Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
BEKYMRET: – Vi er bekymret over at klinikere i økende grad tolker anbefalinger i retningslinjer mer som pålegg eller krav enn som råd og innspill som skal brukes med flere andre hjelpemidler i klinikken, sier UiO-professor Michael Bretthauer. Arkivfoto

– Det er ille når klinikere ikke vil delta i forskning fordi de ikke vil fravike retningslinjene

Når leger tolker anbefalinger i retningslinjer som krav eller pålegg, kan det hindre forskning og i ytterste konsekvens skade pasientbehandlingen, mener Michael Bretthauer og Mette Kalager.

Publisert: 2018-09-24 — 06.00

«When no guideline recommendation is the best recommendation» er tittelen på kommentaren i the Lancet, publisert 15. september.

ARTIKKELFORFATTER: Mette Kalager, førsteamanuensis og UiO-forsker i forskergruppen Klinisk effektforskning, er sammen med Michael Bretthauer forfatter av kommentarartikkelen i The Lancet. Arkivfoto

Forfatterne er førsteamanuensis Mette Kalager og professor Michael Bretthauer ved Universitetet i Oslo (UiO), begge tilknyttet Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO og forskergruppen Klinisk effektforskning.

Kommentaren kan du lese her (krever betaling/abonnement).

Stiller spørsmål ved etikken
I alle de ulike retningslinjene for oppfølging av personer med polypper i tarmen, vises det, ifølge Kalager og Bretthauer, til at det mangler god evidens for hva som er anbefalt intervall for koloskopi, for eksempel tre år eller fem år.

De to forskerne har likevel opplevd at klinikere har stilt spørsmål ved det etiske knyttet til en studie som skulle se på effekten av lengre intervall mellom oppfølgingene hos denne pasientgruppen – nettopp fordi legene mente det var i strid med gjeldende anbefalinger.

Når retningslinjer blir ansett som så styrende at det ikke er rom for å tenke nytt og initiere forskning, er det grunn til bekymring, mener Kalager og Bretthauer.

Særlig yngre leger som er vokst opp med retningslinjer, er utsatt for feiltolkning.
Michael Bretthauer, UiO-professor og forsker i forskergruppen Klinisk effektforskning

– Spesielt ille blir det når klinikere og sykehus ikke vil delta i ny og viktig forskning fordi man ikke vil fravike retningslinjer, sier Michael Bretthauer til Dagens Medisin.

Svak evidens for anbefalinger
Det er ikke retningslinjene i seg selv som er problemet, men hvordan de brukes, mener UiO-forskerne; Dagens praksis om å utarbeide retningslinjer med klare anbefalinger for klinisk praksis på alle behandlingsområder, kan virke mot sin hensikt.

– Vi er bekymret over at klinikere i økende grad tolker anbefalinger i retningslinjer mer som pålegg eller krav enn som råd og innspill som skal brukes med flere andre hjelpemidler i klinikken. Særlig yngre leger som er vokst opp med retningslinjer, er utsatt for feiltolkning i så måte, poengterer Bretthauer.

Han understreker at mange av anbefalingene i retningslinjer bygger på svak evidens.

– For lite forskning gjør at mange kliniske retningslinjer i dag inkluderer anbefalinger som mangler godt nok kunnskapsgrunnlag av høy kvalitet. Slike anbefalinger er mer å forstå som råd.

Færre anbefalinger
I Lancet-kommentaren skriver Bretthauer og Kalager at anbefalinger som bygger på et svakt evidensgrunnlag bør tas ut av retningslinjer.

Og de norske forskerne bemerker at sterk evidens for anbefalinger snarere er unntaket enn regelen i mange medisinske spesialiteter.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Thomas Kilvær 25.09.2018 08.33.23

    Retningslinjer er farlige om de ikke blir oppdatert - noen kan jo finne på å følge dem!

  • Arne Westgaard 26.09.2018 07.51.01

    God spissformulering. Retningslinjer er farlige om de ikke blir oppdatert, om de er vanskelig tilgjengelig, og om evidensgrunnlaget er for svakt til at anbefalingene burde være normgivende. Mvh Arne Westgaard

  • Kjetil Klungre 24.09.2018 09.02.09

    Eit moment som kan vere medvirkande til at leger vegrer seg for å fråvike retningslinjer er at tilsynsmyndigheter, altså fylkesleger, har uttalt at retningslinjer blir sett på som normgivande og at ein skal dokumentere i journal ei grunngjeving for kvifor ein eventuelt vel å ikkje følge disse. Som fastlege har eg vel ein 5-6000 sider med retningslinjer å forholde meg til (ved siste opptelling). Det seier seg sjølv at det er ei umogleg oppgåve og heile systemet er modent for endring. Leger i primær- og sekundærtenesta kan med fordel bli trygga på at dei kan sjå vekk frå retningslinjene, spesielt i dei tilfeller der utdaterte retningslinjer bryt med det som er god fagleg praksis.

  • Arnulf Heimdal 24.09.2018 12.29.19

    Godt poeng. De nye og svært dårlig begrunnede retningslinjer for svangerskapskontroller er et naturlig sted å begynne. Da slipper kvinnene også å bli sykeliggjort uten grunn.

  • Bjarne 24.09.2018 14.19.50

    Bare av nysgjerrighet. Hva er det som er galt i de nye retningslinjene for svangerskapsomsorg?

  • Dr. Per Sille 24.09.2018 17.57.02

    @Bjarne: Kriteriene for hvem so skal testes for svangerskapsdiabetes f.eks.

  • Arnulf Heimdal 24.09.2018 14.47.32

    Til Bjarne; Dette har vært debattert i Tidsskriftet, se f.eks disse: https://tidsskriftet.no/2018/05/kommentar/svangerskapsomsorgen-ma-vaere-kunnskapsbasert https://tidsskriftet.no/2018/06/kommentar/b-backe-svarer

  • Bjarne 24.09.2018 20.16.49

    Arnulf Heimdal: Takk!

Nyheter fra startsiden

OMRÅDEGJENNOMGANG AV LEGEMIDLER PÅ BLÅRESEPT

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!