Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Behov for en saklig fagdiskusjon

Det er på høy tid å ta Stortingets beslutning inn over seg, legge andre interesser til side – og sette pasienten i sentrum for utviklingen av en god fremtidig tanntjeneste.

Annons:
Hilde Vogt Toven

Kronikk: Hilde Vogt Toven, direktør i Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ)
Per David Clee Søhoel, styreleder i TkØ og direktør for tannhelsetjenesten i Østfold fylkeskommune

I 1998 VEDTOK Stortinget utredning og etablering av de regionale odontologiske kompetansesentrene (ROK). Fremdeles uttrykkes skepsis til sentrene, deres funksjoner, «konkurransefortrinn», oppdrag og lokalisering. Hva bygger dette på?

Bakgrunnen for å etablere ROK, var at offentlige tannhelsetjenester til eldre og pleietrengende, langtidssyke og psykiatriske pasienter var mangelfull. Dessuten var det et stort behov for kunnskapsutvikling og forskning tilknyttet tannhelsetjenester. Man ønsket å gi tannhelsetjenesten et kompetanseløft gjennom mer praksisnær forskning og fagutvikling. I tillegg skulle etableringen styrke det fylkeskommunale ansvaret for tilgjengelige spesialisttannhelsetjenester.

UNIKT TILBUD. ROK-ene tilbyr i dag tverrfaglige spesialisttannhelsetjenester og helhetlige behandlingsopplegg, hvor all ekspertise er samlet ett sted i offentlig regi. Tilbudet er unikt, og det fins ikke tilsvarende ved universitet eller andre offentlige tannklinikker. Det er i dag syv odontologiske spesialiteter i Norge.

Tilgjengelighet til spesialisttjenester betyr ikke at tjenesten kan tilbys ved alle tettsteder i Norge. Dette vil ikke være samfunnsøkonomisk eller faglig forsvarlig ettersom tjenesten krever et visst pasientgrunnlag. Det betyr at noen pasienter må reise et stykke, tilsvarende som ved andre spesialiserte helsetjenester. Et tett samarbeid mellom spesialisttanntjenesten og primærtanntjenesten gir mulighet for at pasienten kan følges opp tettere ved sin lokale tannklinikk.

Per David Clee Søhoel

KOMPETANSELØFT. ROK-ene tilbyr tannhelsepersonell råd og veiledning, hospitering, tverrfaglig behandlingsveiledning – og mulighet til å delta i behandling av henvist pasient. I tillegg arrangerer sentrene både praktiske og teoretiske kurs, utvikler e-læringskurs og bidrar med faglige presentasjoner for tannhelsetjenesten.

Dette kommer pasienten til gode.

KUNNSKAPSUTVIKLING. En kartlegging i 2014 viste at odontologi er et forskningssvakt område.

Kompetansesentrene arbeider med praksisnære kliniske forskningsprosjekter. Det innebærer involvering av tjenesten både som premissleverandør, deltaker i gjennomføring og som en viktig aktør for implementering av forskningsresultater i tjenesten. Dette gir økt kompetanse, som igjen fremmer systematisk og kunnskapsbasert praksis.

I helsetjenesten finnes en lang rekke kompetansesentre som bidrar med forskning og fagutvikling. Det er derfor underlig at tannhelsetjenesten ikke skulle trenge tilsvarende.

FREMTIDEN. Spesialistutdanning foregår i dag ved de odontologiske utdanningsstedene, i Oslo, Bergen og delvis i Tromsø. Helsemyndighetene ønsker en annen organisering i fremtiden, gjennom en integrert samarbeidsmodell mellom kompetansesentrene og universitetene, slik Sverige i stor grad har.

Hvordan en fremtidig spesialistutdanning skal organiseres, er foreløpig ikke gitt. Omfanget og bredden i pasientbehandlingen ved ROK-ene øker, samtidig som sentrene har flerfaglige miljøer innenfor klinikk og forskning. Dette gjør kompetansesentrene godt egnet til å bidra i spesialistutdanningen.

KONKURRANSEN. Kompetansesentrene er forankret i fylkeskommunene, og lønn og arbeidsvilkår følger det som gjelder der. At dette bidrar til konkurranse og eventuelt «trekker kompetansen» fra universitetene, må universitetene selv ta ansvar for.

Det er likevel en kjensgjerning at lønnsforskjeller og konkurranse er langt større mellom privat og offentlig tjeneste enn mellom kompetansesentre og universitet.

PRIORITERINGER. Stortinget har siden 2003 bevilget fra ti millioner kroner til 98 millioner årlig til de nå seks regionale odontologiske kompetansesentrene. Midlene har gått til etablering, forskning, utvikling og kompetansehevende tiltak, mens spesialistbehandlingen dekkes av fylkeskommunenes rammetildeling (lovpålagt oppgave), Helfo-refusjon eller av pasientens egenbetaling.

Resultatet av myndighetenes prioriteringer har bidratt til etablering av de seks ROK-ene, som gir et bredt tverrfaglig behandlingstilbud, driver praksisnære forskningsprosjekter og jobber tett med den offentlige tannhelsetjenesten om kompetanseheving og kunnskapsgenerering. Alt dette gjør at pasientene får bedre tannhelsetjenester, helt i tråd med Stortingets intensjon ved etableringen.

MER SAKLIGHET. Er skepsisen til ROK-ene egentlig frykt for omfordeling av midler? Et ønske om at man ikke vil ha innblanding i dagens ordninger? Frykt for økt konkurranse med et privat tannlegemarked?

Det kan være ulike grunner, men i diskusjonen er det viktig med faglighet og at man baserer seg på fakta. Det er på høy tid at man tar inn over seg Stortingets beslutning, legger til side andre interesser og setter pasienten i sentrum for utvikling av en god fremtidig tanntjeneste.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2018

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!