Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Nyfødtavdelinger, bemanning og kompetanse

Gratulerer med Verdens prematurdag, alle små kjemper og deres foreldre!

Annons:
Nina M. Kynø

Kronikk: Nina M. Kynø, spesialsykepleier Ph.D, førsteamanuensis ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH)
Anne Lee Solevåg, barnelege og førsteamanuensis ved LDH
Lars Mathisen, spesialsykepleier Ph.D, rektor ved LDH

I NORGE BLE det i 2017 født 3097 premature barn, og 11.1 prosent av alle nyfødte ble innlagt på en nyfødtavdeling.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) fødes femten millioner nyfødte for tidlig hvert år, med en forekomst fra fem til atten prosent av alle nyfødte. Premature barn er født fra tre til rundt sytten uker før fullgått svangerskap, og komplikasjoner hos disse barna er den hyppigste årsaken til at barn under fem år dør.

Prematuritet øker forekomsten av død, sykelighet og utviklingsutfordringer, og kan påvirke barnet og familien negativt sett i et livsløpsperspektiv. Negative konsekvenser opptrer omvendt proporsjonalt med antallet svangerskapsuker og dager. I Norge ligger vi godt an med knappe 5.5 prosent premature av alle fødsler.

INKLUDERING. Premature barn er umodne og sårbare. De er prisgitt kvaliteten på den helsetjenesten som ytes for å overleve, og for å oppleve en best mulig utvikling med god helse. God, familiebasert omsorg – og mye tid med hud mot hud-kontakt med sine foreldre i nyfødtavdelingene er behandlende og forebyggende i et livsløpsperspektiv.

Anne Lee Solevåg

I Nasjonale faglige retningslinjer for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensiv- avdelinger fremheves familieperspektivet ved at foreldrene ikke bare skal ivaretas, informeres og støttes, men at de rett og slett er en «del av behandlingsteamet».

MANGLER SPISSKOMPETANSE. I kraft av å være barn, har barn egne rettigheter. Barns beste er et grunnleggende hensyn og offentlige institusjoner skal innrette virksomheten etter de standarder som er satt av kompetente myndigheter. Alle barn har også rett til best mulig behandling og pleie når de er innlagt på sykehus.

Nødvendig spisskompetanse til premature og syke nyfødte som ivaretar omsorg, behandling og barnas rettigheter, er et underprioritert område for helsetjenestene og utdanningssektoren.

KOMPETANSELØFT. I Nasjonale faglige retningslinjer for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensiv-avdelinger anbefaler Helsedirektoratet at det skal være spesialsykepleiere på alle skift og i varierende prosentandel av bemanningen. Akutt og kritisk syke nyfødte krever rask behandling fordi endringene skjer fort. Tiltakene kan være teknisk krevende, og nyfødtavdelinger må ha personell som kan oppdage og ivareta endringer og handle effektivt. For de minste barna er liggetiden på flere måneder, og de kan ha behov for arbeidskrevende persontilpasset intensivmedisin de første døgnene.

En offensiv satsing på å løfte kompetansenivået i takt med nasjonale retningslinjer, er faglig begrunnet, treffer pasientmålgruppens behov og bidrar til en økonomisk bærekraftig helsetjeneste.

UTDANNINGSKVALITET. Videreutdanning i nyfødtsykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole har i over ti år satt en standard for spisskompetanse til denne pasientgruppen. Endringstakt i tjenestene, økt spesialisering av høyintensive nyfødtavdelinger, krav til kunnskapsbasert praksis, familiefokus og videreutvikling av tjenestene, gjorde det nødvendig med oppgradering og kapasitetsøkning.

“En offensiv satsing på å løfte kompetansenivået i takt med nasjonale retningslinjer, er faglig begrunnet, treffer pasientmålgruppens behov og bidrar til en økonomisk bærekraftig helsetjeneste”

I 2018 gjennomgikk utdanningen en kvalitetsheving og akkreditering fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) med innpass på masternivå. Dette for å innfri de nasjonale faglige retningslinjene for behandling og dekke behovet for avansert klinisk nyfødtsykepleie.

MAKSIMAL GEVINST. Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) er alene i Norden om å tilby et slikt studieprogram. Programmet legger vekt på å ivareta hele familien for å gi maksimal helsegevinst til en utsatt gruppe.

I tillegg til å utdanne for nyfødtavdelinger i sykehus, på alle behandlingsnivå, er utdanningen styrket med praksis i hjemmesykehus, helsestasjoner og poliklinikker.

Hensikten med denne type praksis er a° studere pasientforløp, organisering av helsetjenesten og samhandling mellom ulike tjenesteder og nivå.

MORGENDAGEN. I motsetning til videreutdanning av annet nøkkelpersonell er ikke studier i nyfødtsykepleie finansiert med studieplasser. Det er på tide at utdanningen gis mer forutsigbare rammer, nå som nytten av spisskompetansen er demonstrert.

Morgendagens nyfødtsykepleier må kunne delta aktivt i forskning og kvalitetsforbedring ved de ulike behandlingssentrene. Et visst antall spesialsykepleiere må derfor ha en avansert klinisk og akademisk kompetanse for utvikling av lærende og endringsdyktige miljøer. Underveis i studiet vil deres masteroppgaver gi viktige impulser til praksis og utdanning.

Ingen oppgitte interessekonflikter


Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!

DM Arena-møter