Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Helseminister Bent Høie (H) drøftet IT-trøbbel med den danske helseministeren Ellen Trane Nørby nylig.

Helseminister Bent Høie (H) drøftet IT-trøbbel med den danske helseministeren Ellen Trane Nørby nylig. Foto: Flemming Leitop/Arkiv

Høie tok opp norsk IT-bekymring med dansk helseminister

Helse Midt-Norge skal innføre nytt IT-system – fra samme leverandør som den kritiserte danske Sundhedsplatformen.

Annons:

Saken er oppdatert onsdag 3/10 kl 19:21, se nederst i saken.

KØBENHAVN (Dagens Medisin): Helseminister Bent Høie (H) diskuterte innføringen av Helseplattformen i Helse Midt-Norge med den danske helseministeren, Ellen Trane Nørby (V), under sitt besøk i den danske hovedstaden nylig.

Den samme leverandøren skal levere systemet som skal tas i bruk i Helse Midt-Norge, som nå er i sluttforhandlinger med selskapet. Dette var for øvrig det eneste selskapet som sto igjen etter at et annet selskap trakk seg.

Kritikk
Måten systemet er implementert på i Danmark, har vært gjenstand for massiv kritikk i to år. Den danske Rigsrevisionens rapport før sommeren var knusende: «Uprofesjonell og kritikkverdig», het det i rapporten.

“Det er veldig høy risiko knyttet til å overselge nye løsninger som løsningen på alle problemer”

- Helseminister Bent Høie

Helseplattformen skal, som den første i Norge, være en felles IT-løsning for kommune- og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister.

Sundhedsplatformen, levert av Epic, kostet 2,8 milliarder danske kroner og skulle erstatte nær 30 IT-systemer ved samtlige sykehus i to danske regioner. I mars karakteriserte den danske helseministeren problemene som påføres helsevesenet på grunn av systemet, som uholdbare.

Drøftet problemene
Under møtet med Sundhedsplatformens representanter i København nylig, der også Dagens Medisin var tilstede, bekreftet Høie at han hadde tatt opp de danske IT-problemene med Trane Nørby under samme besøk. På spørsmål om han er bekymret for hvordan Helse Midt skal håndtere det hele, svarer Høie:

– Det er på bakgrunn av erfaringene i Danmark at jeg valgte å ta dette besøket, og det var derfor jeg ville at representanter fra Helse Midt-Norge skulle bli med: Jeg vet at de har hatt god kontakt med Danmark før også.

Vil lære av feilene

– Stoler du på at de ikke gjør de samme feilene som Danmark har gjort?

– Ja, jeg stoler i alle fall på at de vil lære av Danmark. Det betyr ikke at jeg ikke tror at det blir utfordringer i Helse Midt også. En viktig lærdom å ta med, er å ha en realistisk kommunikasjon på hvor krevende dette faktisk er.

– Og så må vi være ærlige på at enkelte klinikere ute i praksis vil oppleve at det de får, ikke nødvendigvis er bedre enn det de har, som en opplevelse i utgangspunktet. Erfaringen herfra er at man ser at dette henger bedre sammen rundt pasienten og likevel er en forbedring. Det er veldig høy risiko knyttet til å overselge nye løsninger som løsningen på alle problemer. Det er farlig, sier Høie til Dagens Medisin.

Helse Midt: – Har fulgt med

Programdirektør for Helseplattformen i Helse Midt-Norge, Torbjørg Vanvik, forteller at de helt tilbake i 2014, da Danmark hadde signert kontrakten for sin plattform, har hatt kontakt med danskene.

– Men vi har måttet forholde oss veldig nøytrale fordi vi har vært i dialog med fire ulike leverandører. Når vi nå skal ferdigstille vår anskaffelse med samme leverandør som i Danmark, er det naturlig at vi i sterkere grad fulgte med på Sundhedsplatformen, sier hun, og legger til at de har besøkt og fulgt med på flere ulike lignende prosjekt i inn- og utland.

– Nå fikk vi høre om hvordan Sundhedsplatformen driver forbedringer i systemet og får på plass funksjonalitet som de ikke har hatt.

