Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Kunnskapssenteret – og havresekken

Kunnskapssenteret bør revidere fagfelleprosessen slik at den blir ryddig og redelig. Slik er det ikke i dag.

Publisert: 2018-10-29 — 11.27
Jan Ivar Røssberg

Kronikk: Jan Ivar Røssberg, psykiater, Ph.D., overlege, forsker og professor
Jørgen G. Bramness, psykiater, dr.med., seniorforsker og professor

FOLKEHELSEINSTITUTTET gir råd gjennom kunnskapsoppsummeringer gjort av Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Oppsummeringene har stor gjennomslagskraft. Derfor er det viktig at de har høy kvalitet og bidrar til bedre helsetjeneste. Mye må forbedres dersom Kunnskapssenteret (FHI) skal oppfylle sin oppgave på en god måte.

HVA KAN BESVARES? Tenk deg at du skal gjøre en kunnskapsoppsummering om en livsviktig medisin. Studier har vist at den er effektiv i to år. Den gir mindre symptomer og bedre funksjon og livskvalitet. Hva med virkningen ut over to år? Er legemiddelet effektivt? Eller kanskje farlig?

Du kan ikke gjennomføres randomiserte kontrollerte forsøk (RCT-er) i tre år på en medisin du vet virker i to. Det ville ha vært uetisk. Her må du bruke observasjonelle data og følge brukere over tid. Slike studier har svakheter, men skal du overse dem eller si at de tross alt er en kilde til kunnskap?

Sagt på en annen måte: Dersom du ikke er villig til å se på annet enn den beste forskningen (RCT-er), burde du heller ha sagt at spørsmålet ikke kan besvares med din metode?

Jørgen G. Bramness

HVORDAN KONKLUDERE? Men om du velger å påta deg oppgaven, hva blir svaret? At «vi har ikke kunnskap (av høy kvalitet) om virkningen av medisinen ut over to år»? Dette er jo riktig fra ditt ståsted. Men noen vil tolke det dithen at medikamentet er farlig å bruke lenger enn to år. Dette er selvfølgelig en stor misforståelse. Selv om vi er mer usikre på virkninger og bivirkninger etter lang tid, vet vi jo noe.

Skal Kunnskapssenteret ta ansvar for slike tolkninger? Må ikke ansvaret ligge hos leseren? Vi vil hevde at Kunnskapssenteret, med sin kunnskapsoppsummering, ikke burde påta seg oppgaver som med stor sannsynlighet ikke kan besvares og hvor resultatet vil bli brukt (fag)politisk.

FAGFELLE ELLER GISSEL? Fagfellevurdering er en ordning i vitenskapelige tidsskrifter for å sikre kvalitet på forskning.

Resultatene og fremstillingen gjennomgås av eksperter i feltet, man får kritikk som må besvares. Blir kritikken godt nok imøtekommet, kan redaktøren godkjenne publisering. Denne prosessen kan enten være lukket eller åpen. Når den er lukket, er fagfellevurderingene anonymisert. Ved en åpen prosess er både fagfellenes navn og deres kommentarer åpne.

BUKKEN TIL HAVRESEKKEN. Etter at Kunnskapssenteret bestemte at det ble for tungt å ha med klinikere og brukere i arbeidet med oppsummeringer, valgte de å innføre høringsrunder med fagfeller. Men:
• Det er ikke en fagfellevurdering som skjer: Vi er fagfolkene på innhold, de på metode: Eksperter på hvert sitt felt, ikke på det samme, som er vanlig.
• Kunnskapssenteret svarer på de innvendinger som kommer. Hvordan de tenker rundt innvendingene, er skjult.
• Det er ingen redaktør som kan avgjøre om fagfellenes innvendinger er godt nok besvart. Kunnskapssenteret er både utøver og dommer – både bukk og havresekk – og endelig publisering skjer etter eget forgodtbefinnende.
• Prosessen er en merkelig hybrid mellom lukket og åpen: Fagfellene navngis, men hva vi har sagt og ment, er lukket. Det kan virke som om vi har godkjent det som står, men det har vi slett ikke. Vi har kommet med mange innvendinger som leseren aldri får se. De får heller aldri se hvordan dette har påvirket rapporten. Dette er en slags faglig gisselsituasjon.

Det kan virke som om vi har godkjent det som står, men det har vi ikke

URYDDIG PROSESS. Nå står vi som fagfeller på en rapport vi ikke vedkjenner oss. Det ikke å involvere fagpersoner – men heller å ha dem i en høringsrunde – letter nok prosessen, men resultatet blir betraktelig dårligere. Som fagfeller har vi hatt en rekke kritiske kommentarer som det i liten grad er tatt hensyn til. Tror vi da. I denne lukkede prosessen har vi hatt lite kommunikasjon med Kunnskapssenteret.

