En nyttig, eller en nyttigere helseforvaltning?

Innlegg: Arild Bjørndal, direktør ved stiftelsen Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør

REGJERINGEN VIL prioritere psykisk helse og rusarbeid. Hvordan omsette deres strategi «Mestre hele livet» til fag- og tjenesteutvikling? Et samlet Storting har bedt om en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Hva bør trappes opp?

Det er helseforvaltningens oppgave å levere gode svar på disse spørsmålene. Forvaltningen vil bare lykkes dersom den samarbeider godt med brukere, fagfolk, kommuner, kompetansemiljøer og tjenesteledere.

DIREKTORATETS ROLLE. Den sentrale helseforvaltning er viktig i alle land. Myndigheter fordeler rammevilkår og treffer beslutninger som angår – ikke én og én pasient – men titusenvis. Derfor bør helseforvaltningen debatteres, gjerne oftere og mer intenst enn vi har tradisjon for. Hva skal den drive med? Hvilke delorganisasjoner bør den bestå av? Hvor stor bør den være?

Helsedirektoratet har en særlig viktig rolle fordi vi her til lands ikke har én helsetjeneste, men mange. Vi har kommunal og statlig organisering, primær- og spesialisthelsetjeneste, tjenester for barn, for voksne og eldre, og så videre. «Noen» må holde det sammen, «noen» må vise hvordan visjoner kan bli til virkelighet, og dette «noen» må også arbeide sammen med brukerne og tjenestene for å sende «inn» nye forslag om politikk. Det er Helsedirektoratets kanskje viktigste oppgave.

UTFORDRINGENE. Helsedirektoratet skal også «følge med på forhold som påvirker folkehelsen og utviklingen av helse- og omsorgstjenesten, og gi råd og veiledning». Allerede i 2016 utgjorde sykdommene som vi «lever med», mer enn halvparten av sykdomsbyrden i Norge.

Allerede i 2024 vil sannsynligvis psykiske lidelser overta fra somatisk sykdom som den viktigste årsak til verdens samlede sykdomsbyrde. Vi har et slags «grep» på sykdommene vi dør av fordi vi både har kompetente sykehus, effektive tiltak – og flaks: Ingen forstår hvorfor hjerte- og kardødeligheten synker så raskt i vestlige land.

Men vi har ingen særlig imponerende strategi for å håndtere de viktigste årsakene til såkalt ikke-dødelig helsetap. Folkehelseinstituttet konstaterer lakonisk at «utviklingen i ikke-dødelig helsetap var generelt lite positiv i perioden 2006–16». Korsrygg- og nakkesmerter, angst, depresjon, fallskader og migrene øker i betydning og «vi er ikke blitt flinkere til å forebygge eller behandle disse tilstandene».

LØSNINGENE. Det vi vet, er imidlertid at løsningene verken finnes på sykehus eller vil bli funnet av legemiddelindustrien. Vi kan bare lykkes gjennom:

• et innsiktsfullt og systematisk helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet,
• koblet med et effektivt forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten. Det må henge sammen med
• en strategi for tidlig innsats når problemer likevel melder seg, og
• der førstelinjen støttes aktivt av annenlinjen når det trengs.

Slik må vi forhindre at helsesystemet overveldes av denne sykdomsbølgen, som begynner tidlig i livet. I tillegg har vi eldrebølgen, og allerede pressede sykehus.

ANSVARLIGHETEN. Også Folkehelseinstituttet, Helsetilsynet, Direktoratet for e-helse, Legemiddelverket og de andre seks–syv organisasjonene som utgjør den sentrale helseforvaltningen, er viktige. De må ikke gå i bena på hverandre – de må støtte hverandre. Etter årtier med kiving og «gråsoneutredninger» er tiden inne for å gjøre lederne kollektivt ansvarlige for bedre samhandling med hverandre, med brukerne, og med tjenesteledere «ute».

Vi har nå et bedre sett av politiske dokumenter for helse- og omsorgstjenesten enn vi noen gang har hatt. Da må Helsedirektoratet aktivt arbeide for å omsette politikk til handling. Hvordan? Det er ikke helt opplagt, og nytenking må til.

KOMPETANSEN. Uansett hvor stort et fagdirektorat er, vil det mangle kompetanse. Det er merkbart når politikk skal påvirke praksis som tusenvis av høyt kompetente fagfolk har spisskompetanse på – og fordi brukerne i alle vestlige land nå vil være med å påvirke systemutformingen. Da må direktoratet organisere effektive prosesser som sikrer medinnflytelse og påvirkning. Arbeidet må etterlate en opplevelse av fellesskap – av å dra i samme retning.

Helsedirektoratet deler ut like mye penger til kompetanse- og kunnskapsmiljøer som de bruker i egen organisasjon. Det er avgjørende for tjenesteutviklingen at direktoratet bruker disse miljøene som en strategisk ressurs. Kompetansesentrene er et viktig bindeledd mellom forvaltning og tjenester. De støtter lokale tjenesteledere og bidrar til fag- og kvalitetsutvikling – i, for og sammen med tjenestene. Kompetansemiljøene trenger imidlertid å være en del av en tydelig strategi, som må beskrives i gode oppdragsbrev fra Helsedirektoratet.

SYNLIGGJØRINGEN. I Norge trenger vi å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn, ungdom og eldre. Vi kan gjøre primærhelsetjenesten enda viktigere og synligere, og gjøre kommunene til en sentral samarbeidspartner for helseforvaltningen. Vi må synliggjøre at de enkelte ledd i tjenestekjeden er viktige for hverandre. Tjenestene må få støtte til å drive et vedvarende forbedringsarbeid. Vi kan understreke helse- og omsorgstjenestens to arbeidsmåter – fag og relasjon – og bidra til at tjenestene arbeider med sin måte å møte mennesker på.

Får vi til dette, i et samarbeid mellom helseforvaltning, tjenester og brukere, vil resultatene bli bedre og tilliten øke.

ENGASJEMENTET. I et vidstrakt land med en fragmentert helsetjeneste trenger vi organisasjoner som samler trådene, som fremmer samarbeid mellom sentrale aktører, som støtter tjenesteutviklingen og bygger kvalitet, som holder oppe moralen, sikrer brukerne innflytelse, gjør ansatte og ledere stolte av å jobbe i den norske helse- og omsorgstjenesten – og som vedlikeholder en dialog med befolkningen om hvordan å bevare helse og funksjon lengst mulig.

Når helseforvaltningens arbeider på denne oppgaven, vil den oppleves som relevant, nyttig, samarbeidende og inspirerende.

Oppgitt interessekonflikt: Artikkelforfatteren er én av syv søkere til åremålsstillingen som direktør i Helsedirektoratet