Vanvik mener at informasjonen i mediene gir et annet inntrykk av hvordan Sundhedsplatformen er blitt mottatt enn om man snakker med folk «på innsiden», som hun mener gir et mer nyansert bilde:

– Løsningen som innføres i Midt-Norge, vil være en fire år nyere versjon, basert på kravene vi har stilt. De baserer seg på andre ønsker og erfaringer, og skiller seg fra den danske kravspesifikasjonen på flere områder.

Færre legesekretærer
Under innføringen av Sundhedsplatformen ble antallet legesekretærer redusert, og legene overtok notatskriving og dataregistrering samt bestilling av medisiner, undersøkelser og prøver.

Dette har, ifølge professor Jørgen P. Bansler ved Københavns Universitet og ekspert på offentlige IT-systemer, resultert i at legene bruker langt mer tid foran skjermen og har mindre tid til pasientene. Nettopp dette er en bekymring som også Høie trakk frem under møtet med Sundhedsplatformen.

Les mer: Kritikken hagler i Danmark

Vanvik hevder dette ikke vil skje i Norge:

– Noe av bekymringen kom etter min mening fordi danskene innførte systemet med talegjenkjenning samtidig, der sekretærene tidligere hadde skrevet inn legediktatene: Man tok ut de sekretærene som tidligere gjorde dette, samtidig som de etablerte Sundhedsplatformen. Dette skapte problemer. Vi har ingen planer om å redusere tilgangen på administrativt støttepersonell tilknyttet innføring av helseplattformen, understreker hun.

Mer rapportering?
– I Danmark var det også mye kritikk for økt omfang av rapportering. Hvordan skal dere gardere dere mot at dette ikke skjer?

– Forutsatt at kontrakt blir signert, vil Epic bli den nye midtnorske løsningen for helsetjenesten. Vi vil lage føringer som skal henges på veggen når tilpasser systemet. Én slik føring kan for eksempel være at legen ikke skal tilføres mer arbeid. Vi skal ha kanskje mellom fem og ti slike føringer for hva vi skal passe på.

– Typisk for slike IT-prosjekter i helsesektoren er at om du har mange lovpålagte rapporteringskrav som ikke ligger i løsningen fra før, men som man utfører i andre verktøy og som man nå overfører til den nye løsningen, er at da vil det nye IT-verktøyet «få skylda». Kanskje er dette oppgaver som ikke har vært så synlige før. Men dette skal vi gjennomgå nøye, sier hun.

«Bytter hjertemuskler – i fart»
– På informasjonsteknologisiden er systemet det viktigste sykehusene har: Vi snakker om å bytte hjertemusklene på sykehusene våre – i fart. Vi jobber grundig med planleggingen og det medisinskfaglige innholdet, og arbeidsprosessene skal defineres av de ulike fagmiljøene. Vi skal jobbe knallhardt for at løsningen skal bli så nært det sluttbrukerne ønsker. Men vi må være forberedt på at utskifting av systemer som har vært i bruk i mange år, og som man kjenner godt, også vil skape frustrasjon og motforestillinger.

 

Kritikken i Danmark fortsetter

Kritikken som kommer frem i danske medier har ikke stilnet.

Nylig meldte Politiken at begge regionene som bruker Sundhedsplatformen i Danmark, Hovedstaden og Sjælland, har fått en strøm av varsler om feil med IT-systemet: Der dreier seg om pasienter som har fått medisin i for store eller små mengder, og at medisinene forsvinner fra pasientens medisinliste ved innleggelse eller utskriving.

Avisen forteller også om fire overleger som rapporterte inn en sak til helsemyndighetene: 11 kreftpasienter hadde fått mangelfull behandling fordi et legemiddel var falt ut av Sundhedsplatformens oversikt da pasientene ble innlagt på sykehus. Den ene av de 11 døde. Sykehusets ledelse kan ikke utelukke at manglende medisinering var medvirkende årsak.

Overlegene som rapporterte inn saken, beskrev til tilsynsmyndighetene at Sundhedsplatformen var det største sikkerhetsmessige problemet som helsevesenet hadde stått overfor på flere år, ifølge Politiken (krever innlogging).

