Mange ulemper med dobbel turnustjeneste

Innlegg: Hanna Flood, president i ANSA – Association of Norwegian Students Abroad

26. SEPTEMBER leste vi i Dagens Medisin om norske medisinstudenter i Danmark som blir pålagt å ta turnus i studielandet sitt ved endt studium før de får lov til å søke seg inn på en lege i spesialisering1-stilling (LIS1-stilling). Norsk medisinstudentforening (Nmf) sier det er naturlig at overgangsordningen fra 2012 blir avviklet.

Vi i ANSA mener på vår side at en slik overgangsordning i seg selv ikke burde være nødvendig.

MANGE LIKHETSTREKK. La oss først se på fakta. Medisinstudiet er harmonisert i hele EU og EØS, noe som gjør det til et av de mest homogene studiene i Europa. Det er veldig mange likhetstrekk mellom den norske og den danske medisinutdanningen. I begge tilfeller sitter man igjen med en cand.med.-grad og man har opparbeidet seg 360 ECTS-poeng.

Og hvis man fullfører graden innen 1. januar 2019, blir man ansett som kompetent nok til å søke seg inn på en LiS1-stilling i Norge.

MISTER MULIGHET. Selv om verken medisinstudiet i Norge eller Danmark blir endret drastisk fra og med 1. januar 2019, mister likevel medisinstudenter i Danmark retten til å søke seg inn på en LiS1-stilling.

Det er også viktig å påpeke at det aldri har vært studentenes intensjon å stå over LiS1, men forståelig nok ønsker de muligheten til å søke seg inn på LiS1-stillinger på lik linje som medisinstudenter i Norge og andre europeiske land som ikke er rammet av denne ordningen. En dobbel turnusordning vil ha mange negative konsekvenser. Studentene vil få en unaturlig forsinkelse i opparbeidingen av ansiennitet, bli forsinket i pensjonssparingen og få et avbrudd i den naturlige progresjonen samt i ansettelsesforholdet hos arbeidsgiver i den perioden man tar turnus i utlandet – ettersom svært mange arbeider i norsk helsevesen underveis i medisinstudiet. Dersom de av økonomiske og familiære grunner ikke har mulighet til å gjennomføre turnus i studielandet, har de ingen rett til arbeid i Norge.

TRYKKET ØKER. Et annet problem er presset, og mangelen, på LiS1-stillinger. En oppfatning er at det vil lette trykket dersom studentene må gjennomføre turnus i utlandet, noe som er feil. Det vil fortsatt være like mange som skal gjennom LiS-løpet, og en dobbel turnusordning kan forbedre situasjonen i et par år.

Etter endt turnustjeneste i Danmark (KBU) vil legene som er utdannet i Danmark, stille med ett år betalt arbeidserfaring mer en nyutdannede leger i Norge, noe som øker trykket på LIS-stillingene for studenter i Norge enda mer.

FORPLIKTELSE. Kilden til dette problemet er at man i Danmark ikke får det ekvivalente av norsk autorisasjon før etter endt KBU. Dette var det samme i Norge før 2013, da Norge flyttet autorisasjonstidspunktet sitt til etter fullført cand.med.-grad.

Etter EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv har man krav på autorisasjon i alle EU- og EØS-land dersom man har autorisasjon i sitt eget, men direktivet er ikke noe som skal være et hinder. Direktivet er noe som skal forplikte Norge til å anerkjenne utenlandsk arbeidskraft, og dersom kompetansen anses som lik, bør dette også tas i betraktning.

TAP AV ARBEIDSKRAFT? En reell konsekvens av ikke å åpne for ansøkning til LIS1-stillinger etter fullført cand.med.-grad, kan være at de ferdigutdannede legene blir boende i landet de er utdannet i. I likhet med LIS1 er KBU første del av videreutdanningen som lege, og dersom man ønsker å bli fastlege i Danmark, får man KBU avskrevet på spesialiseringen sin. Da vil Norge ha tapt dyrebar arbeidskraft, og i tillegg ha finansiert en utdanning som ikke kan brukes i Norge.

ANSA mener det er lagt opp til en ordning der norske studenter i utlandet kommer dårligere ut av en likeverdig utdanning, som dem som tar medisingraden sin i Norge. Det er ikke holdbart, og dette bør reverseres slik at studentenes faktiske kompetanse kan tas i bruk så raskt som mulig. Dette må skje i takt med en styrket finansiering av LIS1-stillinger.

Ingen oppgitte interessekonflikter