Ti millioner til fagmedisinske foreninger

I perioden 2015 til 2017 har Legeforeningen og dens foreningsledd til sammen mottatt 11,6 millioner kroner fra legemiddelindustrien. Dette kommer frem i Dagens Medisins gjennomgang av legemiddelselskapenes offentliggjorte utbetalinger til helsepersonell og organisasjoner.

Størsteparten gikk til de fagmedisinske foreningene, som til sammen har mottatt 10,2 millioner kroner.

Dagens Medisin har samlet legemiddelselskapenes utbetalinger til helsepersonell og organisasjoner i en søkbar database. Klikk her for å få en detaljert oversikt over utbetalingene til Legeforeningen og andre organisasjoner.

Fikk to millioner
Øverst på listen er Norsk cardiologisk selskap. Siden 2015, da legemiddelindustrien begynte å rapportere om disse utbetalingene, har den fagmedisinske foreningen mottatt mer enn to millioner kroner fra ti ulike selskaper.

Leder Øyvind Bleie opplyser at utbetalingene i all hovedsak kommer fra utstillere under foreningens faglige møter.

– Norsk cardiologisk selskap har veldig stor faglig aktivitet og arrangerer flere store møter. Finansieringen fra industrien gjør at vi kan holde større møter med et høyere faglig nivå. Når vi har store møter med mange fagfolk, blir det igjen viktigere for industrien å være til stede, så dette gir en vekselvirkning. I tillegg er det kardiologiske fagfeltet både legemiddel- og utstyrs-intensivt, og det gjør det mer attraktivt for industrien enn visse andre fagfelt, sier Bleie.

LES OGSÅ: 7,5 millioner i honorarer til ukjente helsearbeidere

– Bevarer nasjonale møter
Han peker på Legemiddelindustriens (LMI) eget regelverk for markedsføring, som setter grenser for hvordan legemiddelselskaper kan delta under faglige møter. Her fastslås det blant annet at firmaenes utstillinger må stå på et separat areal i møtelokalene, og at de ikke skal påvirke det faglige innholdet i programmet. Bleie mener samarbeidet med legemiddelindustrien har blitt vesentlig ryddigere etter at regelverket ble innført.

– I lys av at fagmedisinske foreninger har en viktig rolle i å utarbeide faglige retningslinjer og uttale seg i politiske saker: Er det problematiske sider ved å ha økonomiske koblinger til industrien?

– Det er klart at det kan ha problematiske sider. Vi prøver derfor å skille tydelig mellom overføringer og faglige uttalelser. Overføringene skjer på et organisasjonsnivå og er ikke knyttet til enkeltpersoner i foreningen. Personer som uttaler seg offentlig, står frem som fagfolk på bakgrunn av sin faglige kompetanse, så de to tingene er veldig lite knyttet sammen. Men prinsipielt er dette noe man bør være bevisst på.

– Hva er fordelene ved samarbeidet med legemiddelindustrien?

– Dette er en mulighet for oss til å bevare nasjonale møter, og ikke bare støtte oss på europeiske og internasjonale møter. Da kan fagfolk treffes og diskutere ting som er viktige for oss her i landet, og dette oppnår vi ikke hvis vi bare reiser på møter i utlandet. Det er også viktig å opprettholde en kontaktflate mellom fagfolk og industrien, for det er der mye av utviklingen innen medisiner og utstyr skjer. Firmaene er også opptatt av å sikre god og riktig bruk av sine legemidler og utstyr, sier Bleie.

LES OGSÅ: Pfizer og GSK samarbeider kun med åpne leger

Formidler forskningspriser
Norsk nevrologisk forening har ifølge offentliggjøringene mottatt totalt 1,7 millioner kroner i perioden 2015 til 2017.

– Dette er en problemstilling vi er opptatt av, og som vi diskuterer jevnlig i styret og på årsmøtet. Det er vesentlig å balansere behovet for faglig oppdatering med bindinger til industrien. Vi iverksetter konkrete tiltak for å sikre at farmasøytisk sponsing ikke påvirker fagmedisinske avgjørelser, blant annet ved at priskomiteene for forskningsprisene som finansieres av farmasøytisk industri, er uavhengige, sier leder Anne Hege Aamodt i Norsk nevrologisk forening. 

