La oss samarbeide om presis helseteknologi

Innlegg: Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster

LANDENE NORD I Europa har vært med på å bygge opp medisinske behandlinger som vi i dag ikke kunne forestille oss å leve uten. Fra britenes oppdagelse av antibiotika til danskenes utvikling av diabetesbehandling. Nå er det igjen tid for nordeuropeisk innovasjon på helse, denne gangen innen helseteknologi.

Statsministerne fra Nord-Europa vil kanskje trekke frem konkrete og tidsriktige initiativer fra landene sine når de møtes i Oslo 30. oktober for å diskutere helseteknologi? Det kan være svenske biobanker, finsk kunstig intelligens, danske helsedata, engelsk genomikk og estlandsk helse-blockchain. Dette er spennende initiativer som gjør medisin mer presis. For kreft er dette spesielt viktig fordi mer presis behandling kan redde liv og begrense senskader fra upresis behandling.

Samtidig ser vi konturene av alvorlige utfordringer med mer presis medisin, som at den ofte blir dyrere per enhet. Mindre pasientgrupper fører også til at det er vanskeligere å finne nok pasienter til å forstå de biologiske prosessene og konsekvensene av ny medisinsk behandling.

DYR PRESISJONSMEDISIN. På 1990-tallet kategoriserte søkemotoren Yahoo og hjalp oss med å kvalitetssikre og være presise når vi trengte informasjon på internett. Slik bidro Yahoo til at internett endret verdenen. Men datamengden ble snart enorm og kompleks, og behovet for ressurser og eksperter ble umettelig. Den tradisjonelle kategoriseringen for å sikre kvalitet og strukturere data, ble en umulig oppgave.

Det ligner mye på det som skjer i helse i dag. Vi samler inn stadig mer data og utdanner stadig flere eksperter. Med noen få unntak samler hvert land inn sine data i egne registre og bruker mye ressurser på å sikre kvaliteten på dataene. Landene er med rette stolt over sine initiativ. I Norge er vi stolt av våre biobanker og våre helseregistre, som Kreftregisteret. Samtidig må vi spørre oss om denne nasjonale strategien virkelig er den smarteste veien fremover.

SAMSPILL SOM INDIKATOR. La oss gå tilbake til Yahoo. På slutten av 1990-tallet tenkte noen ingeniører i California annerledes om internett. Hva med å bruke samarbeid som kvalitetsindikator? I stedet for å kategorisere, kan lenkene mellom nettsidene sikre datakvalitet. Slik ble Google født, og vi fikk en presisjon, kvalitet og innsikt i data som endret verdenen.

I helse er det andre utfordringer enn på internett. Data er mer sensitive og konsekvensene for individer kan ofte være større. Samtidig er helseteknologi på mange måter der internett var på 1990-tallet. Vi har ikke mengden, analysemetodene eller kvaliteten til å kunne få riktig nytte av dataene til innsikt, behandling eller innovasjon – ennå.

OPP TIL ET NYTT NIVÅ? En måte vi kan håndtere datautfordringene i helseteknologi på, er gjennom internasjonalt samarbeid. Det dreier seg om to ting: å samle inn nok data, og å analysere dataene for å gi bedre og mer presis behandling. Initiativene så langt er lovende, men mangler et løft fra Yahoo- og opp til Google-nivå.

Dette kan trolig gruppen statsministere fra Nord-Europa erkjenne. Spørsmålet er hva de kan gjøre. Bør de motivere smarte unge ingeniører til å analysere helsedata i stedet for å bygge den neste appen? Eller bør de endre hvordan sykehusene handler inn teknologi?

Et første steg kan være å lære hva som fungerer best i de andre landene. Samtidig må vi unngå at nye initiativ kun blir en bedre hestedrosje. Finnes det initiativ som er internasjonalt skalerbare slik at vi sammen kan få helsedata opp til neste nivå? Svaret er ja, men det krever visjonære satsinger som ikke er gjort andre steder.

FELLES OM KLINISKE STUDIER? Ett område statsministerne kan trekke frem, er et nordeuropeisk initiativ for kliniske studier. Sammen har landene et stort antall pasienter, som gjør at forskere og leger har et bedre grunnlag i sine studier til å forstå mer og behandle bedre. Et slikt initiativ kan også bruke helsedata fra daglig praksis i flere lands helsevesen, såkalte real world data, i stedet for senere flerårige kliniske studier med pasienter. Det vil være både raskere og mye billigere.

Statsministrene vil kanskje også enes om å samarbeide om nordeuropeisk genetikk. I 13 år samarbeidet vi om å kartlegge genene våre i det internasjonale prosjektet «Human Genome Project». Nå må vi samle oss for å forstå genene og behandle pasientene. Med prioritert finansiering er genetikk snart en del av den i kliniske hverdagen i England. Vi kan lære mye av deres erfaringer.

KUNSTIG INTELLIGENS. Til sist kan de nordeuropeiske statsministrene tenkes å ville samles rundt kunstig intelligens i helse. I dag fungerer ofte for eksempel kreftbehandling kun på tre av ti pasienter. Kunstig intelligens vil endre hvordan vi forstår sykdommer som kreft og hvordan vi behandler pasientene. Finlands erfaringer med å introdusere kunstig intelligens, vil hjelpe andre land med å forstå hvor barrierene er og hvor nytten kan komme først.

Visjonen til Oslo Cancer Cluster er å gjøre kreftbehandling mer presis og gi ny behandling raskere til pasientene. Vi ser at internasjonalt samarbeid er en nøkkel til å oppnå nettopp dette. Som resultat kan vi også oppdage sykdom raskere og redusere kostnader i helsevesenet. Dette håper vi at de nordeuropeiske statsministrene virkelig får dykket ned i når de møtes hos oss for å diskutere fremtidens helseteknologier.

Ingen oppgitte interessekonflikter