Et siste lite poeng understreker poenget med en uryddig prosess og en følelse av å være gissel. Kunnskapssenteret har tydeligvis en politikk med å levere ut epostutvekslingen. Vi var ikke informert på forhånd om at dette kunne skje – og heller ikke informert om at det hadde skjedd.

Vi ble derfor ganske overrasket da ting vi hadde skrevet til Kunnskapssenteret, var blitt spredd i sosiale medier. Vi kan love at her var alle nyanser i forståelsen av Kunnskapssenterets konklusjon borte.

REVIDER PROSESSEN! Kunnskapssenteret må ikke ta på seg oppdrag som i utgangspunktet er umulig å besvare.

De må skjønne at noen konklusjoner ikke er rent vitenskapelige, men også har (fag)politiske konnotasjoner.

De bør revidere fagfelleprosessen slik at den blir ryddig og redelig. Ingen av disse tingene synes å være oppfylt i dag.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2018

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Walter Keim 30.11.2018 08.36.34

    FHIs direktør har kommentert "Studier har vist at den er effektiv i to år." slik: "Men vi kjenner ikke til at det i løpet av mer enn 60 år med antipsykotika er gjort en eneste placebo-kontrollert randomisert studie av antipsykotikanaive pasienter med førstegangspsykose." "Vi hevder for øvrig ikke i rapporten vår at antipsykotika er effektivt på kort sikt. Men dersom det stemmer at de har en kortsiktig effekt, så er det ikke usannsynlig at denne effekten reduseres over tid." https://tidsskriftet.no/2018/11/kommentar/noen-oppklaringer-om-langtidseffekter-av-antipsykotika

  • Walter Keim 20.11.2018 08.10.41

    Da mesteparten blir dårligere i løpet av 18 måneder er det en fordel å finne ut hvem som profitterer og har nytte av antipsykotika: Det viser seg at regelen at 20% ikke responderer på antipsykotika er ikke evidensbasert. Det er flere dvs. 2/3 del for grensen <50% symptom reduksjon og 19,8 % som reagerer mer eller mindre negativ, dvs. <0% symptomreduksjon. (Samara, Leucht et al. 2018. How Many Patients With Schizophrenia Do Not Respond to Antipsychotic Drugs in the Short Term? An Analysis From Randomized Controlled Trials.) Levine et al 2012 undersøkte forløp av behandlingsreaksjoner for Clinical Antipsychotic Trials of Intervention Effectiveness (CATIE). «Trajectory analysis of the entire sample identified that 18.9% of participants belonged to a group of responders. This figure increased to 31.5% for completers, and fell to 14.5% for dropouts.» For 23,7% av dem som fullførte forverret symptomer seg. http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html#mesteparten

  • Walter Keim 20.11.2018 08.06.50

    Forskningsbasert bruk av antipsykotika: Ifølge Nasjonale retningslinjer tilbys alle med diagnose psykose medisinering med nevroleptika. Nesten alle blir medisinert (TIPS medisinerte alle, Svedberg et al. 2001 93%, Waterreus et al., 2012 90%). «A Guide to Minimal Use of Neuroleptics: Why and How by Volkmar Aderhold, MD and Peter Stastny, MD, June 2015» gir en oversikt og begrunnelse for for lavere doser av nevroleptika for færre pasienter over kortere tid. «Etter min oppfatning brukes det i dag for mye antipsykotika» skriver formann i Norsk psykiatrisk forening Ulrik Fredrik Malt i Dagens medisin 5.8.16. I "Brain changes through neuroleptics and therapeutic consequences" ser Volkmar Aderhold på forandringer i hjernen og mulige negative konsekvensene for behandlingen. "Antipsychotics should be used more selectively, for shorter durations and with lowest possible effective dose." (Weinmann et al. 2010). http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html#bruk

  • Walter Keim 30.10.2018 12.47.35

    Her er rapporten som fagfellene har underkjent og innvendingene som FHI har hatt tålmodighet å diskutere i mer enn 5 måneder: http://wkeim.bplaced.net/files/FHI-langtidsmedisinering-rapport-innvendinger.pdf Den er tilgjengelig gjennom innsyn ifølge offentlighetsloven.

  • Walter Keim 30.10.2018 12.42.34

    Bare et mindretall av pasienter oppnår symptomlette i begynnelsen og beskyttelse mot tilbakefall i de første 2 årene med hjelp av nevroleptika. For høye doser nevroleptika til for mange pasienter over for lang tid fører til katastrofal dårlige behandlingsresultater angående recovery, uføretrygd/sykdom og kronisk sykdom. Et paradigmeskifte til lavere doser for færre pasienter over kortere tid med f. eks. Open dialogue firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel. Fylkeslegen og domstolene legitimerer en endringsresistent, kunnskapsresistent vrangforestilling "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017). Åpner medikamentfritt behandlingstilbud på sikt et paradigmeskifte som realiserer recovery slik at schizofreni per år reduseres til en tiendedel, sykdom/uføretrygd: http://wkeim.bplaced.net/files/SOM-undersoekelser3.htm

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!