Hun forteller at utbetalingene havner i to kategorier. Det ene er legemiddelselskapenes forskningspriser som er innom foreningens konto før de utbetales videre til forskningsfondet ved vinnerens arbeidsplass. Utnevningen foretas av uavhengige priskomiteer nedsatt av Norsk nevrologisk forening. Der sitter leger og professorer, mens firmaene ikke er representert.

Prisene tildeles under foreningens årlige fagmøte Nevrodagene, og utlyses gjennom foreningens nettsider. Norsk nevrologisk forening får imidlertid ikke inntekter av forskningsprisene, opplyser Aamodt.

LES OGSÅ: Sykehusinnkjøp erkjenner for dårlige habilitetsrutiner

Viktig for fagmøte
Det andre er at Nevrodagene finansieres ved at legemiddelselskaper – ved siden av utstyrsleverandører og enkelte ideelle organisasjoner – betaler for å stille med stands på messeområdet.

– Selv om dette er en vanlig finansieringsordning for mange kongresser, synes vi det er positivt at det er søkelys på ordningen og årvåkenhet rundt bindinger til industrien. Utstillerne på kongressen får anledning til å gi produktinformasjon til kongressdeltakere som kommer innom utstillingslokalene i pausen. Inne i møtelokalene på kongressen gis det ikke produktinformasjon, ut over at vi i plenum nevner tid og sted for de faglige kveldsmøtene – hvorav noen arrangeres av firmaer på ulike steder i Oslo i løpet av den uken Nevrodagene arrangeres, sier Aamodt.

Av fordelene ved samarbeidet trekker hun frem at aktive forskere i foreningen gjennom forskningsprisene får tilgang på opptil 150.000 kroner i forskningsstøtte. I tillegg er utstillerinntektene under Nevrodagene ifølge Aamodt avgjørende for at møtet kan arrangeres i det omfanget det gjøres.

LES OGSÅ: Slik sikret Danmark full åpenhet om industripengene

«Vaktbikkjer»
Norsk forening for lungemedisin har ifølge offentliggjøringene mottatt nærmere 1,5 millioner kroner fra legemiddelselskapene de siste tre årene. Dette omfatter forskningsstipender, samt finansiering av foreningens faglige møter, forteller styremedlem Trond Bjørge.

I likhet med hos nevrologene er forskningsstipendene innom foreningens konto før de kommer frem til mottakeren. De tildeles ut ifra vitenskapelige kriterier av en uavhengig fagkomité, hvor selskapene ikke er representert.

Legemiddelselskapene betaler dessuten for stands på messeområdet under foreningens faglige høstmøte, og sponsing av et fagsymposium etter møtet. I tillegg finansierer de et norsk fagmøte under den årlige lungemedisinske kongressen ERS, der det er foreningen som bestemmer programmet, men der firmaene får ett minutt hver til å presentere seg.

– Firmaene opptrer nok litt som vaktbikkjer overfor hverandre også, og passer på at ingen får spesielle fordeler på bekostning av de andre, sier Bjørge.

LES OGSÅ: Nå endrer Legeforeningen politikk om industri-honorarer

Ble tema i rettssak
Før sommeren ble organisasjoners bindinger til legemiddelselskaper et tema i en norsk rettssal. Legemiddelselskapet AstraZeneca hadde gått til sak mot staten etter at Legemiddelverket gjorde ulike pulverinhalatorer med samme virkestoff byttbare i apotek – en beslutning som møtte motstand fra flere faglige organisasjoner. Fra statens side ble det dermed argumentert med at utbetalinger fra AstraZeneca var en faktor som kunne påvirke meningsdannelsen til disse organisasjonene.

– Vi uttalte oss imot dette forslaget, fordi vi mener det er mange uheldige sider ved å bytte inhalator ofte. Jeg vet ikke om det favoriserer noe enkelt firma. Etter at AstraZeneca gikk til sak, har vi holdt oss helt unna og ikke ønsket å uttale oss. Generelt skal vi være veldig forsiktige i eventuelle saker der det er ett legemiddelfirma som kan ha vinning av et utfall, sier Bjørge:

– Det at penger har passert gjennom kontoen vår, kan nok fremstå litt spesielt for noen, men det er denne måten det er vanlig å gjøre det på. Vi har gjennom årene hatt jevnlig dialog med ekspertise på feltet for å forsikre oss om korrekt håndtering. For oss som fagmedisinsk forening er det fryktelig viktig å holde vår sti ren.

Utbetalinger fra legemiddelindustrien til fagmedisinske foreninger 2015–2017