Den danske IT-avisen version2.dk forteller at den planlagte integreringen av et nytt nasjonalt register over pasienter behandlet ved danske sykehus, i Sundhedsplatformen, overskrider budsjettet med flere millioner. Prosjektet tok lengre tid enn planlagt, og for Region Hovedstaden blir regningen på 112 millioner danske kroner, mot planlagte 97 millioner.

Start i 2021

Helseplattformen i Helse Midt-Norge er nå i dialog som skal gi Epic grunnlag for å lage prøvetilbud, og deretter et endelig tilbud, som igjen vil føre til kontraktsignering første kvartal 2019. Det anslås at det første helseforetaket og kommunene vil begynne å bruke systemet høsten 2021.

Tidligere har en talsperson for Epic uttalt til Dagens Medisin at dette er det de vil si før anbudskonkurransen er avsluttet:

– Vi tror Helseplattformen er i en god posisjon for å nyttiggjøre seg de beste erfaringene fra dem som bruker systemet i dag, i tillegg til de danske erfaringene.

 

– Feil om talegjenkjenning

Salgsdirektør Jacques Svarverud i Max Manus AS, som er det eneste selskapet som leverer talegjekjenning i Norden, sier Helseplattformens Torbjørg Vanvik tar feil når hun sier at Region Hovedstaden innførte talegjenkjenning samtidig som Sundhedsplatformen ble innført.

Til Dagens Medisin opplyser Svarverud at Region Hovedstaden ikke hadde talegjenkjenning før innføring av Epic, og at regionen ennå ikke har innført talegjenkjenning som del av Epic.

Torbjørg Vanvik, som er leder for Helseplattformen, presiserer i ettertid at hun har misforstått tidspunktet for innføring av talegjenkjenning i Hovedstadsregionen og at dette er en prosess man har startet nå. Det som er riktig, er at danskene fjernet den daværende ordningen med diktering og samtidig fjernet et stort antall støttepersonell idet Sundhedsplatformen ble innført.

– Mitt poeng var å gi et eksempel på at det danske innføringsprosjektet gjennomførte flere store endringer på én gang, og at vi ikke planlegger for tilsvarende endringer samtidig med Helseplattformen, sier Vanvik til Dagens Medisin.

Kommentarer

  • Mikkel 19.10.2018 16.46.36

    2. Hvilke kriterier for klinisk brug, skal være opfyldt for at Helseplatformen(HP) kan tages i brug. - Det er rigtig at den blev implementeret til tiden, men SP fungerede ikke. og den er stadig et kludetæppe af fejl. 3. Hvilke personhenførbare data har EPIC adgang til ? Der kan stilles mange flere kritiske spørgsmål, og jeg kan kun opfodre dagens medicin.no til at kontakte FB gruppen Sundhedsplatformen? nej, tak. eller Steen Oyre dens administrator. Der kan gives masser af konkrete eksempler på problemerne. Er der gode ting ved SP, ja bestemt. Men de gør det på ingen måde op for alle de ulemper der er.

  • mikkel 19.10.2018 16.35.26

    Det siger jo alt at programdirektøren for helseplatformen, Torbjørg Vanvik, tror at problemerne skyldes at talegenkendelse blev innført samtidig. Skulle de ikke have sat sig ind i hvad problemet var med implementering? Men som almindelig bruger er vi vant til at ledelses niveauet ved forsvindende lidt om hvad SP faktisk er eller virker. Implementering og efterfølgende politisk og ledelesmæssigt spin, i region sjælland og hovedstaden nærmer sig efterhånden øst/sydeuropæiske tilstande, hvad angår mistanke til aftalt spil og/eller korruption. Man kan kun frygte at det samme vil ske i Norge. Indtil videre følger den umiddelbart samme manuskript, som i danmark. Jeg ønsker på ingen måde at Norge skal stå i samme ulykkelige situation som vi i dag befinder os I. Derfor et par opfordringer til offentligheden. 1. Fuldstændig transparens og indsigt i kontraktforhold. Dette gælder såvel EPIC, som den ledelse der står for implementeringen. Hvilke bonus og lønforhold har de?

