stor gruppe er ikke i stand til det enten fordi de har fått for lite informasjon eller at tilstanden er såpass kompleks, sier forskeren.

Pasienter ønsker oppfølging
En tidligere studie, med svar fra over 2000 unge kreftoverlevere, viser at cirka halvparten ønsker langsiktig oppfølging for seneffekter, blant annet kognitive problemer, muskel- og skjelettplager og fatigue.

– Legene vi har intervjuet ønsker seg klare rutiner når man overfører en pasient fra aktiv behandling til primærhelsetjenesten. Det bør være en nasjonal modell for langtidsoppfølging, der særlig unge pasienter med høy risiko for seneffekter får systematisk oppfølging, sier Lie.

De fleste fastlegene og onkologene er også enige om at det bør være en delt ansvarsmodell for oppfølging, der fastlegene tar seg av pasienter med lav til moderat risiko for seneffekter, mens de med høy risiko bør følges opp av spesialisthelsetjenesten. I dag er det bare Helse Sør-Øst og Helse Midt som har poliklinisk tilbud for seneffekter, men nå er det bare OUS som tar imot pasienter. Cecilie Kiserud, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, mener dette bør bli et tilbud i alle regioner.

– Det vil styrke arbeidet med oppfølging av seneffekter ved å være et sted fastlegene og andre spesialister kan henvise til og kontakte ved behov, sier Kiserud.

Kommentarer

  • Lege og kreftoverlever 27.11.2018 17.11.25

    Så flott at det settes fokus på dette i fagmiljøene. Jeg er selv lege og kreftoverlever og sitter igjen med enormt med erfaringer på godt og vondt siden diagnose i 2010. Mine møter med helsepersonell har vært farget av at jeg selv er lege. Mitt inntrykk er at de aller fleste alltid har gjort sitt beste for å bistå best mulig. Men det finnes altfor lite kunnskap om tida etter den intense behandlinga, noe som gjør det vanskelig både for pasienter og behandlere. Når leger sier at «pasientene har fått den helsehjelpa de har trengt» tenker jeg, «mulig det, men vet behandlerne nok om hva man egentlig trenger av helsehjelp etter kreft»? Jeg tror ikke at det finnes god nok kunnskap om hvilke utfordringer man får etter kreftdiagnose og behandling. Men dagens fokus vil utvilsomt gjøre at vi overlevere får en bedre hverdag. Helsepersonell som selv har hatt og har kreft sitter på verdifull kunnskap om hvordan helsevesenet kan gjøre ting bedre. Hva med å intervjue oss?

  • Kreftoverlever 02.12.2018 15.10.43

    Hei Lege og kreftoverlever. Og intervjue oss som har hatt kreft og lever endå, og i tillegg har jobbet i helsevesenet bør intervjues, burde være en selvfølge. Men, det er mange av oss som kaver videre alene, og må koordinere våre egne saker. Veldig god ide, takk.

  • Thomas Kilvær 27.11.2018 11.51.13

    "Mange fastleger er ærlige på at de har begrenset kunnskap og ønsker seg en «kakebakeoppskrift», eller en en-sides oppsummering med informasjon om hvordan den enkelte pasienten bør følges opp og hvilke seneffekter hun har risiko for å utvikle" Dette synes jeg fastlegene har krav på og spesialistene bør pålegges å levere. Merk at dette ikke er begrenset til oppfølging av kreftpasienter. For mange pasienter vil dette være å lage et standardskriv med mulighet for enkel individualisering. For pasienter med veldig innviklet forløp må det selvsagt tilpasses mye eller lages spesielt for den enkelte. Det må også lages system for at informasjonen følger pasientene på en meningsfull måte når de flytter og bytter fastlege ol.

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!