En fremtid for hiv-legemidler?

Kronikk: Reinhardt Flø, infeksjonslege, Ph.D. og medisinsk rådgiver i GSK
Line Storesund Rondan, cand.pharm. og leder for Avdeling for samfunnskontakt og helseøkonomi i GSK

FOR FØRSTE GANG er det gjennomført anbud på hiv-legemidler i Norge. Vinneren er et eldre virkestoff som i dag brukes av få pasienter, og det oppfordres til bytte av behandling selv hos velregulerte hiv-pasienter. HivNorge og Norsk forening for infeksjonsmedisin har uttrykt sine bekymringer. Som én av de største globale utviklere av moderne hiv-legemidler og deltaker i anbudet, ønsker vi også å ha en stemme i denne diskusjonen.

Tidligere har hiv-positive fått det legemiddelet som var best egnet for den enkelte. Slik har moderne behandling gitt hiv-pasienter et tilnærmet normalt liv med smittefrihet og vesentlig mindre bivirkninger. For behandling som skal tas hver eneste dag resten av livet, har dette vesentlig betydning. Anbudet truer denne situasjonen, både ved at valg av behandling begrenses – og at det legges opp til bytte til anbudsvinner etter hver anbudsrunde, i verste fall årlig.

ULIKE KRAV. Flere av legemidlene i anbudet har dokumenterte forskjeller i effekt, bivirkninger, interaksjoner, antall tabletter – og i risiko for resistensutvikling. Forskjellene er betydningsfulle for både pasienter og samfunn, men ble ikke tillagt vekt i et anbud der pris alene var avgjørende. Alle legemiddelkombinasjonene ble definert å være «likeverdige» – og vi savner en åpenhet om denne vurderingen. For oss i industrien er det svært krevende å dokumentere «likeverdighet». Det synes ikke å være de samme kravene for myndighetene.

Vi mener det er kritikkverdig at vesentlige forskjeller mellom legemidlene neglisjeres i en anbudsprosess. Hvis dette er fremtiden; hvor ligger da motivasjonen til å utvikle nye legemidler som kan hjelpe personer som lever med hiv til en enklere og tryggere behandling?

IKKE BÆREKRAFTIG. Utviklingsarbeidet før et nytt legemiddel kan tas i bruk krever store ressurser. Innovasjonen skjer trinnvis, og moderne hiv-behandling er et godt eksempel på at trinnvis utvikling gir store forbedringer over tid. I en utvikling som drives av slike, og ofte mindre forskjeller mellom nye og eldre legemidler, må forskjellene vektlegges.

I Norge er det krav om at legemiddelkostnadene skal stå i et rimelig forhold til den helsemessige gevinsten. Dette utgangspunktet er allmenngyldig og klokt – knappe ressurser skal brukes fornuftig. Det skjer et betydelig prisfall når en behandling mister patent og får generisk konkurranse. Denne konkurransen på virkestoffnivå er uproblematisk og en del av kontrakten mellom industri og samfunn.

IKKE BÆREKRAFTIG. Situasjonen er annerledes når eldre legemidler sammenlignes med nyutviklede og bedre legemidler i en anbudskonkurranse der kun pris vektlegges. For fremtidige nye hiv-legemidler vil det også kreves godkjenning i Beslutningsforum, der priser på anbudsproduktene er sammenligningsgrunnlaget. Vi mener at et slikt dominerende prisfokus ikke er bærekraftig: Det er til hinder for innovasjon og tjener verken pasienter eller samfunn i det lange løp.

Anbudet bryter med viktige føringer i prioriteringsmeldingen. For det første sier prioriteringsmeldingen at nytte, og ikke bare kostnad, skal ligge til grunn for prioritering. For det andre presiseres det at valg av behandling og finansiering ikke skal påvirke smitte og resistensutvikling negativt. Anbudet er heller ikke i samsvar med regjeringserklæringen, som ber om at det tas hensyn til innovasjon i innkjøpsprosesser.

BESPARELSER? Vi forstår ønsket om kostnadsbesparelser. I anbudet har vi i GSK gitt rabatter på våre produkter som vil redusere utgiftene til hiv-legemidler – og dette uten at et eneste legemiddelbytte kreves. Vi tror imidlertid det ville ha vært mer hensiktsmessig å bruke andre virkemidler enn anbud for å oppnå besparelser på budsjettet for hiv-legemidler.

Kostnadene for helseforetakene ved økt pasientoppfølging etter legemiddelbytte og administrativ oppfølging av anbudet er ikke vurdert. Etter vår mening må besparelser på legemiddelbudsjettet ses i sammenheng med konsekvenser og kostnader for både personer som lever med hiv, for helseforetak og for samfunn. Vi savner denne totalvurderingen.

Det er viktig at tilgang til nye og moderne hiv-legemidler opprettholdes også for fremtiden: Det endelige målet er en kur.

Interessekonflikt/disclaimer: Legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline (GSK) representerer ViiV i Norge. ViiV er et resultat av at hiv-ekspertisen i GSK, Pfizer og Shionogi slo seg sammen og skilte ut forskning og utvikling av hiv-legemidler i et eget firma.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2018