  • Anders Jensen 16.10.2018 20.16.36

    Det er helt spinnvilt å tro at det skal være mulig å anskaffe et system av denne kompleksiteten. Dette må bygges over tid sammen med brukeren, og de mest sentrale utviklere og arkitekter må sitte på kunde siden. Kan bare håpe at dette prosjektet blir stanset så tidlig som mulig.

  • Flemming Sylvest Pedersen 14.10.2018 20.59.31

    I artiklen fokuceres på de problemer der var ved den måde, systemet blev implementeret på. Men det er overhovedet ikke problemet. Problemet er, at man valgte at implementere et system, som er skræddersyet til amerikanske betalingshospitaler. Systemet er først og fremmest et faktureringssystem, som kan sende regningen for alle de ting man gør for patienten, til patientens forsikringsselskab, Og samtidig dokumentere alt det som lægen har gjort, så han ikke risikerer at få et sagsanlæg, hvis patienten, på trods af hans store indsats, tager skade eller dør efter hospitalsopholdet. Holde ryggen fri, det er hvad det drejer sig om.

  • Daddy Daddy 12.10.2018 13.43.22

    Det er derfor du bør gjøre forretninger online (spesielt siden det er enkelt https://www.logaster.com/no/ ). Fordi da vil det være mange mindre problemer.

  • Jacob Rosenberg 12.10.2018 11.24.16

    Valg af Epic er den største IT katastrofe nogensinde i Danmark. Arbejdsmiljøet er dårligt. Vi er mange, der er svært bekymrede for patienterne, personalet og ikke mindst økonomien. Driftsomkostningerne er enorme: https://www.denoffentlige.dk/hvordan-kan-vi-afvikle-sundhedsplatformen

  • Kasper B Eckert 12.10.2018 08.47.52

    Dette system vil resultere i produktionsnedgang, lægemangel og stort økonomisk spild. Tal med overlægeforeningen og yngre læger i danmark før i inkøber dette system. Mvh Kasper, Læge, Danmark.

  • Thomas Birk Kristiansen 10.10.2018 22.08.57

    Det bliver ikke let at omgøre EPIC til Norsk. Tag Nationalisering seriøst. https://sundit.dk/docs/20181002_ESObs_Nationalisering.pdf

  • Flemming Sylvest Pedersen 10.10.2018 22.08.26

    I artiklen nævnes de 30 systemer, som Sundhedsplatformen/Epic skulle erstatte. Jeg vil gerne vide, hvem som har fortalt jer om de 30 systemer, og hvilke systemer det drejer sig om. De 30 systemer er en myte, som også florerer i Danmark, men ingen ved hva det er for systemer.

  • Sykehuslege 03.10.2018 15.28.29

    At ikt systemer for helsevesenet kan kjøpes som hyllevare fra Usa, virker mildt sagt utrolig. Det amerikanske helsevesenet oppererer under helt andre økonomiske og juridiske rammer enn det Norske. Det virker fåfengt å tro at Epic på en god måte kan løse oppgavene det er ment for i Norge. Vår måte og dokumetere og hente ut informasjon fra ikt systemene er uansett foreldet. Data dumpes ukritisk inn i den kronologisk pasientournalen. Viktig informasjon drukner i denne stort sett usorterte datamengden. Jeg tror vi ikke kommer utenom bruk av kunstig intelligens for å hjelpe oss å sortere og presentere data må en måte som mennesker kan forstå, gitt de rammene vi har med tanke på for eksempel tid per pasient. Det rådende paradigme til helsebyråkratiet er at mere data alltid er bedre, fordi de plasserer ansvaret hos klinikeren. Min spådom er at helsetilsynet oftere og oftere se at klinikere gjør feil som kunne vært unngåt dersom de var kjent med opplysninger som faktisk ligger i journalen.

  • Lege 03.10.2018 10.43.50

    Høres ut som et gigantisk risikoprosjekt der helse midt vil ha et dinosaursystem som favner alt.

Nyheter fra startsiden

DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!